Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosial√łkonom og senioranalytiker i Norda Markets.

Rentene på vei oppover

Etter at talen ble publisert, har de lange rentene trukket en del oppover, men de er forsatt historisk lave. Det var antakelig hensikten. Ved å indikere at det ikke var grunnlag for så lave lange renter, fikk Greenspan en forsiktig tilstramming i pengepolitikken. Ikke lenger bare gjennom høyere korte, men også lange renter.

figur

Figur 1. Norge har høy andel import fra Kina, men liten andeleksport.

FOKUS PÅ KINA

Ellers ruller og går verdensøkonomien mye som ventet, med bra vekst i USA og Asia, men forsatt skuffende utvikling i Europa. Det er mye fokus på Kinas vekst for tiden, både virkningen på finansmarkedene (særlig renter og valuta) og på betydningen for veksten i resten av verden. Som nordisk bank var det naturlig for Nordeas makroøkonomer å lage en felles studie av de nordiske landenes handel med Kina.

Hvis en nærsynt ser på handelsstrømmene (eksport og import), er det tilsynelatende Finland som er «vinneren» i Norden. Finland har ikke bare økt Kina-importen kraftig, men også eksporten til Kina. De andre nordiske landene, med Norge i spissen, har økt importen fra Kina kraftig (særlig importen av billige konsumvarer), mens eksporten har økt relativt moderat. Sverige hadde i utgangspunktet en solid eksport, så i likhet med Finland er ikke nivået på eksporten mye forskjellig fra importen. Både Danmark og Norge har derimot store underskudd på handelen med Kina.

Men hvor interessant er egentlig dette? Det er ingen grunn til at alle land skal ha balanse i handelen seg imellom. At Norge for eksempel eksporterer lite olje til Kina, skyldes antakelig at vi eksporterer til mer nærliggende områder, mens Kina importerer fra sine nærmeste oljeprodusenter.

PRISUTVIKLINGEN TELLER

For å få et best mulig bilde av hvordan Kina påvirker et lands økonomi, er det best å ta utgangspunkt i hvordan Kinas vekst har påvirket prisene på et lands eksport i forhold til import, og eventuelt om Kina tar markedsandeler. Vekst i eksportprisen i forhold til importprisen (terms of trade) gir økt inntekt for et land. Kinas vekst har hatt to viktige effekter på prisene internasjonalt. Prisen på mange «enkle» konsumvarer som klær, men også i økende grad elektroniske produkter, har blitt drevet nedover, samtidig som Kina har stjålet markedsandeler fra de som produserer denne typen produkter. Prisen på råvarer, halvfabrikata og skipsfartstjenester har blitt drevet i været av sterk vekst i etterspørselen, delvis fra Kina. Oljeprisen har steget kraftig det siste året, mye som følge av overraskende sterk etterspørselsvekst. En tredjedel av veksten i samlet oljeetterspørsel i fjor er anslått å skyldes økningen i Kinas etterspørsel.

HELDIGE NORGE

Med vår næringsstruktur har Kinas vekst vært svært gunstig for Norge:

 

  • Det er lite som tyder på at importen fra Kina i stor grad har erstattet norsk produksjon. Statistikken antyder snarere at vi har erstattet dyrere produkter fra de «gamle» EU-landene med billige produkter fra resten av Europa og Kina. Det har gitt norske forbrukere økt kjøpekraft, noe som også kan ha økt etterspørselen etter norske varer og tjenester. Denne endringen i handelsmønsteret har også bidratt til de siste årenes lave prisstigning og dermed til det lave rentenivået.
  • Den kraftige veksten i kinesisk oljeforbruk er en viktig årsak til dagens høye oljepriser. Høye oljepriser gir store inntekter til Norge. Mye av det spares riktig nok, slik at forbrukerne i dag ikke merker mye til høyere oljepris utover at bensinen blir dyrere. Høye oljepriser er også en medvirkende årsak til den boomen vi nå ser i nyinvesteringer i olje- og gassektoren. Særlig norsk industri, men også andre deler av næringslivet, drar nytte av denne utviklingen. Den bedringen vi nå ser på arbeidsmarkedet, kan delvis tilskrives økende oljeinvesteringer.
  • Prisen på andre norske eksportprodukter har også økt kraftig det siste året. Også her er det grunn til å tro at økende etterspørsel fra Kina er en viktig årsak. Norsk skipsfart er en næring som har tjent bra på veksten i Kinas handel.

 

Gevinsten er altså i stor grad knyttet til hvilke varer vi importer, og hvilke vi eksporterer. Som netto oljeimportør har de andre nordiske landene neppe hatt den samme gleden av Kinas vekst, selv om de kjøper billige konsumvarer fra Kina.

 

figur

Figur 2. Oljepris mot nye høyder - ingen grunn for Norge til å klage


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS