Magma topp logo Til forsiden Econa

Hans Solli-Sæther er cand.scient. fra Universitetet i Oslo og bedriftsøkonom fra Handelshøyskolen BI. Han har vært ansatt i Posten Norge BA siden 1994 og er i dag doktorgradsstudent ved Handelshøyskolen BI.

Restrukturering av europeisk postindustri

Kenneth Fjells fagartikkel i Magma nr. 5--2000 reiser spørsmålet om hvorvidt det siste store offentlige monopolet snart står for fall. Mer presist er dette et spørsmål om Norge kan opprettholde dagens regime for å sikre landsdekkende posttjenester. Artikkelen reiser problemstillinger i forhold til den regulatoriske og teknologiske utviklingen på det norske brevpostmarkedet. Disse og andre drivere gjelder generelt og peker i retning av en betydelig omstilling av hele postindustrien.

Etter å ha fulgt den europeiske postindustrien på nært hold over flere år vil jeg her forsøke å beskrive noe av dynamikken som preger den pågående restruktureringen.

GLOBALE TRENDER OG UTVIKLING

Trender i det globale markedet -- som deregulering, globalisering, voksende markeder og den teknologiske utviklingen -- er i ferd med å endre de konkurransemessige forholdene for flere industrier. Vi ser at varehandel og distribusjon beveger seg i retning av globalisering og selskaper som opererer på tvers av landegrenser. Finansmarkedet påvirkes av den europeiske monetære union, restrukturering av bank og forsikring er i gang, og bruk av elektroniske penger blir mer utbredt. Enkeltindivider skifter karriere oftere, livslang læring er blitt mer akseptert og viktig, flere med høyere utdanning reduserer andelen av ufaglært arbeidskraft. Telekommunikasjon og elektronisk informasjonsbehandling vil påvirke alle og innebærer både trusler og muligheter (for eksempel y2K, Internett). En analyse av transformasjonsdrivere tyder på at postal industri vil gjennomgå en periode med signifikante strukturelle endringer (Dowson et al. 1997). Dynamikken i restruktureringen av postindustrien kan beskrives ved

  • økt press fra konkurrenter
  • framvekst av et nytt regulatorisk rammeverk
  • nye kundekrav som følge av den teknologiske utviklingen

Sammen og hver for seg representerer disse driverne store utfordringer og innebærer et massivt behov for omstilling av postindustrien. Over hele verden spør myndigheter seg om hva som vil være postverkenes rolle i den nye økonomien. Globale drivere leder til bekymring, og myndighetene revurderer nå sin posisjon.

ØKT KONKURRANSE

Postverk er i de fleste land ennå eid av myndighetene og har gjennom en årrekke vært drevet som nonprofitorganisasjoner. Målet har vært orientert mot å utføre offentlige landsdekkende posttjenester, og ulønnsomme postnett har vært dekket av monopoloverskudd eller statlig kjøp. Deler av virksomheten har imidlertid vært utsatt for konkurranse (for eksempel gjelder dette for banktjenester og pakkedistribusjon).

Kommersialisering av postindustrien betyr å bevege seg bort fra myndighetskjøp og mot høyere operasjonell effektivitet og pålitelig. I Norge har Postverket tidligere vært organisert som en forvaltningsbedrift underlagt Samferdselsdepartementet. Fra 1.12.1996 ble virksomheten organisert som eget særlovselskap, Posten Norge BA, som i all hovedsak følger de samme regler som aksjeselskap. I noen land er postverkene allerede omdannet til aksjeselskap (Sverige), sågar med private eiere (Nederland). I Tyskland forberedes i disse dager børsintroduksjon av Deutsche Post World Net. Kommersiell frihet gjør det mulig for postverk å inngå i allianser og joint ventures, sette bort tjenester, gjennomføre fusjoner og oppkjøp i hjemmemarked og utenlands, forhandle konkurransedyktige arbeidskontrakter, rekruttere og belønne på linje med markedet samt reinvestere i ny forretningsvirksomhet. Utviklingen peker i retning av at postverk over hele Europa skal bli lønnsomme bedrifter.

Tidligere har nasjonale nettverk vært knyttet sammen gjennom internasjonale utvekslingsavtaler og på den måten sikret kundene en internasjonal tjeneste. I dag ser vi at de store postselskapene i Europa -- TPG (Nederland), Deutsche Post World Net (Tyskland), The Post Office (Storbritannia) og La Post (Frankrike) -- ekspanderer sterkt nasjonalt og internasjonalt gjennom oppkjøp, fusjoner og forpliktende allianser. På denne måten utvikler disse aktørene egne kommersielle nettverk framfor å benytte de nasjonale postoperatørenes nett.

Privatkunder og bedrifter får flere valgmuligheter og kan stille krav om konkurransekraftige tjenester. Vi ser også at kundene i større grad blir internasjonale, noe som medfører at innkjøpsbeslutninger i større grad flyttes utenfor nasjonale grenser. Det ligger en betydelig utfordring for postverk i å mestre omstillingen fra forvaltningsorgan til konkurransedyktig internasjonal aktør.

REGULATORISK RAMMEVERK

Historisk har lovverk og regulatoriske forhold beskyttet postal virksomhet mot konkurranse. I dag ser vi imidlertid betydelig endringer i dette regulatoriske rammeverket, både i de enkelte land og på initiativ fra EU, som har varslet at liberalisering av brevpostmarkedet skal være implementert allerede i 2003. Dette vil i første omgang berøre adresserte massesendinger og brevpost som krysser landegrenser. Den øvre vektgrensen for brevpostsendinger er foreslått redusert til 50 gram (innenfor enerettsområdet). Ytterligere liberalisering er varslet i 2004, med virkning fra 2007. I Sverige er brevmarkedet allerede fullt ut liberalisert.

Postverkenes organisatoriske virksomhet inkluderer en stor og geografisk spredd arbeidsstyrke, sterke fagforeninger, betydelig rigiditet i organisatoriske strukturer og prosedyrer og institusjonelt ansvar for å betjene distrikter og regionale markeder. Endringer i disse spesielle forholdene har alltid og vil fortsatt skape politisk og offentlig debatt.

ENDREDE KUNDEKRAV

Ulike former for elektronisk kommunikasjon blir stadig mer populært og skaper nye utfordringer for utveksling av informasjon per brev. Elektroniske alternativer, som for eksempel elektronisk meldingsutveksling, e-faktura og digitale signaturer, vil ventelig redusere antall fysiske transaksjoner i ekspedisjonsnett og i distribusjon av brev. Det forventes imidlertid en økning i logistikkmarkedet, både nasjonalt og internasjonalt, som følge av handel over elektroniske medier. Som følge av Internett ser vi at kundeatferd og -behov er i ferd med å endres, og at nye distribusjonskanaler vokser fram.

Utviklingen innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi påvirker således postindustrien i stor grad. Ny teknologi bidrar på den ene siden til automatisering og kostnadsreduksjoner og på den annen side til utvikling av nye produkter og tjenester. Det ligger betydelige muligheter for postverk til å -- alene eller i samarbeid med andre aktører -- etablere en struktur for sikker elektronisk handel som inkluderer elektronisk meldingsformidling, betalingsformidling samt distribusjon av fysiske varer og produkter.

RESTRUKTURERING SOM STRATEGISK UTFORDRING

De tradisjonelle grensene for markeder, industrier og firmaer er i ferd med å endres. Dette vil føre til radikale endringer i måten vi konkurrerer på, og vil kreve en nytenkning når det gjelder basisprinsipper for strategisk ledelse (Prahalad og Hamel 1994). Integrasjon av flere nasjonale markeder til ett felles marked gjennom harmonisering av nasjonale regler bidrar til skjerpet konkurranse innenfor den europeiske postindustrien. Mange land har allerede tatt konsekvensen av denne utviklingen og gitt sine postverk større frihet.

Store teknologiske endringer kan ofte føre til at det vi tradisjonelt karakteriserer som god bedriftsledelse, feiler. Christensen (1997) forklarer dette med at det er en strategisk stor forskjell mellom vedvarende teknologier og skiftende teknologier. De nye teknologiene fører ofte til dramatisk endring av kundebehov. Typisk er også at suksessbedrifter ofte er opphengt i eksisterende kunder og finansielle strukturer, og at de ikke klarer å realisere fordelen av å være først ut i nye markeder.

Postverkenes største konkurransefortrinn har tradisjonelt vært det fysiske kontornettet samt distribusjonsnettverk for brev og pakker. Mer en noen gang må disse ses i sammenheng med nettverk for elektronisk meldings- og betalingsformidling. Integrerte nettverk skaper muligheter for nye produkter og tjenester som vil kunne bidra til å opprettholde og til og med øke det totale transaksjonsvolumet. Postverkene kan på denne måten tilby en teknologi som tilrettelegger for utveksling av informasjon, fysisk eller elektronisk, og der hensikten er å knytte klienter eller kunder sammen. Strategisk og operasjonelt har nettverksbedrifter et annet fokus i sin verdiskapning enn bedrifter som produserer fysiske produkter (Stabell og Fjeldstad 1998). Postverk har ingen eller svært få egenproduserte fysiske produkter å selge, men leverer heller nettverksrelaterte tjenester som må drives og utvikles i tråd med kundenes behov. Mange postverk er nå i ferd med å restrukturere og posisjonere sine fysiske nettverk og samtidig bygge nye elektroniske nettverk.

Den pågående restruktureringen av europeisk postindustri indikerer at dagens regime for posttjenester vil måtte endres. Det gjelder for utveksling av informasjon i fysiske nettverk såvel som elektroniske nettverk.

  • Christensen, C.M. (1997).The Innovator's Dilemma. When new Technologies Cause Great Firms to Fail. Boston, Massachusetts, Harvard Business School Press.
  • Dowson, J.M.; E.E. Horgan Jr. et al. (1997).Postal Performance: The Transformation of a Global Industry. Bookmasters Inc.
  • Prahalad, C.K. og G. Hamel (1994). Strategy as a field of study: Why search for a new paradigm?Strategic Management Journal, 14 (Summer Special Issue), s. 5--16.
  • Stabell, C.B. og Ø.D. Fjeldstad (1998). Configuring Value for Competitive Advantage: On Chains, Shops and Networks.Strategic Management Journal, 19, s. 413--437.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS