Magma topp logo Til forsiden Econa

Regnskap i endring

figur-authorfigur-author

Regnskapslovens ordinære regler (god regnskapsskikk)

Vi har i flere år ventet på ny norsk regnskapsregulering. I 2012 begynte Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) på et arbeid som i 2014 endte i et høringsutkast på ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs, men med norske tilpasninger. Dette arbeidet ble støttet av regnskapslovutvalget i NOU 2015: 10 og NOU 2016: 11. Lite har skjedd med regnskapsloven og regnskapsstandarder etter den tid. NRS har i 2018 gjort det tydelig at arbeidet med ny regnskapsstandard er stanset i påvente av ny regnskapslov. Det ser derfor ut til at vi inntil videre må leve med regnskapsstandarder som trenger oppdatering. Mye tyder imidlertid på at det nå blir fremdrift i prosessen.

NRS har for å tydeliggjøre virkningen av ny regnskapsregulering utarbeidet en analyse av forskjeller mellom gjeldende regulering og en fremtidig regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs innenfor lovforslaget fra regnskapslovutvalget. Denne analysen suppleres med eksempelregnskaper for ulike bransjer. Avviksanalysen ble oversendt Finansdepartementet i desember 2018 og er et viktig og positivt bidrag inn i Finansdepartementets videre arbeid med regnskapsloven.

Finansdepartementet har i brev av 18.12.2018 gitt Finanstilsynet i oppdrag å innen 1.4.2019 peke på hvilke minimumsendringer som må gjøres i regnskapsloven for å implementere EUs regnskapsdirektiv fra 2013. Norge er på overtid med denne implementeringen. Finanstilsynet skal ta utgangspunkt i lovutvalgets forslag, supplert med høringssvar, og på grunnlag av dette identifisere de områder hvor det må gjøres endringer for å implementere regnskapsdirektivet. I brevet fra Finansdepartementet uttrykkes det klart at oppdraget som nå er gitt, «omfatter kun direktivbestemmelser som ikke tidligere er gjennomført i norsk rett». På grunnlag av dette arbeidet er det ventet en lovproposisjon våren 2019, som med stortingsvedtak vår eller høst 2019 gjør at lovendringene vil kunne få ikrafttredelse 1.1.2020. Lovproposisjonen vil trolig ikke omfatte lovutvalgets forslag om å tilpasse norsk regulering til IFRS for SMEs. Departementet skriver at det «vil på et senere tidspunkt vurdere behovet for ytterligere endringer i regnskapsloven som følge av utvalgets øvrige forslag i NOU 2015: 10». Dette tyder på at endringene i regnskapsloven vil bli implementert trinnvis. Vi kan derfor vente oss endringer i regnskapsloven i løpet av 2019.

IFRS for børsnoterte foretak

Samtidig skjer det mye internasjonalt. IFRS 9 Finansielle instrumenter og IFRS 15 Inntekt fra kundekontrakter ble pliktig å anvende for IFRS-rapporterende fra 1.1.2018, og IFRS 16 Leieavtaler ble pliktig fra 1.1.2019. Dette er sentrale standarder som i større eller mindre grad vil berøre alle IFRS-rapporterende. IFRS 9 innebærer betydelige endringer når det gjelder klassifisering, innregning og måling av finansielle eiendeler. Den inneholder også endringer når det gjelder sikringsbokføring. IFRS 15 presenterer en helt ny inntektsføringsmodell som ikke lenger bygger på overgang av risiko og kontroll ved levering av varer og tjenester, men som i stedet tar utgangspunkt i når kunden får kontroll over og kan nyttiggjøre seg varen eller tjenesten. IFRS 16 krever innregning av alle leieavtaler hos leietaker, også de som normalt ble klassifisert som operasjonelle leieavtaler etter den tidligere standarden IAS 17.

Forenklet IFRS (særnorsk variant av IFRS)

Forenklet IFRS er et særnorsk IFRS-basert regnskapsspråk hjemlet i forskrift til regnskapsloven. Reguleringen gir som hovedregel den regnskapspliktige anledning til å benytte innregnings- og målereglene i IFRS, herunder reglene om måling til virkelig verdi. Fra denne hovedregelen er det viktige unntak. Det viktigste unntaket gjelder inntektsføring av forventet utbytte, slik at det kan legges til rette for gjennomgående utbytte. Notekravene følger i hovedsak regnskapslovens ordinære regler, og ikke de omfattende notekravene i IFRS.

Forskriften har ikke blitt oppdatert siden 2014 og har dermed ikke blitt tilpasset de nye standardene som nylig er implementert i IFRS. Det skaper usikkerhet om hvilke regler som gjelder. Regjeringen har iverksatt en «nødløsning» gjennom en endring av forskriften 20.12.2018 med virkning for regnskapsåret 2018. Trolig vil det bli foretatt en gjennomgang av forskriften i 2019 som antageligvis vil kunne benyttes for regnskapsåret 2019.

Regnskapsreglene for små foretak mer samordnet med skattereglene?

Forenklingsarbeid står høyt på Regjeringens agenda. Finansdepartementet har gitt professor Hans Robert Schwencke i oppdrag å utrede om det kan foretas en større samordning av regnskaps- og skatteregler for små foretak. Han skal avgi sin rapport til Finansdepartementet innen 1.5.2019.

Digitalisering

Det er ikke bare regnskapsreguleringen som er i endring. Det gjelder også hvordan regnskap utarbeides, kontrolleres og brukes. Ulike aktører har i lang tid arbeidet med å digitalisere regnskapsproduksjonen. Bilagsfangst skjer i stadig større grad heldigitalisert, herunder øker omfanget av EHF-fakturaer (EHF = elektronisk handelsformat). Integrasjon mellom ulike systemer blir bedre, og prosesser automatiseres. Revisorbransjen digitaliserer og kan etter hvert gjennomføre en langt mer effektiv revisjon av grunnlagsdataene. Dette vil bidra til en mer kostnadseffektiv og sikker revisjon av regnskapsinformasjonen. Samtidig vil neppe behovet for skjønnsutøvelse ved utarbeidelse av regnskaper og tilhørende revisjon av for eksempel regnskapsestimater bli mindre. Her vil fortsatt det profesjonelle skjønn være avgjørende.

Børsnoterte foretak er fra 1. januar 2020 pålagt å sende inn årsregnskapet gjennom ESEF (European Single Electronic Format basert på XBRL). Dette formatet vil gjøre det langt enklere for regnskapsbrukerne å kunne gjennomføre sammenlignende analyser av børsnoterte foretak.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS