Magma topp logo Til forsiden Econa

Eirik Bjorheim Abrahamsen er førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved Universitetet i Stavanger. Han har mastergrad i henholdsvis industriell økonomi, med spesialisering i prosjektledelse, og i offshoreteknologi, med spesialisering i sikkerhet. Han tok doktorgraden i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger i 2006.

Hermann Steen Wiencke er daglig leder i Proactima AS og har mer enn 20 års erfaring innen risikostyring, beredskap og HMS-styring. Han jobber mye i samarbeid med UiS og holder en rekke kurs, forelesninger og foredrag på Universitetet i Stavanger (UiS) og for ulike kunder, bl.a. sikkerhetsstyringskurs og kurs i anvendt risikoanalyse. Hermann har bred erfaring i utvikling og bruk av ulike risikoanalyseteknikker, både kvantitative og kvalitative, og har også erfaring fra konsekvensberegninger.

Vidar Kristensen er sjefingeniør i Petroleumstilsynet. Han har mastergrad i offshoreteknologi, med spesialisering i sikkerhet. Han tok doktorgraden i risikostyring ved Universitetet i Stavanger i 2004.

Ingrid Årstad er sjefingeniør i Petroleumstilsynet (tidligere fagleder for HMS-Styring og Juss). Hun er diplomkandidat i petroleumsteknologi fra Rogland distriktshøyskole (1987) og er master of management (corporate governance og risikostyring) fra BI (2007).

Rammeverk for verdsetting av samfunnsmessige konsekvenser av et akutt utslipp til sjø

magma1301_fagdel-23_img_001magma1301_fagdel-23_img_001magma1301_fagdel-23_img_002magma1301_fagdel-23_img_002magma1301_fagdel-23_img_003magma1301_fagdel-23_img_003magma1301_fagdel-23_img_004magma1301_fagdel-23_img_004

Sammendrag 

I denne artikkelen presenteres et forslag til rammeverk for verdsetting av samfunnsmessige konsekvenser av et akutt utslipp til sjø. Trinnene i rammeverket som foreslås, er nært koplet opp til elementer som vanligvis inngår i en tradisjonell samfunnsøkonomisk analyse, men avviker noe med tanke på hvordan usikkerheten vurderes. Vurdering av styrbarhet vektlegges også sterkere enn hva tilfellet ofte er i en tradisjonell samfunnsøkonomisk analyse. Et forslag til hvordan resultatene kan visualiseres til beslutningstaker, blir også presentert.

1. Introduksjon

Myndighetene har de siste årene samarbeidet om en mer helhetlig forvaltning av havområdene. Hensikten har vært å legge bedre til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet. Dette fordrer blant annet en oversikt over verdien av både positive og negative samfunnsmessige konsekvenser av eksisterende og fremtidige menneskelige aktiviteter i planområdet, herunder de negative konsekvensene for samfunnet som et eventuelt akutt utslipp til sjø vil kunne medføre.

I litteraturen er det en rekke studier som har sett på konsekvenser av et akutt utslipp til sjø for samfunnet, samt verdsetting av økosystemet, havmiljø og klimaendringer. Se for eksempel Armstrong mfl. (2008), Aven mfl. (2005), Binderup mfl. (2004), Bull-Berg mfl. (2008), Sukhdev (2008). Gjennomgang av disse studiene viste at de ikke er identiske med tanke på prosessen/rammeverket som har blitt lagt til grunn (Petroleumstilsynet/Proactima 2010a).

Det var med dette utgangspunktet at det ble igangsatt et arbeid finansiert av Petroleumstilsynet med det formål å utarbeide et rammeverk der en tydeliggjør hvordan en bør gå frem ved verdsetting av konsekvenser av et akutt utslipp til sjø for samfunnet. Rammeverket som beskrives i denne artikkelen, er basert på en rapport som ble utarbeidet av Petroleumstilsynet og Proactima med innspill fra Universitetet i Stavanger, Sjøfartsdirektoratet og NIFES (Petroleumstilsynet/Proactima 2010a).

2. Forslag til rammeverk for verdsetting av samfunnsmessige konsekvenser av et akutt utslipp til sjø

Fremtidig petroleumsvirksomhet kan resultere i akutt utslipp til sjø. Et akutt utslipp til sjø kan forårsakes av ulike potensielle uønskede hendelser slik som utblåsning, brønnlekkasje, rørledningslekkasje, stigerørslekkasje, etc. Med utgangspunkt i de ulike uønskede hendelsene samt mulige fremtidige lokasjoner og tilhørende reservoarforhold ble det i Petroleumstilsynet/Proactima (2010b) valgt ut et begrenset sett med akutte utslippsscenarioer. Analyser av hva konsekvensene vil være for hvert av utslippsscenarioene, har blitt kartlagt (Havforskningsinstituttet, 2010). Resultatene fra disse analysene gis i stor grad som forventningsverdier.

I rammeverket som foreslås, skal kartleggingen av de samfunnsmessige konsekvensene for hvert av utslippscenarioene gjøres med utgangspunkt i tre ulike trinn. Til slutt visualiseres resultatene til beslutningstaker. En kort beskrivelse av de ulike trinnene finnes under:

2.1. Monetær verdsetting av samfunnsmessige konsekvenser[1]

For at monetær verdsetting av de samfunnsmessige konsekvensene av et akutt utslipp til sjø skal være mest mulig helhetlig, er det viktig at samtlige virkninger tas hensyn til. For å fremme dette og dermed hindre at en definerer seg bort fra noen virkninger som er av interesse, kan det være hensiktsmessig å dele de ulike virkningene opp i ulike kategorier. Ved akutt utslipp til sjø vil det kunne være hensiktsmessig å dele de ulike virkningene inn i ulike hovedkategorier slik som for eksempel miljø og økonomi. Skade på miljø kan videre relateres til fisk, sjøpattedyr, sjøfugl, bunnsamfunn, plankton, strandlinje og iskant, mens kostnader knyttet til nedetid, kostnader knyttet til håndtering av ulykken og til gjenoppbygging/fjerning kan relateres til hovedkategorien økonomi. Andre typer inndelinger kan naturligvis også brukes. Hovedpoenget er å dele de ulike virkningene inn på en slik måte at en får en systematisk gjennomgang av samtlige konsekvenser som et akutt utslipp til sjø medfører.

Monetær verdsetting av enkelte virkninger vil kunne være vanskelig å gjennomføre på grunn av stor kunnskapsmangel. Monetær verdsetting kan for slike virkninger være beskrivende. En må da være oppmerksom på at dette er forhold som må tas hensyn til i tillegg til den verdien som fremkommer for de forholdene hvor en er villig til å gjøre en monetær verdsetting.

Monetær verdsetting av et akutt utslipp til sjø vil være utfordrende siden et akutt utslipp til sjø har innvirkning på en rekke goder som ikke omsettes direkte i markedet, slik som skade på eller tap av sjøfugl, bunnsamfunn, strandlinje, etc. Ulike metoder eksisterer for å få uttrykt verdien av ikke-markedsgoder i pengeverdi. Noen av metodene er basert på avslørte preferanser, mens andre metoder er basert på uttrykte preferanser. I tillegg til dette finnes det også andre verdsettingsmetoder, som implisitt verdsetting, ekspertpaneler og verdioverføringer. En kort oversikt over ulike metoder for verdsetting av goder som ikke omsettes i markeder, finnes i Finansdepartementet (2005).

Verdsetting av konsekvensene av et akutt utslipp til sjø vil være naturlig å gjøre under forutsetning om at konsekvensene inntreffer i dag. Det vil imidlertid også være av interesse å fokusere på hva kostnadene av de ulike utslippsscenarioene ville vært hvis de hadde inntruffet frem i tid. Verden er i kontinuerlig endring, og verdsettingen av konsekvensene hvis de inntreffer i dag, vil kunne være vesentlig annerledes enn om de hadde inntruffet frem i tid, eksempelvis om 25 år. Denne type betraktninger kan ha stor betydning for verdivurderingen i langsiktige prosjekter, siden betalingsviljen for miljøgoder endres over tid, mens teknologisk fremgang kan endre fremtidige kostnader (NOU, 2012).

2.2. Vurdering av usikkerhet

Resultatene av den monetære verdsettingen av de ulike virkningene kan være sterkt avhengig av de antakelsene og forutsetningene som legges til grunn. Det er derfor viktig å synliggjøre usikkerheten.

Kriterier som kan benyttes for å tydeliggjøre hva vi mener med liten, middels og stor usikkerhet, er beskrevet under. Kriteriene er tilnærmet de samme som i Flage og Aven (2009):

Liten usikkerhet hvis samtlige av vilkårene som er nevnt under, møtes:

  • Fenomenene som betraktes, er godt forstått; modellen(e) som brukes, er kjent for å gi prediksjoner med nøyaktighet
  • Antakelsene som legges til grunn, synes å være rimelige
  • Mye pålitelige data tilgjengelig
  • Bred enighet blant eksperter
  • Lav stokastisk usikkerhet

Stor usikkerhet hvis ett eller flere av vilkårene under møtes:

  • Fenomenene som betraktes, er ikke godt forstått; modellen(e) som anvendes, er kjent for å gi dårlige prediksjoner
  • Antakelsene som legges til grunn, representerer sterke forenklinger
  • Data er ikke tilgjengelig, eventuelt upålitelige
  • Det er mangel på enighet blant eksperter
  • Høy stokastisk usikkerhet

Middels usikkerhet:

  • Vilkår mellom de som karakteriserer liten og stor usikkerhet.

Graden av usikkerhet må ses i forhold til den effekten usikkerheten har på selve verdsettingen. Stor usikkerhet kombinert med stor betydning for verdsettingen vil resultere i at usikkerheten anses for å være stor. Hvis usikkerheten er stor mens betydningen for verdsettingen er liten, vil usikkerheten kunne anses for å være enten liten eller medium. Vi refererer til Flage og Aven (2009).

Legg merke til at stokastisk usikkerhet er trukket inn som et av kriteriene i kategoriseringen av usikkerhet. Dette innebærer at usikkerheten ikke nødvendigvis anses for å være liten, til tross for at endringene i beregnet forventet verdi kun vil være minimale selv med store endringer i de antakelser og forutsetninger som har blitt lagt til grunn for beregningen. Usikkerheten relateres med andre ord ikke utelukkende til anslaget i forventningsverdien, noe som er vanlig å legge til grunn i samfunnsøkonomiske analyser (SSØ 2006). Vi anser usikkerheten som stor hvis det kan være store forskjeller mellom beregnet forventet verdi og virkelig verdi.

Fokus på usikkerhet i anslaget av forventningsverdien kommer fra porteføljeteorien, der det sies at vi kan ignorere usystematisk risiko hvis vi ser på hele porteføljen og antar at vi har perfekt diversifisering. Men i praksis kan vi ikke ignorere usystematisk risiko. Årsaken til dette er at vi har bedriftsspesifikke prosedyrer for eksempel i risikostyring, og da vil vi ikke ha perfekt diversifisering. Og hvis det er et potensial for store tap, kan vi ikke ignorere den usystematiske risikoen. Se for øvrig Abrahamsen mfl. (2004). For å gjøre dette klarere er det viktig å legge merke til at alle forventningsverdier er betinget på bakgrunnskunnskap. Matematisk kan dette skrives som E[X|K], hvor X er en observerbar størrelse og K er bakgrunnskunnskap. Med bakgrunnskunnskap forstår vi blant annet historiske data og karakteristikker og kjennskap til det aktuelle systemet. Antakelser og forutsetninger som tas i analysene, er en viktig del av bakgrunnskunnskapen. En konsulent kommer opp med sin beste vurdering basert på en rekke forutsetninger. Andre forutsetninger og andre konsulenter ville kunne gitt andre vurderinger. Forskjellene trenger ikke nødvendigvis å bli så veldig store, men prinsipielt er det viktig å være klar over at tallene er vurderinger, og ikke fakta. Forutsetningene som ligger til grunn, må ses i lys av rammebetingelsene i analysen, og verdsettingene som fremkommer i analysen, må alltid ses i relasjon til disse betingelsene. Vi refererer til Aven (2008) og Abrahamsen mfl. (2004). Se også Aven og Renn (2010).

2.3. Vurdering av styrbarhet

Usikkerhetene kan i varierende grad kontrolleres og reduseres slik at en kan oppnå ønskede utfall. Vi snakker i denne forbindelse om styrbarhet. Konsekvensene av et akutt utslipp til sjø vil for noen konsekvensdimensjoner være mer styrbare enn andre, i den forstand at det er et større potensial for å redusere konsekvensene for noen av virkningene. Et akutt utslipp til sjø kan ha relativt høye beregnede konsekvenser under visse forutsetninger, men styrbarheten kan være høy og vil kunne gi et langt bedre utfall enn forventet. Dette er et forhold som er viktig å belyse, men som ikke alltid blir reflektert i denne type analyser.

Tabell 1, Sentrale faktorer av betydning for risiko for akutt utslipp til sjø i de ulike fasene av petroleumsvirksomhet, viser noen eksempler på faktorer som i Proactima (2012) ble vurdert å være av betydning for risiko for akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten.

Tildeling og planleggingLete- og avgrensnings-boringUtbyggingDriftAvslutning

– utbyggingstakt(P, M, O, L)

– Utlysing av område / blokk (P, M)

– selskap (erfaring og kompetanse) som tildeles operatørskap(P, M, O)

– selskap (erfaring og kompetanse) som blir lisenspartnere(P, M, L)– …

– valg av boreinnretning (M, O, L, K)

– årstid / sesong for gjennomføring av leteboring(P, M, O, L)

– gjennomføring av leteboring (M, O, L, K)

– …

– valg av utbyggingsløsning (P, M, O, L, K)

– valg av teknologi(P, M, O, L, K)

– selskap (erfaring/kompetanse) som blir utbygger (kontraktør)(P, M, O, L, K)

– gjennomføring av utbygging(M, O, L, K)

– …

– årstid / sesong for gjennomføring av drift/vedlikehold/modifikasjon(P, M, O, L)

– gjennomføring av drift/vedlikehold/modifikasjoner (M, O, L, K)

– tilsyn(P, M)

– HMS-styring i operatørselskap (M, O, L, K)

– …

– valg av metode/løsning for fjerning/disponering(P, M, O, L, K)

– gjennomføring av fjerning/disponering(M, O, L, K)

– …

– utbyggingstakt(P, M, O, L)– Utlysing av område / blokk (P, M)– selskap (erfaring og kompetanse) som tildeles operatørskap(P, M, O)– selskap (erfaring og kompetanse) som blir lisenspartnere(P, M, L)– …– valg av boreinnretning (M, O, L, K)– årstid / sesong for gjennomføring av leteboring(P, M, O, L)– gjennomføring av leteboring (M, O, L, K)– …– valg av utbyggingsløsning (P, M, O, L, K)– valg av teknologi(P, M, O, L, K)– selskap (erfaring/kompetanse) som blir utbygger (kontraktør)(P, M, O, L, K)– gjennomføring av utbygging(M, O, L, K)– …– årstid / sesong for gjennomføring av drift/vedlikehold/modifikasjon(P, M, O, L)– gjennomføring av drift/vedlikehold/modifikasjoner (M, O, L, K)– tilsyn(P, M)– HMS-styring i operatørselskap (M, O, L, K)– …– valg av metode/løsning for fjerning/disponering(P, M, O, L, K)– gjennomføring av fjerning/disponering(M, O, L, K)– …

* Bokstavene i parentes angir hvem som kan påvirke de ulike valgene som tas, der P = politikere, M = myndigheter / offentlige etater, O = operatør, L = lisenspartnere, K = kontraktør/underleverandør

Hovedhensikten med tabell 1 er å påpeke at ulike aktører til ulik tid og på ulike nivå vil kunne påvirke og styre risikoen for akutte utslipp gjennom de valg, beslutninger og handlinger de foretar seg eller tiltak de implementerer. Eksempler på slike tiltak kan være:

  • politiske tiltak (åpning av et område for petroleumsvirksomhet, tildeling av lisenser)
  • regulerende tiltak (regelverk som stiller krav til gjennomføring av petroleumsvirksomheten)
  • organisatoriske tiltak (kontraktsstrategi / tildeling av kontrakter, driftsform)
  • tekniske tiltak (utbyggingsløsning, teknologi, design, fysiske barrierer)
  • operasjonelle tiltak (aktivitetsstyring og -planlegging)

På samme måte som for usikkerhet benyttes høy, middels og lav som kategorier for styrbarhet. Kriterier som kan benyttes for å tydeliggjøre hva vi mener med høy, middels og lav styrbarhet, er beskrevet under. Kriteriene er sterkt relatert til kriteriene som ble benyttet i Nøkland mfl. (2010). Kriteriene er som følger:

  • Høy styrbarhet: hvis usikkerheten kan reduseres med to nivåer ved implementering av tiltak som betraktes som kostnadseffektive.
  • Middels styrbarhet: hvis usikkerheten kan reduseres med ett nivå ved implementering av tiltak som betraktes som kostnadseffektive.
  • Lav styrbarhet: hvis usikkerheten ikke kan reduseres med minst ett nivå ved implementering av tiltak som betraktes som kostnadseffektive.

2.4. Visualisering av resultatene

Risikokommunikasjon mellom ekspert og beslutningstaker er ofte utfordrende. Det er viktig å kommunisere usikkerhet i beslutningsgrunnlaget og styrbarheten for å få frem hvor nye tiltak må vurderes, hvilke eksisterende tiltak som må vernes om, og behovet for løsninger som er robuste over tid. Visualisering av resultatene kan gjøres som vist i figur 1. Figuren er ikke ment å gi et komplett bilde av konsekvensene av et akutt utslipp til sjø i havområdet, men er ment som en illustrasjon av hvordan resultatene fra trinn 1–3 kan presenteres til beslutningstaker.

Figur 1 Skisse av hvordan resultatene fra verdsettingen, usikkerhetsvurderingen og styrbarhetsvurderingen kan visualiseres til beslutningstaker.

figur

Figuren er kun ment som en skisse over hvordan resultatene kan presenteres til beslutningstaker, og er således ikke ment å være komplett.

Resultatene i figur 1 blir presentert til beslutningstaker gjennom tre ulike rader:

  1. I øverste rad gis det informasjon om hvilket scenario som danner utgangspunkt for verdsettingen. Resultatene fra konsekvensanalysen presenteres også.
  2. I den midterste raden presenteres resultatene fra trinn 1–3 i rammeverket. Til høyre er alle virkningene listet opp. For hver virkning presenteres resultatet fra den monetære verdsettingen, usikkerhetsvurderingen og styrbarhetsvurderingen.

Resultatene fra den monetære verdsettingen presenteres for beslutningstaker ved en pil. Pilen viser om kostnaden for samfunnet øker eller reduseres hvis den aktuelle virkningen tas hensyn til. Hvis pilen peker fra venstre mot høyre, betyr dette at kostnaden av det akutte utslippet til sjø øker hvis den aktuelle virkningen tas hensyn til. Hvis pilen peker fra høyre mot venstre, betyr det imidlertid at kostnaden av det akutte utslippet til sjø reduseres hvis den aktuelle virkningen tas hensyn til.

Resultatet fra den monetære verdsettingen kan settes inn som et tall over pilen, slik som vi har vist for direkte bruksverdi av fisk (havbruk). I figuren har vi ikke satt inn et konkret tall, da tallverdien ikke er av betydning for å få frem selve tanken bak visualiseringen.

Resultatet fra usikkerhetsvurderingen visualiseres med en pil og en bokstav. En pil mot høyre markert med bokstaven «H» visualiserer for beslutningstaker at usikkerheten anses for å være stor. En pil i motsatt retning ville indikert at virkelig kostnad vil kunne være betydelig lavere enn verdien som fremkommer av den monetære verdsettingen. I praksis vil pilene som visualiserer usikkerhet, ofte gå fra venstre til høyre. Årsaken til dette er at det ofte vil være faktorer som ikke tas hensyn til i metodene som benyttes, og som i mange tilfeller vil presse verdien oppover sett i forhold til beregnet verdi.

Resultatet fra vurderingen av styrbarheten visualiseres med ulike typer stiplete linjer.

  • I den nederste raden vises den totale verdivurderingen av konsekvensene for samfunnet av det aktuelle utslippsscenarioet. Totalvurderingen gis både i form av verdi, usikkerhet og styrbarhet. Merk at en ikke er tvunget til å gjøre en monetær verdsetting for samtlige virkninger, slik som tidligere nevnt. Dette er da forhold som må tas hensyn til i tillegg til den verdien som fremkommer for de forholdene hvor en har vært villig til å gjøre en monetær verdivurdering. Verdivurderingen vil da være ufullstendig.

3. Konklusjon

I denne artikkelen har vi presentert et forslag til rammeverk for verdsetting av samfunnsmessige konsekvenser av et akutt utslipp til sjø. Rammeverket bidrar til å gi et helhetlig og nyansert beslutningsgrunnlag. Rammeverket retter spesiell fokus på viktigheten av å ta hensyn til usikkerhet og styrbarhet når de samfunnsmessige konsekvensene av et akutt utslipp til sjø verdsettes. Rammeverket gir etter forfatternes mening et representativt bilde av våre begrensede kunnskaper om hva de faktiske konsekvensene av et akutt utslipp til sjø vil kunne være.

I rammeverket som er presentert, har vi tatt utgangspunkt i at en hendelse har inntruffet. Det vil si at en ikke dekker vurderinger av forhold relatert til hvorvidt eller hvor ofte ulykker av forskjellige art og karakter kan inntreffe, med tilhørende usikkerhet og muligheten til å påvirke (styrbarhet). Dette er nødvendigvis ikke en svakhet med metoden, men et forhold som det er viktig å være klar over. Hvis en derimot ønsker å inkludere denne type betraktninger i en vurdering av de samfunnsmessige konsekvensene, anbefales det å benytte samme tilnærming også til dette formålet. Det vil si at en bør forsøke å reflektere rundt usikkerhets- og styrbarhetsdimensjonen i vurderingene. Et eksempel på hvordan dette kan gjøres, er beskrevet i Petroleumstilsynet/Proactima (2010c).

Takksigelser

Forfatterne vil rette en stor takk til Frank Asche, Ståle Navrud og Terje Aven for mange gode diskusjoner og nyttige innspill til en rapport om dette temaet (Petroleumstilsynet/Proactima 2010a) som har vært selve grunnlaget for artikkelen. Vi takker også for gode innspill fra en anonym fagfelle.

  • 1: Innholdet i dette trinnet av rammeverket er i stor grad i samsvar med tradisjonell verdsetting; se for eksempel veilederen for samfunnsøkonomiske analyser utarbeidet av Finansdepartementet (Finansdepartementet 2005).

Litteratur

  • Abrahamsen, E.B., T. Aven, J.E. Vinnem og H. Wiencke. 2004. Safety management and the use of expected values. Risk Decision and Policy 9 : 347–357.
  • Armstrong, C., V. Kahui og M. Aanesen. 2008. Økonomisk verdsetting av havmiljø – anvendelse på havområdet utenfor Lofoten-Vesterålen . Report to The Ministry of Environmental protection. http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/1810/article.pdf?sequence=1
  • Aven, T. 2008. Risk Analysis: Assessing Uncertainties Beyond Expected Values and Probabilities . Chichester: Wiley.
  • Aven, T., F. Asche, T. Husebø, A. Toft, J.E. Vinnem og H.S. Wiencke. 2005. Samfunnsøkonomiske konsekvenser av en storulykke i norsk petroleumsvirksomhet . SEROS rapport nr. 91841.
  • Aven, T. og O. Renn. 2010. Risk Management and Governance – Concepts, Guidelines and Applications . Berlin: Springer.
  • Binderup, M.L., L. Duedahl-Olesen, S. Einarsson, B. Fabech, A.K.L. Haldorsen, H. Johnsson, H.K. Knutsen, A.K. Müller, P.J. Vuorinen og M.L. Wiborg. 2004. The effect of oil spills on seafood safety – An example of the application of the Nordic risk analysis model . TemaNord 2004: 553.
  • Bull-Berg, H., T. Bjørkvoll, M. Hofmann og A. Stokka. 2008. Samfunnsmessige konsekvenser av skipstrafikk og akutt oljeforurensning i Norskehavet. SINTEF Teknologi og samfunn . SINTEF A6080.
  • Finansdepartementet. 2005. Veileder i samfunnsøkonomiske analyser .
  • Flage, R. og T. Aven. 2009. Expressing and communicating uncertainty in relation to quantitative risk analysis. Reliability & Risk Analysis: Theory & Applications, 2 (2), 9–18. Special issue #2 on SSARS 2008.
  • Havforskningsinstituttet. 2010. Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen til den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanen. Fisken og havet, særnummer 1a–2010. ISSN:0802 0620.
  • Meld.St. 8 (2005–2006). Om helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan).
  • Meld.St. 10 (2010–2010). Oppdatering av forvaltningsplan for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
  • NOU 2012: 16. Samfunnsøkonomiske analyser. Finansdepartementet.
  • Nøkland, T.E., R. Flage og T. Aven. 2010. A risk management approach to a maintenance decision for an ageing system . Proceedings ESREL (European Safety and Reliability Conference).
  • Proactima. 2012. Risiko, akutt utslipp, petroleumsvirksomhet, Nordsjøen, Skagerrak. Rapport nr. PS-1070011-RE-07.
  • Petroleumstilsynet/Proactima. 2010a. Verdien av samfunnsmessige konsekvenser av akutt forurensning.
  • Petroleumstilsynet/Proactima. 2010b. Forslag til scenarioer for modellering av konsekvenser ved akutt utslipp til sjø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
  • Petroleumstilsynet/Proactima. 2010c. Vurderinger av årsaker og medvirkende faktorer som kan resultere i akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten.
  • SSØ (Senter for statlig økonomistyring). 2006. Veileder – Behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser.
  • Sukhdev, P. 2008. The economics of ecosystems & biodiversity: An interim report . European Communities, Bryssels. http://ec.europa.eu/environment/nature/biodiversity/economics/pdf/teeb_report.pdf.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS