Magma topp logo Til forsiden Econa

Harald S. Olsen er siviløkonom HAE fra Norges Handelshøyskole, med høyere revisoreksamen. Han er nå førsteamanuensis ved Siviløkonomutdanningen i Bodø.

Regnskapsmessig behandling av finansiell leasing i kontantstrømanalysen

I artikkelen drøftes regnskapsmessig behandling av finansiell leasing i kontantstrømanalysen.

Det vises at forslag til regnskapsmessig behandling av finansiell leasing i Foreløpig Norsk Regnskapsstandard Kontantstrømoppstilling ikke er i tråd med økonomisk teori, og at den i tillegg bryter med Anbefaling til god Regnskapsskikk nr. 17, vedrørende leasing. Forfatteren anbefaler at finansiell leasing regnskapsmessig behandles ekvivalent med lån. Artikkelen er oppbygd på følgende måte: Først utledes den økonomiske tolkningen av finansiell leasing. Så drøftes regnskapsmessig behandling av finansiell leasing i kontantstrømanalysen ut fra økonomisk teori. I siste del eksemplifiseres den teoretiske drøftingen.

ØKONOMISK TOLKNING AV FINANSIELL LEASING

Økonomisk tolkning av finansiell leasing var i mange år et mye omdiskutert tema, og det var ikke før i 1976 da Myers, Dill og Bautista skrev sin kjente artikkel «Valuation of Financial Lease Contracts» (Myers, S. et al. 1976) at en klarte å løse problemet på en tilfredsstillende måte. Jeg vil i denne artikkelen benytte samme fremgangsmåte som Myers, S. et al. benyttet i sin artikkel, for å utlede den økonomiske forståelsen av finansiell leasing.

Ved beregning av kontantstrøm er det viktig å se hva som er forskjellen mellom finansiering ved leasing og annen finansiering. Ved å inngå en finansiell leasingkontrakt foretar selskapet følgende transaksjoner:

Transaksjon 1A: «Kjøper» driftsmidlet. Transaksjon 1B: Skaffer den nødvendige kapital ved å oppgi retten til eventuell fremtidig salgsverdi samt avskrivning av driftsmidlet, mot å betale en leasingleie.

Alternativet til leasing er følgende transaksjoner:

Transaksjon 2A: Kjøper driftsmidlet. Transaksjon 2B: Skaffer den nødvendig kapital ved å benytte seg av de finansinstrumenter som er tilgjengelig utenom leasing.

Verdien av en leasingkontrakt kan måles i hvor stor grad verdien av transaksjon 1B overstiger transaksjon 2B. Formelt kan nåverdien av leasing betraktes som en finansiell sideeffekt av en investering. Det vil si som et tillegg til nåverdien av selve realinvesteringen.

Ofte hører en uttrykket leasing kontra kjøp, men som vi ser av oppsettet ovenfor, er leasing en form for kjøp av driftsmidlet. S. Myers et al. sier følgende om dette:

«There are semantic dangers lurking in the phrases «lease vs. borrow» and «lease vs. buy.» The first does not imply that the alternative to leasing an asset is to borrow an amount equal to the asset's purchase cost. It only recognizes that a firm which signs a lease contract reduces its ability to borrow through other channels. In this sense the lease displaces debt; it uses up some of the «debt capacity» created by the firm's other assets. «Lease vs. buy» is next to meaningless.»

 

Ved inngåelse av leasingkontrakter øker gjeldsfinansieringen til bedriften. Det vil si at leasing medfører at en benytter noe av bedriftens gjeldskapasitet, noe som igjen medfører at en ikke kan låne mer via andre kilder uten at rentekostnaden på nye lån øker. Finansiell leasing er m.a.o. en finansieringsform på lik linje med lån innen bank og finansinstitusjoner. Følgen av dette bør være at regnskapsmessig behandling av finansiell leasing i kontantstrømanalysen reflekterer atfinansiell leasing ut fra økonomisk teori er ekvivalent med lån.

REGNSKAPSMESSIG BEHANDLING

I henhold til Foreløpig Norsk Regnskapsstandard Kontantstrømoppstilling (1995) står det følgende vedrørende finansiell leasing:

«Finansiell leasing vil i balansen fremkomme som en investering med tilhørende forpliktelse. Resultatregnskapet vil inneholde et renteelement og et avskrivningselement. Kontantstrømoppstillingen vil kun vise periodens kontante betalinger. Ved inngåelse av leasingavtalen betales ofte et forskudd, som i kontantstrømoppstillingen er en del av foretakets investeringsaktiviteter. Resterende del av leasingforpliktelsen er i realiteten en selgerkreditt/gjeld, og er i balansen klassifisert som gjeld. Senere betalinger som reduserer denne gjelden, er finansieringsaktiviteter. Den delen av leasingleiebetalingen som i resultatregnskapet er skilt ut som renter, følger klassifiseringen av renter for øvrig i kontantstrømoppstillingen.»

 

Det vil si at selv om leasinginvesteringen og den korresponderende gjelden aktiveres, skalikke leasinginvesteringen behandles som en investering, og den korresponderende gjelden som opptak av gjeld. Det vil igjen si at en Foreløpig Norsk Regnskapsstandard Kontantstrømoppstilling bryter med økonomisk akseptert teori, som betrakter finansiell leasing som en finansieringsform.

Forslaget bryter også med «substance over form»-prinsippet i GRS nr. 17, som sier følgende:

«En leasingavtale som overfører til bruker det vesentlige av risiko og fordeler som er forbundet med å eie driftsmidlet, er en finansieringsavtale. Brukeren har kontinuerlig den økonomiske interessen i driftsmidlet, selv om hele eiendomsretten ikke overføres.»

 

Vi ser at i henhold til GRS nr. 17 er finansiell leasing å betrakte som en finansieringsavtale på lik linje med annen finansiering. Videre er den løsningen som er valgt i utkastet, noe merkelig, ettersom forskudd på leasingleie (kontantandel) skal sees på som en del av foretakets investeringsaktiviteter. I utgangspunktet er alle leasingavtaler 100 % finansiert. En eventuell kontantandel er bare uttrykk for at belåningsgraden på leasinginvesteringen ikke er 100 %. Å betrakte dette forskuddet som en investeringsaktivitet, er derfor ikke i tråd med økonomisk realitet.

EKSEMPLIFISERING

Ingen kontantandel

For å eksemplifisere diskusjonen ovenfor skal vi se på et enkelt eksempel. Anta at en bedrift har behov for et anleggsmiddel med kostpris kr 100 000. Bedriften har valget mellom å låne i bank eller lease over anleggsmidlets levetid, 5 år. Det antas at driftsmidlet ikke har noen restverdi ved utgangen av år 5.

I henhold til GRS nr. 17 skal en ved valg av leasing regnskapsføre leasingavtalen som opptak av lån. Det vil si at en aktiverer driftsmiddel kr 100 000 og gjeld kr 100 000. I henhold til Foreløpig Norsk Regnskapsstandard Kontantstrømoppstilling vil en ved annen finansiering (banklån etc.) vise følgende i kontantstrømoppstillingen:

Opptak av lån

 

100 000

Investering i anleggsmiddel

100 000

Ved valg av leasing vil en vise følgende i kontantstrømoppstillingen:

Opptak av lån

 

0

Investering i anleggsmiddel

0

Det vil si at to økonomisk sett ekvivalente finansieringsalternativ får svært ulik behandling i anskaffelsesåret. På den annen side vil en i kontantstrømanalysen regnskapsføre avdrag på leasinggjelden. Vi kan f.eks. tenke oss at denne bedriften bare har egenkapital utenom leasingavtalen. Denne bedriften får da null i opptak av lån ved inngåelse av leasingavtalen, men i balansen har gjelden økt med kr 100 000. Det bør vel være litt sammenheng mellom balansetallene og kontantstrømoppstillingen i det året en etablerer leasingavtalen. Det er grunn til å merke seg at selv om ikke opptaket av lånet skal regnskapsføres, så skal avdragene på gjelden regnskapsføres i kontantstrømanalysen de neste 5 årene.

Det kan tenkes at en bedrift ved kjøp av driftsmidler lar opptatt lån overføres direkte til selger. Det vil si at lånebeløpet ikke er innom bedriftens konto. En kan da hevde at bedriften ikke har mottatt noe lån, og at dette kjøpet skal føres ekvivalent med finansiell leasing (Huneide, J.E. et al. 1997). Det vil si at en ikke regnskapsfører investeringen og opptaket av lånet. Det faktum at lånebeløpet ikke går via bedriftens konto før det betales til selger, er uinteressant fra et økonomisk synspunkt. Det er opptak av betalingsforpliktelsen ved låneopptaket som er viktig. (Nå bør det bemerkes at ikke alle gjeldsøkninger gir kontantinnstrømning. Ved f.eks. valutatap kan gjelden øke uten at det gir opphav til kontantstrømmer.) I den grad bedriften påtar seg en betalingsforpliktelse ved opptak av lån, bør den bokføres som opptak av lån uavhengig av om den går via bedriftens konto eller ikke. Synspunktet ovenfor medfører også at i den grad en investering ikke gjeldsfinansieres 100 %, må egenkapitalandelen av finansieringen (kontantandelen) føres som investering på lik linje med finansiell leasing. Man må ikke bli så opptatt med å følge den konkrete kontantstrømmen at man glemmer at det må ligge økonomisk informasjon i tallene som presenteres. Det reelle forhold er at bedriften har investert i et anleggsmiddel og finansiert det via lån. Dette tilsier at en regnskapsfører investeringen og opptak av lån, uavhengig av om lånebeløpet går via bedriftens konto.

Kontantandel på 30 %

La oss nå anta at finansinstitusjonene bare er villig til å finansiere 70 % av investeringen. Det vil si at bedriften må finansiere de resterende 30 % på annen måte. Vi antar at de benytter kassakreditten til dette. Det er verdt å merke seg at en kontantandel ved leasing på 30 % betyr at leasingselskapet finansierer 70 % av investeringen. I henhold til Foreløpig Norsk Regnskapsstandard Kontantstrømoppstilling vil en ved ordinære banklån vise følgende i kontantstrømoppstillingen:

Opptak av pantelån

 

70 000

Økning i kassakreditt

30 000

Investering i anleggsmiddel

100 000

Ved valg av leasing vil en vise følgende i kontantstrømoppstillingen:

Opptak av pantelån

 

0

Økning i kassakreditt

30 000

Forskudd på leasing

30 000

Det er grunn til å minne leseren om at finansiell leasing økonomisk sett er ekvivalent med opptak av banklån. Formålet med en kontantstrømoppstilling er å gi økonomisk informasjon til brukerne. Jeg kan ikke se at denne siste oppstillingen gir god økonomisk informasjon. Videre vil, slik som Foreløpig Norsk Regnskapsstandard Kontantstrømoppstilling er utformet, investeringen øke når finansieringsgraden går ned. Vi kan f.eks. anta at kontantandelen er 50 %, og at resten finansieres ved hjelp av kassakreditt. I henhold til Foreløpig Norsk Regnskapsstandard Kontantstrømoppstilling vil en ved et ordinært banklån vise følgende i kontantstrømoppstillingen:

Opptak av pantelån

 

50 000

Økning i kassakreditt

50 000

Investering i anleggsmiddel

100 000

Ved valg av leasing vil en vise følgende i kontantstrømoppstillingen:

Opptak av pantelån

 

0

Økning i kassakreditt

50 000

Forskudd på leasing

50 000

Vi ser at investeringen (forskudd på leasing) øker når finansieringsgraden går ned. Min anbefaling er derfor at en går over til å behandle finansiell leasing i tråd med økonomisk realitet, dvs. som lån. Det er enklere og gir bedre økonomisk informasjon.

Noter

  • God regnskapsskikk vedrørende leasing nr. 17, 1988
  • Huneide, J.E; K. Pedersen; H.R. Schwencke og T. Sørensen (1997):Årsoppgjøret i teori og praksis. Rasta: Økad Forlag AS
  • Myers, S.C.; D.A. Dill og A.J. Bautista (1976): «Valuation of Financial Lease Contracts».Journal of Finance (june), 799-820
  • Norsk Regnskapsstiftelse, 1995: Foreløpig Norsk Regnskapsstandard Kontantstrømoppstilling

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS