Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i NordeaMarkets.

Resesjon eller ikke - det er spørsmålet

I 2007 skjedde det uventede – som alltid. Utsiktene for verdensøkonomien og særlig amerikansk økonomi har endret seg dramatisk det siste året. For et år siden var du pessimist dersom du mente at nedturen i det amerikanske boligmarkedet ble så sterk og hadde så store negative ringvirkninger at vi ville få et rentekutt eller to. Nå har den amerikanske sentralbanken kuttet renten fra 5,25 % til 4,25 %, og etter alt å dømme er det ikke lenge før vi er nede på 3-tallet (kanskje når dette leses). Markedet tror for øyeblikket at vi skal ned på 2-tallet.

Som vanlig har det uventede inntruffet, og det uventede er det ingen som greier å spå. Hadde noen i 2006 sagt at de internasjonale investeringsbankene de neste årene måtte avskrive mange hundre milliarder dollar på utlån til låntakere i det såkalte sub prime-markedet (for de som må ha norske ord: «lån til låntakere der en stor andel ikke har mulighet for å betale tilbake lånene»), ville de neppe blitt tatt seriøst.

Noen vil kanskje hevde at siden det uventede alltid skjer, er prognoser verdiløse, men prognoser er jo ikke annet enn systematiske vurderinger av framtiden. Vurderinger av framtiden må vi gjøre hele tiden, selv om det er gode sjanser for at vi tar feil.

Kast prognosene og lag nye så ofte som mulig

Sub prime-krisen illustrerer imidlertid behovet for raskt å endre vurderinger av framtiden når verden endres. I kjølvannet av krisen var det om å gjøre for sentralbanker, finansministrer, banker og investorer snarest mulig å danne seg et bilde av hva dette kunne bety for økonomien framover. De måtte kaste de gamle prognosene for å lage nye. Etter sigende skal en av de store internasjonale investeringsbankene ha sluppet billig fra (eller tjent på) krisen fordi de tidlig så hva som var i emning.

Bakgrunnen for sub prime-krisen og hvordan den påvirker finansmarkedene og økonomien har jeg forsøkt å beskrive før. Så la meg heller prøve på det umulige, men likevel uunngåelige, nemlig å si noe om utviklingen i amerikansk økonomi det neste året.

Uenighet om resesjon

Ved inngangen til 2008 er uenigheten om utsiktene for amerikansk økonomi mye større enn den var for ett år siden. Et av stridsspørsmålene er om den amerikanske økonomien vil unngå en såkalt resesjon. Rent konkret betyr resesjon to kvartaler på rad med fall i BNP. Det er et tabloidpreget spørsmål siden det neppe spiller noen rolle om BNP øker med 0,1 % eller faller med 0,1 % fra et kvartal til det neste. Men spørsmålet benyttes for å skille pessimistene fra optimistene.

En rekke forhold vil avgjøre om vi får en resesjon. For eksempel har en svak dollar og sterk vekst i resten av verden bidratt til en kraftig vekst i den amerikanske eksporten. Vedvarende sterk vekst i eksporten kan være nok til å unngå en resesjon.

Helt avgjørende blir imidlertid veksten i privat forbruk. Størstedelen av amerikanske bedrifter lever direkte eller indirekte av det innenlandske forbruksmarkedet. Det er i stor grad synet på forbruket, og særlig hvilken effekt nedgangen i boligmarkedet har på forbruket, som skiller optimistene fra pessimistene.

Var det boligprisene som drev forbruket?

Siden 2003 har det private forbruket i USA økt mye delvis fordi sparingen har falt. Samtidig som forbruket økte og sparingen falt, økte boligprisene betydelig. Noen hevder at forbruksveksten og fallet i sparingen skyldtes oppgangen i boligprisene. Forbrukerne kunne spare en mindre andel av den løpende inntekten og samtidig bygge opp formue fordi boligformuen steg i verdi, helt analogt med oppgangen i aksjekursene på 1990-tallet. Når boligformuen nå faller i verdi, vil forbrukerne øke sparingen på bekostning av forbruket for å hindre at formuen faller.

Figur 1. Fallende sparing i USA har gått sammen med stigende boligpriser (NB: boligprisveksten er snudd i figuren)

figur

Analogien med aksjemarkedet halter imidlertid. Det viktigste formålet med sparing og formuesoppbygging er å kunne konsumere mer senere i livsløpet. Dersom boligprisen generelt stiger, kan du ikke konsumere mer dersom du blir boende i boligen resten av livet.

Boligpriser og forbruk vil ofte vokse i takt

Historisk har imidlertid forbruket ofte vokst i takt med boligprisene. Det er likevel ikke det samme som at veksten i boligprisene er årsak til forbruksveksten. La oss si at økt optimisme og lave renter gjør at forbrukene ønsker å øke forbruket av både boliger og andre varer og tjenester. I så fall greier produsentene raskt å levere flere forbruksvarer, og forbruket øker. Boliger tar lengre tid å levere, og i første omgang slår den økte boligetterspørselen ut i økte boligpriser.

Dersom det ikke er veksten i boligprisene som er årsaken til veksten i forbruket, trenger ikke forbruksveksten å stoppe opp dersom boligmarkedet snur. Boligmarkedet kan snu for eksempel fordi rentene har kommet opp, og høyere renter kan også være årsak til lavere forbruksvekst. Men da er det ikke boligprisfallet som drar forbruket ned.

Likevel, oppgangen i boligprisene i USA kan nok i noen grad forklare fallet i sparingen og oppgangen i forbruket. Stigende boligpriser bidro trolig til en positiv stemning. Viktigere er det at stigende boligformuer gjør at forbrukerne kan låne mer til forbruk og til lavere rente med boligen som sikkerhet. Forbrukere som ønsket høyere forbruk på bekostning av sparing, fikk mulighet til det i perioden da boligprisene steg kraftig i USA. Under boligprisoppgangen refinansierte forbrukerne i stort omfang sine boliger. Forbrukerne benyttet refinansieringene til å øke gjelden, og de brukte mer penger til forbruk. Denne effekten snur nå.

Kan unngå en resesjon – så vidt

Fallende boligpriser er ikke den eneste grunnen til å være bekymret for forbruksveksten. Med de store tapene bankene nå går på, vil nok kredittgivning også til andre formål enn boligkjøp bli strengere. Høye energipriser, og nå også tegn til stigende arbeidsledighet, vil tynge forbrukerne. Sannsynligheten for en resesjon er derfor stor.

Når jeg likevel tror mest på at amerikansk økonomi slipper unna, er det fordi forbrukerne, i alle fall så langt, har holdt farten oppsiktsvekkende bra oppe. For det store flertallet som er i jobb, øker også lønningene bra. Det hjelper dessuten at sentralbanken setter rentene kraftig og raskt ned. Så min prognose er at veksten blir svak i år i USA, men at vi unngår en resesjon. I 2009 kan veksten i USA ta seg opp fordi vi da ser de positive effektene av de kraftige rentekuttene i fjor og i år.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS