Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Rentene kommer ned igjen!

Renteoppgangen vi har opplevd i høst har skapt frykt for at tiden med lave renter er forbi for denne gang, og at rentene vil bidra til et omfattende tilbakeslag, særlig dersom finanspolitikken nå strammes kraftig til. Men det er lite sannsynlig at rentene vil bli liggende på sitt nåværende høye nivå neste år. Særlig dersom finanspolitikken strammes til, er det god grunn til å regne med at rentene forholdsvis raskt vil falle fra dagens høye nivå. Det er flere grunner til at jeg tror på et slikt rentescenario:

Geir Lunde

INTERNASJONALE RENTER PÅ HISTORISK BUNNIVÅ

Uroen i de internasjonale kapitalmarkedene som startet i Asia i 1997, har skapt stor usikkerhet om den økonomiske utviklingen fremover. Fallende valutakurser i en rekke land i Asia og Syd-Amerika, økonomisk og politisk kaos i Russland og ras i aksjekursene over hele verden, skaper frykt for et omfattende tilbakeslag i verdensøkonomien. Uansett blir den økonomiske utviklingen de neste par årene svært svak. Det betyr at rentene internasjonalt vil bli liggende på et svært lavt nivå. Dette har allerede materialisert seg i et klart fall i obligasjonsrentene, både i Europa og USA, som på begge kontinenter nå ligger på sitt laveste nivå på flere tiår.

figur

For rentenivået i Norge vil de europeiske pengemarkedsrentene være av stor betydning. Med utsikter til en bare moderat oppgang, men fare for et internasjonalt tilbakeslag, er det liten grunn til å tro at den nye europeiske sentralbanken vil heve sine renter neste år. Også den svært lave inflasjonen taler for å opprettholde det lave rentenivået.

HVA KREVES FOR Å FÅ NORSKE RENTER NED?

Uroen internasjonalt har bidratt til problemene i det norske valuta- og pengemarkedet de siste månedene. Særlig har fall i etterspørselen etter olje i Asia, med påfølgende nedgang i oljeprisen og andre råvarepriser, rammet Norge. Får vi et omfattende internasjonalt tilbakeslag, vil Norge være særlig utsatt. Det kan forsterke uroen i det norske finansmarkedet og gjøre det svært krevende å få ned rentene med det nåværende valutapolitiske regimet.

Dersom internasjonal økonomi «bare» vil oppleve et midlertidig veksttilbakeslag, er det gode muligheter for at de norske rentene kommer ned igjen. Imidlertid krever dette etter mitt syn at Stortinget i høst vedtar et stramt finanspolitisk opplegg for 1999. Signalene fra regjeringen og fra de fleste partiene på Stortinget viser at det politiske miljøet har erkjent dette. Imidlertid er det et stykke fra en slik felles erkjennelse til å oppnå enighet om hvordan innstramningene skal gjennomføres. Her går skillelinjene både på fordelingspolitikken og hvorvidt man skal stramme til gjennom økte skatter og avgifter eller gjennom nedskjæringer på utgiftssiden på budsjettet. I skrivende stund er det for tidlig å si om Stortinget vil makte å samle seg om et tilstrekkelig stramt budsjett. Alternativet synes å være at vi får politisk krise, noe som kan skape betydelig uro i de finansielle markedene.

NORSK ØKONOMI ER SUNN

Skulle imidlertid Stortinget makte å samle seg om et stramt finanspolitisk opplegg, vil tilliten til den økonomiske politikken og dermed også til den norske kronen bedres. Dette bygger på at norsk økonomi i det store og hele må betegnes som sunn: Ved nåværende oljepris vil vi ha betydelige overskudd på statsbudsjettet og i utenriksøkonomien. Selv om oljeprisene har falt en god del, ligger vi fortsatt langt bedre an enn mange andre land på disse områdene. Videre er det ikke under oppgangskonjunkturen på 1990-tallet bygget opp finansielle ubalanser som de vi hadde på 1980-tallet. Selv om arbeidsmarkedet er svært stramt, og vi har fått en lønnsvekst som ligger klart over det vi kan leve med på lengre sikt, vil eventuelle innstramninger og nedgang i privat etterspørsel neste år bidra til å kjøle ned arbeidsmarkedet. Det vil etter hvert sikre at lønns- og prisstigningen reduseres.

Alt dette taler for en klar nedgang i pengemarkedsrentene i Norge i år og neste år. Med stabile europeiske renter vil de norske rentene i løpet av 1999 kunne falle til 5-6 prosent, noe høyere enn det de var før uroen startet. Men dette krever som sagt at norske politikere makter å bli enige om innstramningene.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS