Magma topp logo Til forsiden Econa

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps. Actecan har ved utarbeidelsen av denne artikkelen fått faglig bistand fra aktuar Ellen Wettre-Johnsen i Storebrand Pensjonstjenester.

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps. Actecan har ved utarbeidelsen av denne artikkelen fått faglig bistand fra aktuar Ellen Wettre-Johnsen i Storebrand Pensjonstjenester.

Regnskapsføring av pensjon i 2013

Det blir innført til dels store endringer i reglene for regnskapsføring av ytelsesbaserte pensjonsordninger fra 1.1.2013 for foretak som er pliktig til å rapportere etter IAS 19. Flere foretak har i den forbindelse vurdert sin pensjonsordning.

IAS 19 er endret fra og med regnskapsåret 2013 (til IAS 19R). Hovedendringene er:

  • – Det er ikke lenger tillatt å bruke en korridor for estimatendringer eller å amortisere estimatendringer over gjenstående tjenestetid.
  • – Avkastning på pensjonsmidler skal settes lik diskonteringsrenten.

Norsk Regnskapsstiftelse har i den forbindelse i desember 2012 utgitt en oppdatert veiledning IAS 19 Ytelser til ansatte samt foretatt endringer i NRS 6 Pensjonskostnader.

IAS 19: Endret regnskapsføring av estimatavvik

Ved beregning av pensjonskostnader benyttes en rekke forutsetninger om avkastning på pensjonsmidlene, lønnsvekst, dødelighet, uførhet med mer. Disse forutsetningene oppdateres og endres jevnlig av blant andre Norsk Regnskapsstiftelse. Endring i disse forutsetningene fører til endringer i beregning av pensjonsforpliktelsen og pensjonskostnaden.

Videre vil avkastning og reell utvikling i dødelighet og uførhet føre til at utviklingen i pensjonsforpliktelsene blir annerledes enn antatt.

Slike endringer kalles estimatavvik. Estimatavvik kan etter NRS 6 (og tidligere IAS 19) enten regnskapsføres fortløpende, fordeles over gjenværende opptjeningstid for de ansatte eller over kortere tid. Videre kan estimatendringer og avvik på inntil 10 prosent av hva som er størst av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene, holdes utenfor grunnlaget for resultatføring. Dette kalles gjerne en korridor.

Etter endringen i IAS 19 kan foretak som benytter denne standarden, ikke lenger utsette regnskapsføringen av estimatendringer og avvik, men må regnskapsføre disse i den perioden de oppstår.

Foretak som har benyttet korridoren eller amortisering, må i 2013 regnskapsføre de akkumulerte estimatendringene og avvikene.

IAS 19: Bruk av diskonteringsrente

Diskonteringsrenten som benyttes ved beregning av pensjonskostnader, er ikke identisk med grunnlagsrenten i pensjonsordningen eller forventet avkastning hos pensjonsinnretningen eller vurdert ut fra foretakets økonomiske situasjon, men fastsettes ut fra andre forhold. Etter endringene i den norske veiledningen til IAS 19 skal diskonteringsrenten som benyttes ved beregningene på balansedagen, fastsettes med henvisning til renten på foretaksobligasjoner av høy kvalitet og dypt marked eller til statsobligasjonsrenten (dersom den regnskapspliktige mener at det ikke finnes et dypt marked for foretaksobligasjoner av høy kvalitet).

Det har høsten 2012 vært diskutert hvorvidt det foreligger et dypt marked for foretaksobligasjoner som tilfredsstiller kravene til høy kvalitet, og hvorvidt det vil kunne bli forskjellig krav til fastsettelse av diskonteringsrente etter regnskapsstandarden IAS 19 og regnskapsstandarden NRS 6. Etter en grundig vurdering har Norsk Regnskapsstiftelse kommet frem til at de mener at markedet for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) tilfredsstiller kravene til foretaksobligasjoner med høy kvalitet og dypt marked. Dette er fastslått i en oppdatert veiledning datert 13.12.2012.

Per 4.1.2013 har Regnskapsstiftelsen kommet med oppdatert veiledning om pensjonsforutsetninger. I tabell 1 vises de veiledende rente- og avkastningsfaktorer gitt «normal» varighet på pensjonsmidlene som er gitt der.

Tabell 1 Veiledende rente- og avkastningsfaktorer.
Diskonteringsrente foretaksobligasjoner (OMF)3,9 %
Diskonteringsrente statsobligasjoner2,3 %
Avkastning ved plassering i livselskap4,0 %

Lønnsregulering 3,5 %, G-regulering 3,25 % og pensjonsregulering 0,2 %

Bruk av OMF kontra statsobligasjoner som diskonteringsrente vil med en forskjell på 1,6 prosentpoeng kunne utgjøre mellom 10 og 50 prosent av størrelsen på pensjonsforpliktelsene og utgjør således en vesentlig faktor i beregningen av både årets kostnad og nettoforpliktelsen som skal føres i balansen. Et eksempel er gitt i tabell 2.

Tabell 2 Påløpte pensjonsforpliktelser.
Diskonteringsrente3,9 %2,3 %Forskjell i prosent
Aktive470 000 000661 000 00041 %
Pensjonister258 000 000299 000 00016 %
Totalt728 000 000960 000 00032 %

Det må presiseres at hvert foretak på eget grunnlag skal vurdere bruk av diskonteringsrente.

NRS endret

For foretak som har benyttet IAS 19 (eller US GAAP) ved beregning og føring av pensjonskostnader, men som ikke er forpliktet til å følge den nye standarden, er det åpnet for at de kan skifte tilbake til de ordinære reglene i NRS 6 med regnskapsmessig virkning fra 1.1.2013.

I NRS 6 opprettholdes muligheten til utsatt innregning av estimatavvik («korridoren») og muligheten for å ta endringer over gjennomsnittlig gjenstående tjenestetid eller kortere tid.

For øvrig er NRS 6 endret ved at definisjonen «risikofri rente» ikke lenger skal oppfattes å være synonymt med renten på statsobligasjoner. Nå legges det til grunn at risikofri rente er swaprenten med et fradrag på 0,5 prosent. Ved bruk av NRS 6 kan enten renten på OMF, statsobligasjoner, statsobligasjoner tillagt risikopåslag eller en estimert langsiktig risikofri rente benyttes.

Avvikling av ordninger

Av flere grunner, men blant annet for å unngå å måtte resultatføre akkumulert estimatavvik etter IAS 19, har nok flere foretak som har en ytelsesbasert tjenestepensjonsordning, vurdert å avvikle denne og gå over på innskuddspensjon. En avvikling vil få ulike regnskapsmessige effekter, avhengig av hva den økonomiske situasjonen er før avvikling. I tabell 3 vises to eksempler på effekten ved (full) avvikling av en ytelsesordning.

Tabell 3 Avvikling av ytelsesordning.
Underfinansiert ordningOverfinansiert ordning
Pensjonsforpliktelse UB140 000 000140 000 000
Pensjonsmidler UB110 000 000150 000 000
Netto pensjonsforpliktelse(30 000 000)10 000 000
Ikke resultatført aktuarielt tap50 000 0000
Balanseførte pensjonsmidler20 000 00010 000 000
Kostnadsføring ved avvikling20 000 000
BalanseendringEndres fra (20 000 000) til 0Endres fra 10 000 000 til 0

Kommentar: UB = utgående balanse, det er ikke tatt hensyn til skatt i beregningene, ved overfinansieringen forutsettes det at det kan frigjøres midler lik overfinansieringen ved avviklingen, dette er vanligvis ikke tilfellet, og i mange tilfeller vil netto pensjonsmidler bli benyttet til avviklingen og dermed også bli en pensjonskostnad ved avvikling.

Regnskapsføring av tjenestepensjonsordninger etter nytt forslag

I NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II ble det foreslått en ny tjenestepensjonsordning. Forslaget er en innskuddsbasert ordning, men der det kan hvile forpliktelser på foretaket av forskjellig art, for eksempel forpliktelse om oppregulering av pensjonsbeholdning i takt med lønnsvekst. Den 7.1.2013 fremla Banklovkommisjonen NOU 2013:3, som tar for seg mulig overgang fra ytelsesordninger til den foreslåtte nye ordningen.

I høringen på NOU 2012:13 kom det frem mange til dels grunnleggende innvendinger mot forslaget. Endelig utforming av både produktet og overgangsreglene må derfor avventes før de regnskapsmessige konsekvensene av forslagene vurderes.

figurfigur

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS