Magma topp logo Til forsiden Econa

Mona C. Mathisen er siviløkonom fra Bodø og redaktør i nettavisen nord.no. nord.no dekker næringslivsnyheter fra Nord-Norge og er abonnementsbasert. Mathisen har bakgrunn fra medier, bank og offentlig sektor.

Rå maktkamp ga fusjonsforlis

Nord-Norges Dampskipsselskap skulle sjøsettes i juni i år. Selskapet skulle bli juvelen i nordnorsk næringsliv, med 6,5 milliarder kroner i omsetning og 3500 ansatte. Men fusjonen mellom Troms Fylkes Dampskipsselskap (TFDS) og Ofotens og Vesterålens Dampskipsselskap (OVDS) havarerte i et sjøslag av verbale skyllebøtter, rå maktkamp og en god nordnorsk lokaliseringsstrid.

figur

Tor Lægreid, adm. direktør i TFDS

Tor Strand, adm. direktør, tidligere styreformann i OVDS

Elleve hurtigruteskip og ca. 80 andre fartøy, pluss kontrollen over Norges største transportselskap Nor-Cargo, skulle sette Nord-Norge på kartet nasjonalt en gang for alle. OVDS med sitt hovedsete i Narvik og TFDS med sitt hovedsete i Tromsø skulle samle sine krefter i et nytt selskap til glede for ansatte, landsdelen og aksjonærer. Først fusjon, så Oslo Børs var visjonen. Men visjonen skulle raskt bli erstattet med et realt bikkjeslagsmål for «åpen mikrofon».

ALT VEL

Forarbeidet til fusjonsforsøket startet allerede våren 2001. I løpet av høsten ble fusjonsavtalen fremforhandlet. De to daværende direktørene i styret, Tor Lægreid fra TFDS, Jan Skaar, som var avtroppende direktør for OVDS, og blant annet styreformennene i de to selskapene var de sentrale aktørene i forhandlingsrunden. Narvik-advokaten Tor Strand satt som styreformann i OVDS. Begge selskapene skulle ha like mange representanter i NNDS-styret, men styreformannen og dobbeltstemmen skulle OVDS og nokså åpenbart Tor Strand ha. Tor Lægreid på sin side sikret seg at han skulle være styreformann i samtlige datterselskap i transportgiganten NNDS. Bytteforholdet ble satt til 1 til 1 for de to selskapene. Forretningsadressen skulle være Narvik. Selskapene var også blitt enig om hvor de respektive datterselskapene skulle ha sitt sete. Hurtigruten, reiseliv pluss spesialskip skulle administreres og styres fra Tromsø. Lokal transport og gods, herunder storkonsernet Nord-Cargo, skulle til Narvik. Så langt var alt vel. Datoen er desember 2001.

TO BYER

I Narvik har skepsisen rundt fusjonen vært massiv i oppløpet før fusjonsavtalen kommer i boks. Tor Strand er imidlertid blant de sterkeste pådriverne i «malmbyen» for å få til fusjonen. Fusjonen er viktig for Narvik. Byen har mistet 800 arbeidsplasser på ti år. I samme periode har Tromsø vokst i kraft av sin egen tyngde. I Narvik er man svært fornøyd med fusjonsdokumentet. Her har man fått både hovedkontoret og styringen med hele selskapet -- gjennom styreformannens dobbeltstemme. Bytteforholdet er heller ikke å kimse av. Også i Tromsø er man tilsynelatende fornøyd, enn så lenge ...

OPPRØR

Men i TFDS-miljøet knurres det. Fusjonen blir til slutt banket igjennom med et knepent flertall i TFDS-styret, fire mot tre stemmer. Det er privataksjonærene i styret som misliker både bytteforholdet og deler av fusjonsavtalen. Due diligence-rapporten som er utarbeidet, viser et bytteforhold i disfavør av TFDS på nær 200 millioner. To tunge og toneangivende aksjonærer, både SpareBank 1 Nord-Norge og Mack-konsernet, har imidlertid aksjer i begge selskapene. Fusjonen skal vedtas på generalforsamlingene i begge selskapene 8. mars. I oppløpet før generalforsamlingen i Tromsø begynner enkelte aksjonærer å bråke. Tunge aksjonærer i TFDS fra Stavanger, som samlet hadde 24 prosent av aksjepostene, setter seg helt på bakbeina. SpareBank 1 Nord-Norge sto som formidler, og aksjer for 224 millioner skiftet eier til en kurs av 180 kroner. «Normal» aksjekurs var 165.

VENNLIGSINNET KJØP

Aksjene ble videresolgt til vennligsinnede Tromsø-aksjonærer, som var positive til fusjonen. Storaksjonær i TFDS, Troms fylkeskommune, solgte før generalforsamlingen en større aksjepost til et annet Tromsø-selskap, Troms Kraft. Årsaken var stemmerettsbegrensninger. Man fryktet bråk. Generalforsamlingen i TFDS ble et sirkus. På grunn av alle transaksjonene i forkant ble møtet avbrutt i en time. De nye aksjonærene måtte møte i en høringskomité og bevitne at kjøpene var reelle. Transaksjonene var så ferske at de ikke var notert i VPS. I OVDS gikk det mer pyntelig for seg. Men begge generalforsamlingene endte med et overveldende flertall for fusjon, i Narvik nær 100 prosent. Etter generalforsamlingen ble ytterligere flere privataksjonærer i TFDS kjøpt ut. Nytt styre ble valgt i TFDS. De private og kritiske aksjonærene er byttet ut.

DE FØRSTE SKUDDENE

Styret i Nord-Norges Dampskipsselskap kan starte jobben. Fusjonen skal være en realitet 5. juni. Selskapene har like mange representanter, men styreformannen har som sagt dobbeltstemme. Det er stille i mediene rundt fusjonsprosessen. Men i mai kommer en artikkel i Dagens Næringsliv med tittelen «Maritim maktkamp i nord», tett etter et styremøte i NNDS. Dagens Næringsliv. Tor Lægreid ble beskyldt for bare å sette inn sine egne folk. Bakom ulmet irritasjonen i OVDS-miljøet over at Tor Lægreid hadde ansatt tidligere statssekretær Roger Ingebrigtsen som informasjonsdirektør i TFDS og tydelig påtenkt ham samme rolle i NNDS. I samme artikkel sto nok en skjult kilde fram og sådde tvil om Lægreids lederegenskaper med henvisning til det store underskuddet i SpareBank 1 Gruppen. I artikkelen het det også: «Avgjørelsen om sjefsansettelsene er utsatt til et styremøte i slutten av mai.»

Hvetebrødsdagene etter generalforsamlingene var allerede over.

STYREFORMANN MED SANS FOR DETALJER

I fusjonsavtalen var det mye som var avklart. Men det skulle vise seg at oppfatningen av hva som sto i avtalen, ikke var omforent. Det uavklarte skulle ikke bli delegert til administrerende direktør i konsernet å avgjøre. Heller ikke ansettelser ble overlatt til Lægreid. TFDS-styret og Tor Lægreid begynte å skjønne at makten satt i styrelederstolen, og at Tor Strand også var villig til å bruke makten.

Ledere både i datterselskap og i staben skulle ansettes. I fusjonsavtalen står det at ansettelsene skulle gjøres ut fra kompetanse og egnethet. Et eksternt konsulentfirma er engasjert. Det viser seg imidlertid at ansatte i TFDS trekker det korteste strået. Og styreformannen er slett ikke innstilt på at ansettelsesprosessen skal overlates til direktøren alene. Strand har både stor sans og kapasitet for detaljer og formaliteter. Han er ikke kjent for bare å trekke opp rammer. Det er opp til styret å avgjøre hva som skal på agendaen, og styret kan behandle de sakene det vil, er Strands praksis. Den sentrale forhandlingsmotparten da fusjonsavtalen ble inngått, Tor Lægreid, er stikk motsatt type. Han er visjonær, og det er de store linjene som teller. Lægreid har sin bakgrunn i den direktørdrevne sparebankvirksomheten.

FORRETNINGSADRESSEN

Et annet viktig punkt i fusjonsavtalen er at forretningsadressen til konsernet er i Narvik. Det betyr Narvik for narvikværingene. Administrerende direktør Lægreid skal imidlertid ha arbeidssted begge steder. Men stort mer enn det er ikke narvikværingene villige til å strekke seg. Begrepet hovedkontor er ukjent ifølge aksjeloven, påpekes det. Som et PS her kan nevnes at forretningsadressen til SpareBank 1 Gruppen er i Tromsø. Men hovedkontoret og administrasjonen er i Oslo. Lægreid var en av hovedarkitektene bak denne gruppen.

PANIKK

Både administrasjonen i TFDS og styrerepresentantene fra selskapet begynner å få panikk. Skinnet er solgt før bjørnen er skutt. I styremøte 24. mai smeller det. TFDS- representantene i styret leverer en mistillitserklæring mot styreformann Tor Strand. Mistilliten ble gitt skriftlig. Og de nekter å møte i NNDS-styret så lenge Strand er styreformann. Deretter forlot styrerepresentantene utpekt av TFDS møtet, som det heter i en pressemelding.

«Vår reaksjon er utelukkende en mistillit til styrets leder og hans evne til å få styret til å fungere som et kollegium, som er i stand til å ivareta oppgaver og funksjoner som er nødvendig for å realisere målsettingene knyttet til fusjonen på en tilfredsstillende måte.» Lederstilen var utradisjonell etter TFDS-representantenes syn.

Bak det hele lå imidlertid også ansettelsene av stab og direktører. Aksjonærmakt eller ikke, ingen ville kunne endre maktbalansen dersom Strand fikk sine menn og kvinner i posisjon. De ville i realiteten måtte rapportere direkte til styret, siden de ikke ble tilsatt av øverste administrative leder.

NOTEKRIGEN

Men bedriftsforsamlingen i OVDS rikket seg ikke. Tor Strand hadde full tillit. I fortsettelsen fulgte rene notekrigen. Styremedlem i NNDS-styret, Ronald Rindestu, fylkesordfører i Troms, framførte kritikken fra TFDS-leiren i klare ordelag, slik nordnorske fylkesordførere har for vane. Flere brev og vedtak ble sendt mellom partene. TFDS ba om orientering om Tor Strands roller når han som styreformann i OVDS samtidig hadde oppdrag for samme selskap gjennom sitt advokatfirma. De stilte også spørsmål om meglerhonorarer ved kontraheringen av en båt. De fikk svar fra styret i OVDS, men der sto det også: «Det forhold TFDS har til å benytte media tilsier også at en må være varsom med å gi informasjon om forretningsmessige forhold på grunn av risikoen for misbruk.»

BODØ-AVTALEN

På banen rykket storeierne inn. Nordlandsbanken er største aksjonær i OVDS og SpareBank 1 Nord-Norge i TFDS. Det ble kalt sammen til et møte i Bodø mellom alle de tyngste eierne. Som i Palestina-konflikten ble det innkalt til mekling på nøytral grunn. Men «Bodø-avtalen» falt. -- Det må flere møter til, sa Nils Moe, administrerende direktør i Nordlandsbanken.

Hadde partene stilt med blanke ark, hadde det kanskje gått bra. Men det var gamle kampfeller som møttes på stridsplassen igjen. I 1995 hadde SpareBank 1 Nord-Norge prøvd å kjøpe opp Nordlandsbanken gjennom et rent raid. Tor Lægreid, som da arbeidet i SpareBank 1 Nord-Norge, og administrerende direktør Hans Olav Karde sto i spissen for raidet. Tor Strand, også da styreleder i OVDS, gikk inn og kjøpte så mange Nordlandsbank-aksjer at raidet fra Tromsø mot Bodø ble stoppet. Nils Moe var også da direktør i Nordlandsbanken. Roger Ingebrigtsen, nå informasjonsdirektør i TFDS, var på den tiden politisk rådgiver i Kommunaldepartementet. Ingebrigtsen truet med kutt i statlige overføringer overfor Nordland fylkeskommune, som også vurderte støttekjøp for å hjelpe Nordlandsbanken. Ringen var sluttet. Nord-Norge er en liten andedam i næringssammenheng. Sju år leger ikke alle sår.

KRON OG MYNT

I dagene som fulgte etter styremøtet 24. mai, var det i tillegg til en hektisk møteaktivitet også en mediekrig uten sidestykke i nordnorsk næringsliv. Strand utmerket seg med frisk ordbruk, referert på NRK, som til og med fikk garvede nordlendinger til å heve på øyebrynene. Den ene pikante historien etter den andre kom fram, eller ble rippet opp i: Tor Strand hadde på et tidlig stadium i forhandlingene fått et tilbud, via en stråmann, om å trekke seg som styreleder. En lukrativ avtale til advokatfirmaet for NNDS, verdt 20 millioner, var gjenytelsen. Dette ble ikke kommentert fra TFDS. En delegasjon fra Tromsø hadde på et tidspunkt tatt privatfly til Narvik for å få fjernet Strand. De hadde møte med Narvik-aksjonærene for å prøve å få fjernet Strand. Strand var tilfeldigvis i Danmark. Fånyttes.

I valg av revisor hadde uenigheten vært så sterk at styrelederne og direktørene slo mynt og kron. De brukte en tikronersmynt, som falt til fordel for Hålogaland Revisjon i Narvik. TFDS forsøkte i ettertid gjentatte ganger å få gjort om avgjørelsen. Due diligence-rapporten om TFDS havnet i NRK Nordlands hender. Store oppslag. Storaksjonær Hans Olav Karde rykket ut i Nordlys og ga indirekte en sterk refs av sine egne styrerepresentanter. Ola Giæver, en av aksjonærene som kjøpte aksjer fra SpareBank 1 Nord-Norge i forbindelse med at Stavanger-aksjonærene ble kjøpt ut, var -- som alltid -- stadig vekk i mediene og slo hardt mot de impliserte parter. Giæver hadde lånt nesten 50 millioner fra SpareBank 1 Nord-Norge for å kjøpe aksjer til en kurs til 180.

Fristen for fusjonen hellet ut, men ennå kunne eierne ha tvunget igjennom fusjonen med rå eiermakt. Det ble ikke gjort.

ESA

Om kvelden 12. juni, sju dager etter at fusjonen skulle være en realitet, satte styrene den endelige spikeren i kisten for fusjonsprosessen. Unnskyldningen var det allestedsnærværende organ ESA:

«Bakgrunnen for dette er ESAs beslutning om at alle kostnadsbesparelser som oppnås som følge av fusjonen skal trekkes fra de offentlige tjenestekjøp fra Hurtigruten. Dette -- og de siste ukers uro rundt fusjonsprosessen -- innebærer at selskapene ser det vanskelig å hente ut de synergier og stordriftsfordeler som var en viktig begrunnelse for fusjonen,» står det i pressemeldingen.

Historien er ikke slutt med det. Ti dager etter er Tor Strand blitt utnevnt til direktør i OVDS. Han avvikler advokatfirmaet.

I ettertid har begge selskapene hatt valg av nye styrer. TFDS beholdt stort sett sitt. OVDS foretok en del mindre utskiftninger. På tross av at både storeierne Nordlandsbanken og SpareBank 1 Nord-Norge har uttalt i mediene at «eierne skal overta prosessen», ser selskapene ut til å sette forskjellig kurs. Nylig avviklet selskapene felles salgskontor for Hurtigruten. Tonen er heller ikke god. Det krangles om lån og leie av hurtigruteskip.

BLØR

Begge selskapene har nylig lagt fram sine regnskap. Per september har TFDS levert et resultat som er 90 millioner dårligere enn på samme tid i fjor. OVDS kan for samme periode skilte med minus 24 millioner kroner i resultat mot 33 millioner i pluss på samme tid i fjor. Fusjonsbråket har kostet millioner. TFDS har bokført sin andel, 16,6 millioner, som tap, OVDS sine 12 millioner. Og i porteføljen har begge selskapene Nor-Cargo, som de eier en tredjedel av hver. Nor-Cargo har tapt nær 20 millioner per september. Administrerende direktør Lægreid ymter frampå om salg av Nor-Cargo.

Tilbake sitter aksjonærene med slunkne verdier og noen med store lån på aksjene. Verdien på selskapene ut fra det man kan lese fra det unoterte markedet, er at OVDS nå omsettes for 36 kroner pr. aksje og TFDS for 120 kroner pr. aksje, og med en samlet verdi på henholdsvis 420 og 620 millioner, dersom man går ut fra disse kursene. Da fusjonen var som hetest etter generalforsamlingene i mars, var verdien på OVDS 758 millioner med en aksjekurs på 65, mens TFDS ble omsatt for 165 kroner med en verdi på 857 millioner.

I mellomtiden sender ennå noen av partene brev til hverandre, gjennom sine advokater.

VI VIL, VI VIL, MEN FÅR DET IKKE TIL ...

Fusjonen som havarerte, er en historie uten absolutte sannheter. Sannheten om havariet i fusjonsprosessen er relativ til personer, sted og tid. Undervurdering av motpartene, for lite konkrete avklaringer i fusjonsavtalen, gammel historie og relasjoner og dessuten kulturforskjeller mellom både bedriftene, byene og personene veltet lasset.

Professor Hallvard Tjelmeland ved Universitet i Tromsø har sagt at Nord-Norge allerede på 1800-tallet var kjent for å besitte dårlige samarbeidsevner. Nordlendingene hadde rykte på seg for å være lite samarbeidsvillige, og ofte brukte de så harde ord at kompromiss var umulig. De var beryktet for å være svært individuelle og hadde vanskelig for å dra et lass sammen med noen andre.

Kanskje har ikke historien endret seg så mye på 200 år. Vi vil, vi vil ...

Kilder:NRK,Nordlys,Avisa Tromsø,Avisa Nordland,Fremover,nord.no,Dagens Næringsliv, sentrale aktører i prosessen.

figurwww.laboremus.no


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS