Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Rentene skal opp, men ikke riktig enda

Norges Banks styrer bare de helt korte rentene gjennom sine styringsrenter. Renter med lengre løpetid er imidlertid i stor grad bestemt av hvordan markedet forventer at de helt korte rentene, og dermed Norges Banks styringsrenter, skal utvikle seg. Norges Bank kan påvirke disse forventningene og dermed også de mer langsiktige rentene ved å kommunisere med markedet.

Det er muligens naivt, men normalt regner jeg med at sentralbanken ønsker å gi et bilde av renteutsiktene som er mest mulig i samsvar med den vurdering og strategi de faktisk har, altså at de snakker sant. Men hva vet jeg, noen vil kanskje mene at for eksempel Norges Bank nå skaper overdrevne forventninger om at rentene vil være lave lenge for å hindre at forventninger om høyere renter skal styrke kronen.

Uansett - på rentemøtet i juli greide Norges Bank det de sannsynligvis har forsøkt på en stund: «Å fortelle markedet at det er riktig at vi sannsynligvis ikke vil kutte rentene mer, selv om det er utsikter til lav inflasjon ganske lenge og muligens lenger enn den to års horisonten vi til nå har operert med. At vi velger ikke å kutte renten mer på tross av utsikter til lav inflasjon, betyr imidlertid ikke at rentene er på full fart oppover (en tro som da var reflektert i markedsrentene). Snarere tvert i mot, vi har nå valgt å følge en strategi der renten mest sannsynlig blir liggende flatt en god stund. Vi vil ikke være av de første sentralbanker til å sette opp rentene.»

INFLASJONEN BLIR LAV EN GOD STUND

Med dette budskapet falt renteforventningene, og markedsrentene reflekterer nå en tro på at norske renter skal settes opp om lag i takt med rentene i euroland, i alle fall det neste halve året. Ingen tror at ECB vil være raskt ute med renteøkninger. For ikke lenge siden reflekterte markedsprisene en tro på at vi i større grad skulle følge amerikanske renter oppover. Greenspan har allerede økt rentene.

Så hvorfor kutter ikke Norges Bank rentene hvis det er utsikter til lav inflasjon lenge, sannsynligvis lenger enn i to år (de er ikke glassklare på om de mener det)? Har ikke Norges Bank sagt at når inflasjonen er eller kan bli forskjellig fra målet, så vil de sette renten slik at vi er tilbake på målet om to år? Svaret ligger i den kraftige pengepolitiske stimulansen vi har bak oss, og i Norges Bank forventning om en kraftig oppgangskonjunktur. Det er nå sannsynlig at veksten i økonomien blir litt i overkant av det som på sikt er forenlig med en balansert utvikling. Det vil si at vi på noe lenger sikt risikerer tiltakende kostnadspress, utsikter til for høy inflasjon og dermed behov for pengepolitiske innstramminger og risiko for en ny økonomisk nedtur.

FØR VAR TO ÅRS HORISONT GODT NOK

At sentralbanken nå ikke lenger sier at de styrer eksplisitt mot to år, men mot å nå inflasjonsmålet innen en ett-tre års horisont, passer bra med dette. Til nå har Norges Bank sagt at de normalt vil bruke to år for å nå inflasjonsmålet. Hadde de prøvd å nå målet raskere, ville det krevd store renteendringer siden det tar tid, normalt i alle fall to år, før en ser den fulle effekten av en renteendring på inflasjonen. Slike store renteendringer ville gitt en ubalansert utvikling i økonomien. Men Norges Bank skal ikke bare ta hensyn til stabil inflasjon, men også til en stabil utvikling i økonomien.

HENSYNET TIL REALØKONOMIEN AVGJØR

Med den nye fleksibiliteten i tidshorisonten har hensynet til stabil utvikling i økonomien tilsynelatende fått enda større betydning. Nettopp hensynet til realøkonomisk stabilitet skal ifølge sentralbanken avgjøre hvor lang tidshorisont de velger. Ofte vil det være slik at inflasjonen faller fordi veksten i økonomien av en eller annen grunn svikter, for eksempel som følge av en internasjonal nedgangskonjunktur. Den pengepolitiske responsen er enkel. Rentene skal ned for å stimulere økonomien og få opp inflasjonen. Særlig hvis kronen svekker seg ved en slik renteendring, kan en ganske raskt bringe inflasjonen tilbake til målet (det gjør importvarer dyrere).

Nå er situasjonen annerledes. Inflasjonen har falt kraftig, delvis på grunn av svikt i økonomien, men også på grunn av såkalte tilbudssideforhold (økende import fra lavkostland som Kina). Den pengepolitiske stimulansen vi har fått, er sannsynligvis mer enn nok til å bringe økonomien tilbake til en balansert utvikling. Oppgangen i økonomien sammen med den avtakende effekten av de strukturelle forholdene som nå drar prisveksten nedover, vil føre til at inflasjonen tar seg opp. Men det kan ta tid før den når målet, sannsynligvis mer enn to år. Hensynet til risikoen for altfor sterk vekst gjør at Norges Bank likevel holder igjen.

Sett utenfra har Norges Bank med den mer fleksible tidshorisonten tatt et skritt i retning av økt vektlegging på å stabilisere økonomien. Norges Bank sier riktignok at det ikke innebærer noen reell endring av politikken, men at de er blitt flinkere til å kommunisere hva de gjør. Det høres litt søkt ut.

Det skal ekstremt mye til for at Norges Bank setter opp rentene de neste månedene. En renteøkning fra ECB er en av de få tingene som kan gi en slik endring. Det skal også mye til for at de reduserer rentene, men en kraftig kronestyrking kan gi et slikt resultat. På lengre sikt skal nok renten opp hvis, som jeg tror, oppgangskonjunkturen har fått solid feste og inflasjonen sakte, men sikker tar seg opp.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS