Magma topp logo Til forsiden Econa

Kai Leitemo er førsteamanuensis i makroøkonomi ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere jobbet i Norges Banks forskningsavdeling og har publisert forskningsarbeider i ledende internasjonale tidsskrifter. Han jobber for tiden med spørsmål knyttet til optimal innretning av pengepolitikken når det er usikkerhet vedrørende økonomiens funksjonsmåte.

Renter etter finanskrisen

Finanskrisen har gitt oss nye lærdommer. - Vi må være mer forsiktige med å bruke rentevåpenet, sier BI-professor Kai Leitemo, som foreslår to nye prinsipper for å fastsette rentenivået.

Sentralbanksjef Svein Gjedrem i Norges Bank var i første rekke blant verdens sentralbanksjefer da han på rentemøtemøte 28. oktober 2009 satte opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent.

I kjølvannet av finanskrisen har Norges Bank satt ned renten fra 5,75 prosent til rekordlave 1,25 prosent. Renten har vært brukt for å bidra til å motvirke effektene av den verste krisen siden 1930-tallet.

- Dagens pengepolitikk har først og fremst vært innrettet for å hindre effekten av den nåværende krisen. Hensynet til å forhindre fremtidige kriser har midlertidig vært lagt bort.

- Banksektoren har vært under press, og myndighetene har måttet bruke ekstraordinære virkemidler, fremholder professor Kai Leitemo ved Handelshøyskolen BI.

Leitemo er en av Norges fremste eksperter på pengepolitikk og fastsettelse av renter. Renteøkningen på siste rentemøte kan være et første skritt mot en mer normal rentesituasjon.

Trenger nye prinsipper

Norge innførte i 2001 et inflasjonsmål for pengepolitikken som innebærer at Norges Bank skal innrette sin pengepolitikk slik at vi får en inflasjon på nær 2,5 prosent over tid.

Inflasjonsmålstyringen har vist seg å være et fleksibelt rammeverk for pengepolitikken.

- Selv i etterdønningene av finanskrisen er det få som har tatt til orde for å avvikle dette rammeverket, sier Kai Leitemo.

Det er flere årsaker til det. For det første eksisterer det ikke gode alternativer til inflasjonsmål.

- Rammeverket er dessuten så fleksibelt at det er mulig å foreta tilpasninger som gjør det mulig å ta hensyn til de fleste av læredommene man gjør fra analysen av finanskrisen, mer Leitemo.

Lærdommer fra finanskrisen

En viktig lærdom fra finanskrisen er at sentralbanker verden over må være mer forsikte med å bruke rentevåpenet.

- Vi har først og fremst lært at vi må ha mer stabile renter i normale tider. Rentevåpenet med svært lave renter, må forbeholdes krisetider der vi forsøker å avverge skrekkscenarioer, fremholder samfunnsøkonomen.

Professor Leitemo tar til orde for å innfører to nye prinsipper for norsk pengepolitikk som en følge av lærdommer fra finanskrisen.

Normalrente mellom 2 og 8 prosent

Ifølge Leitemo vil en normal rente i Norge ligge mellom to og åtte prosent. Grensene er ikke absolutte, og vil trolig kunne variere noe avhengig av tilstanden i norsk økonomi.

Lave renter gjør det finansielle systemet spesielt sårbart i tider med høy ressursutnyttelse og høy økonomisk vekst.

Sårbarheten oppstår fordi det normalt sett eksisterer en grad av overoptimisme blant aktørene. I en slik situasjon ville det kanskje være naturlig å sette den laveste normalrenten til tre prosent.

- Når vi kommer over i en mer stabil situasjon om rundt ett år og ting begynner å normalisere seg i utlandet, må vi være mer forsiktige med å bruke renten som et virkemiddel for å nå inflasjonsmålet, fremholder Leitemo.

Ifølge Leitemo kan ikke renten over lengre tid være spesielt lav eller høy.

- En for lav rente underbygger en fremtidig finanskrise og for høy rente kan utløse den, hevder han, og gir et eksempel på dette:

- I ettertid kan vi vel konkludere med at sentralbankene brukte for sterk lut i sine forsøk på å motvirke fallet i inflasjonen på midten av 2000-tallet.

- Fallet skyldtes billigere importvarer fra Kina, og økt produktivitet. Fallet i inflasjon ble motvirket av at sentralbankene gjennom lavere rente genererte en sterk oppgangskonjunktur.

Forsiktigere bruk av renten vil innebære at inflasjonsmålet vil nås på noe lengre sikt. Dette har også sentralbanksjef Svein Gjedrem annonsert muligheten for.

Motvirke skrekkscenarier

Kai Leitemo tar altså til orde for en mer forsiktig rentesetting i normalsituasjoner. Han ser likevel grunn til å svinge heftigere og mer ekstremt med rentefoten i spesielle situasjoner.

Dette leder til Leitemos andre hovedprinsipp, robust kontroll, som skal bidra til tilpasning under usikkerhet.

- I situasjoner hvor virkemekanismen i pengepolitikken er mer uklar og en ønsker å motvirke et skrekkscenario som en økonomisk depresjon vil kunne innebære, bør virkemidlene benyttes aggressivt og resolutt. Da vil alle andre hensyn måtte vike, sier Leitemo.

For finanskrisens del innebar det å sørge for at krisen ikke ble en gjentakelse av den i 1930-årene da banksektoren falt tildels totalt i sammen.

- I løpet av finanskrisen har vi sett at sentralbankene satte renten hurtig ned på et spesielt lavt nivå. De benyttet også nye, mer risikopregede måter å få ut likviditet i banksektoren. Alt i alt ble de normale hensynene lagt på hylla.

Nå kan det altså se ut som om vi er på vei mot mer normale tider, og da må du og jeg være forberedt på mer normale renter, som altså betyr et høyere rentenivå enn vi har i dag.

Slik ble «Salma»-laksen til

Mange matelskere kjenner «Salma», laksefiletens indrefilet. Ikke så mange vet at Tine står bak. BI-forsker Thomas Hoholm har fulgt Salma fra idé til marked.

Stjernekokken Eivind Hellstrøm ved restaurant Bagatelle kunne styre sin begeistring for laks. Helt til han ble utsatt for en smaksprøve av en nyutviklet laksefilet som har fått merkenavnet «Salma». Nå skriver Hellstrøm kokebok med «Salma» i hovedrollen.

Forsker Thomas Hoholm har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI fulgt Salma fra idéfasen til et ferdigutviklet kommersielt produkt. Hensikten med feltstudien, som pågikk fra 2003 til 2008, er å bidra til å øke vår forståelse av innovasjonsprosesser.

Landbruk møter havbruk

En fiskeoppdretter på Sørvestlandet, Bremnes fryseri, hadde gjennom forskningsinnsats lyktes med å utvikle en helt ny måte å foredle fisk på. Enkelt fortalt handler det om en metode å slakte laks på som gjorde at fisken var mindre stresset.

Resultatet ble et produkt med høyere kvalitet og lengre holdbarhet. Og da skulle man vel tro at det fantes de som ville betale mer for høyere kvalitet. Bremnes lyktes ikke med det, og slet med å få tilbakebetalt forskningsinnsatsen. Bremnes var derfor på utkikk etter nye markedskanaler.

Landbruksgiganten Tine ønsket på sin side å utvikle et helt nytt salamiprodukt laget av fisk, og fant frem til Bremnes som samarbeidspartner. Samarbeidet er et eksempel på blågrønn innovasjon i praksis, et innovasjonsprosjekt i skjæringspunktet mellom havbruk og landbruk.

Motstridende krefter

Hoholm beskriver hvordan innovasjonsprosesser preges av både høy usikkerhet og motsetninger. Dette viser seg særlig i spenningsforholdet mellom hva som skal til for å få tilstrekkelige ressurser til prosjektet og hva som skal til for å gjennomføre prosjektet i praksis.

Nøkkelen til å overbevise ledelse og partnere om at det er riktig å satse på noe så usikkert som et innovasjonsprosjekt, ligger i å forenkle og tydeliggjøre konseptet.

Når du så har fått klarsignal og setter i gang med å realisere innovasjonen, viser det seg ofte at mye går annerledes enn planlagt. Typisk vil det åpne seg et vell av valgmuligheter på veien fra idé til et nytt produkt eller tjeneste. Det vil ofte føre til at selve prosjektet endrer karakter underveis.

Da prosjektdeltakerne hos Tine og Bremnes skulle teste ut produktideen mot markedet, fant de ut at det nok ville være bedre å selge en høykvalitets laksefilet fremfor en salami laget av fisk. Prosjektet tok dermed en helt ny vending.

Ledere må forstå innovasjonsprosesser

Det er ikke alltid like enkelt å komme tilbake til beslutningstagerne å fortelle at prosjektet har utviklet seg annerledes enn det som ble forespeilet da satsingen ble vedtatt.

Det kan føre til konflikter og låste situasjoner: Vil ledelsen ha forståelse for at prosjektet kan endre seg underveis, eller vil de betrakte prosjektet som en fiasko?

«Ledere med forståelse for hvordan slike prosesser utvikler seg over tid, vil være bedre rustet til å håndtere innovasjon», fremholder Thomas Hoholm.

Kunnskapsutvikling på tvers

I utgangspunktet ville vi kanskje tro at Tine i første rekke kunne tilføre markedskunnskap og kunnskap om distribusjon og logistikk.

Ifølge Hoholm har Tine bidratt også på andre måter. Landbruket har lengre industrielle tradisjoner enn havbruksnæringen, og har i sterkere grad utviklet en langsiktig industriell tenkning. Tine har erfaring i å utvikle nye produkt basert på skjøre råvarer, og har også kunne ta med seg næringsmiddelsindustriens hygienekrav inn i prosjektsamarbeidet med Bremnes.

Råvare pluss hygiene

Salma er for lengst blitt en favoritt på norske restauranter, og har også blitt brukt som råvare i Bocuse d'Or, som er kokkenes individuelle verdensmesterskap. Og Salma-laksen har funnet veien til norske fiskedisker.

Oppskriften på «Salma» er ifølge Thomas Hoholm kombinasjonen av en fremragende råvare og god hygiene. I tillegg har det vært beslutningstagere som har gitt fornyet tillit til prosjektet selv etter at fiskesalamien ble til laksefilet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS