Magma topp logo Til forsiden Econa

Magne Gaasemyr er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Har vært journalist og ansvarlig redaktør i Økonomisk Rapport, og sjefredaktør i Bergens Tidende.

Radikalt forslag for populære miljøskatter

Stiftelsen Liberalt Laboratorium går radikalt til verks i sitt forslag til reform av systemet for miljøskatter og -avgifter. Stiftelsen foreslår at disse skatte- og avgiftskronene ikke skal gå inn i statskassen som i dag. I stedet skal de umiddelbart deles ut igjen, i like store porsjoner til alle landets innbyggere.

I en artikkel i Aftenposten kaller Liberalt Laboratoriums Martin E. Sandbu og Bjørn Brunstad systemet for miljøborgerlønn. De hevder at med en slik miljøborgerlønn ville en stor gruppe mennesker tjene på høyere miljøavgifter. Det vil være de som forbruker mindre eller har et mer miljøvennlig forbruk enn gjennomsnittet.

Sandbu, som er styreleder i Liberalt Laboratorium og foreleser i forretningsetikk ved Wharton School of Business i Philadelphia, USA, og Brunstad, som er seniorkonsulent i Econ Pöyry, mener dagens miljøavgifter først og fremst bidrar til å finansiere offentlige utgifter. Hensynet til rimelig fordeling hindrer politikerne i å sette avgiftene så høyt at de bidrar til ønsket endring av adferd.

For å endre på dette foreslår de at en miljøborgerlønn skal se slik ut: Hver måned regner man ut den totale summen av ilagte miljøskatter og -avgifter. Denne summen betales så direkte ut igjen i like store deler til alle norske statsborgere. For umyndige skal utbetalingen gå til foreldrene.

Sandbu og Brunstad mener folk vil glede seg over denne månedlige utbetalingen og derfor slutte opp om høye miljøavgifter på alt fra bensin til engangsservice. Avgiftene kan dermed skrus kraftig opp. De tror ikke fordelingsvirkningene blir uheldige, stort sett, fordi de som har best råd og forbruker mest totalt sett, også jevnt over forbruker mest energi og andre miljøbelastende produkter og tjenester.

Ved hjelp av et regneeksempel viser de to liberale forskerne hvordan en lavinntektsfamilie på fire ville tjene på en bensinavgift på 16 kroner literen i forhold til en tilsvarende familie med høy inntekt. En slik avgift ville gi grunnlag for en årlig miljølønn på 5000 kroner til hver innbygger, eller 20 000 kroner til en familie på fire. Forutsatt at den rike familien har flere biler og kjører mye, kommer de ut med 28 000 kroner i minus, mens den fattige familien med en liten bil og kort kjørelengde vil komme ut med en gevinst på 8500 kroner.

Jeg synes dette er et kreativt og spennende forslag, ikke minst fordi det også åpner for forenklinger i inntekts- og formuesskattene for øvrig. Hvis det lar seg praktisere, åpner det for miljøavgifter som har langt større effekt enn et klimaforlik om noen øre høyere bensinpris. Dermed kan det også øke miljøskattenes legitimitet.

figur

Redaktør Magne Gaasemyr


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS