Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Rentene skal oppover ute og hjemme

Etter en lang periode der rentekutt har stått på agendaen, har Bank of England (BoE) som første sentralbank satt opp renten. Det reiser spørsmålet om når andre land følger etter. Hvor fort renten kommer opp internasjonalt, kan få betydning for hvor fort den kommer opp i Norge.

av Erik Bruce

BoE senket rentene så sent som 10. juli i år, og det kan virke pussig at sentralbanken allerede nå øker rentene. Rentekuttet i sommer ble imidlertid beskrevet som et «forsikringskutt». På den tiden var deflasjonsfrykten stor.

BoE har rykte på seg for skifte pengepolitisk holdning raskt. Det er også gode grunner til at Storbritannia er først ute. Selv om veksten har avtatt noe, øker fortsatt boligprisene med 16 prosent i året mot 6 prosent i USA og 2 prosent i Norge. Utlånsveksten til husholdningene er høy og godt over hva den er i Norge og USA. Sist, men ikke minst har ledigheten ligget om lag flatt i Storbritannia, mens arbeidsmarkedet har vært svekket i de fleste OECD-landene de siste årene.

figur

Figur 1: Ledigheten har økt - unntatt i Storbritannia

USA VENTER ET STYKKE UT I 2004

Den amerikanske sentralbanken (Fed) har kuttet rentene kraftig, og rentene er nå rekordlave, samtidig som det synes klart at oppgangskonjunkturen har fått feste. Det betyr at rentene etter hvert skal opp. Fed har imidlertid gitt klart uttrykk for at rentene kan holde seg lave lenge, og markedet priser ikke inn noen renteøkning før i 2. kvartal neste år. Eurolandene sliter med å få fart på økonomien. Det er derfor lite sannsynlig at ECB vil øke rentene før Fed.

. OG DET GJØR OGSÅ NORGES BANK

Norges Bank har i siste inflasjonsrapport gått langt i å fortelle oss at de venter at den første renteøkningen kommer i 2. kvartal neste år. Ifølge rapporten nås inflasjonsmålet om to år, og inflasjonen blir liggende der gjennom 2006 hvis styringsrentene følger det som prises inn i markedet. Det vil si at styringsrenten økes fra dagens 2 H prosent til 3 prosent i 2. kvartal neste år, til 3 H prosent ved utgangen av 2004 og 4 G prosent ved utgangen av 2005.

Økonomien kan selvsagt utvikle seg annerledes enn Norges Bank nå ser for seg, slik at de vil sette opp rentene i et annet tempo (eller kutte rentene). Norges Banks anslag på 4 G prosent lønnsvekst neste år virker noe høyt. Med et noe mer moderat lønnsoppgjør neste år kan renten komme opp noe senere. Skulle oppgjøret bli så moderat at det peker i retning av at lønnsveksten er helt nede på linje med handelspartnerne, det vil si 3-3 H prosent, kan en ikke utelukke at Norges Bank kutter renten på tross av at veksten i økonomien er høy.

Hvor fort renten kommer opp i Norge, avhenger også av hvor fort rentene kommer opp internasjonalt. Skulle Norges Bank sette opp styringsrenten uten at rentene kommer opp ute, kan krona styrke seg. Dermed vil inflasjonen framover bli for lav, både direkte ved at importerte varer blir billigere, men også indirekte ved at norske bedrifter taper konkurranseevne.

Det virker som om noen mener at Norges Bank har skiftet pengepolitikk og nå legger mer vekt på kronekursen enn før. Skifte i syn på hva slags kronekurs vi «tåler», kan imidlertid forklares ut fra inflasjonsmålet. At Norges Bank satte opp rentene i 2002, i en situasjon der vi hadde rekordsterk krone, kan forklares ved at Norges Bank på det tidspunktet trodde på høy lønnsvekst og innenlandsk kostnadsvekst. En sterk krone var da ikke noe problem, tvert imot motveide en sterk krone de sterke innenlandske prisimpulsene. Nå er situasjonen nærmest motsatt. Norges Bank venter nå en lønnsvekst og en innenlandsk kostnadsvekst i tråd med inflasjonsmålet. Skulle vi får en varig betydelig kronestyrking, vil inflasjonen bli for lav framover.

FORVENTNINGER OM ØKTE RENTER ET GODT TEGN

At markedet priser inn renteøkninger, og at renten kommer opp fra dagens rekordlave nivåer, er et godt tegn. Norsk økonomi var på vei inn i en nedgangskonjunktur, men rentekuttene og et internasjonalt omslag vil sannsynligvis sørge for at veksten tar seg opp i løpet av neste år. Ja, tegnene på at vi allerede er i et konjunkturomslag, er flere. I 2. kvartal var det svak positiv vekst i fastlandsøkonomien, og mye tyder på at veksten er i ferd med å tilta. De siste arbeidsledighetstallene kan indikere at oppgangen i arbeidsledighet er i ferd med å stoppe opp. I så fall er det litt tidligere og på noe lavere nivå enn de fleste prognosemakerne har sett for seg. Etter et kraftig fall gjennom fjoråret har industriproduksjonen ligget nesten flatt mesteparten av 2003. I Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer svarer industribedriftene selv at de er mer optimistiske. Industrien blir imidlertid neppe noen vekstmotor i norsk økonomi. Det er særlig de forbruksorienterte næringene som varehandel og mye annen tjenesteproduksjon som kan ekspandere framover. Rentekuttene har uten tvil fått kraftig fart på forbruket. Et omslag i bedriftenes etterspørsel etter kapitalvarer og kanskje særlig bygninger kan imidlertid ta litt lengre tid. Det er mye overkapasitet i markedet for næringsbygg.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS