Magma topp logo Til forsiden Econa

Stéphanie Tamagno er seniorrådgiver i KPMG, Bærekraftige Verdier , Oslo. Hennes spesialområde er rådgivning i miljø- og bærekraftighetsrapportering. Hun har erfaring fra samfunnsansvar-avdelingen i Norsk Hydro. Sin utdannelse som statsviter har hun fra Institut dEtudes Politiques i Paris. I tillegg har hun en mastergrad i internasjonal økonomi fra London School of Economics.

Resultater fra KPMGs internasjonale undersøkelse 2002

I år deltok 19 land i KPMGs internasjonale undersøkelse om bærekraftighetsrapportering (KPMG International Survey on Sustainability Reporting 2002). Forrige gang KPMG gjennomførte en tilsvarende undersøkelse, var i 1999 (KPMG Environmental Reporting Survey). De 100 største selskapene i hvert land ble analysert. Analysen er basert på informasjon tilgjengelig i årsrapporter og/eller i separate miljø- og bærekraftighetsrapporter. I tillegg er relevant informasjon fra Internett tatt i betraktning. I år er undersøkelsens hovedoppmerksomhet endret fra miljø til bærekraftighet, slik at informasjonen som er vurdert i den nyeste undersøkelsen, omfatter miljø, HMS, sosiale spørsmål, etiske spørsmål og samfunnsspørsmål.

GENERELLE TRENDER

I Norge i år 2000 (rapportene som ble analysert er fra 2000) utga 29 % av de 100 største bedriftene en separat rapport eller hadde et eget kapittel i årsrapporten angående miljø og/eller HMS, sosiale forhold og etikk, samfunn og bærekraftighet. Dette er i tillegg til påbudt miljøinformasjon i årsberetningen. Resultatet er derfor en reduksjon på 2 % siden den forrige undersøkelsen i 1999, da 31 % utga en separat rapport (miljø og/eller HMS). Forklaring på dette kan være at noen bedrifter har blitt slått sammen med andre internasjonale selskaper. I tillegg har noen bedrifter hovedkontorer i utlandet og utgir ikke egne rapporter for de norske aktivitetene. Hvis man inkluderer rapportene utgitt av utenlandske kontorer, utga 38 % av bedriftene slike rapporter. Den nye regnskapsloven spiller sannsynligvis en betydelig rolle og fremmer rapportering av miljøresultater. Det er derfor svært få som presenterer ingen eller utilstrekkelig miljøinformasjon i årsberetningen og dermed ikke innfrir lovgivningen.

Oppmerksomheten utvides gradvis fra miljø til bærekraftighet. Omtrent halvparten av de publiserte rapportene omfatter fremdeles kun miljøinformasjon. En tredjedel av rapportene inkluderer en del annen informasjon (sosiale forhold, etikk, etisk handel, matsikkerhet, lokalsamfunn, HMS osv.), men kan allikevel ikke betegnes som bærekraftighetsrapporter. De kan anses som rapporter i endring mot bærekraftighetsrapporter.

figur

Figur 1

Samtidig øker bruken av Internett til å publisere miljø- og bærekraftighetsinformasjon. Ofte supplerer den trykte rapporten og nettsidene hverandre, men i 10 % av tilfellene er miljø- og bærekraftighetsrapporter kun tilgjengelige på Internett (for eksempel NSB).

Noen sektorer er ledende og publiserer relativt flere miljø- og bærekraftighetsrapporter enn andre. Det finnes en klar forskjell mellom industri og transportsektoren, som ligger over gjennomsnittet, og servicesektorer, som ligger lenger bak. De sektorene som er dyktigst på ikke-finansiell rapportering, har også størst miljøinnvirkning og sosial innvirkning. Dette skyldes trolig at bedriftene innenfor disse sektorene ønsker å styrke interessentenes tillit.

Motivasjonen for å utgi miljø- og bærekraftighetsrapporter kan være ulik, men ofte ønsker bedrifter å bevise at de forplikter seg til bærekraftig utvikling, vise åpenhet om sin virksomhet og sine innvirkninger på samfunnet, samt åpne for en dialog med interessentene.

Ekstern verifisering av ikke-finansielle rapporter er en relativt ny trend, og antall verifiserte rapporter øker gradvis. I 2000 var 21 % av rapportene verifisert (olje og gass, skogbruk, transport og næringsmiddelsektorer), og ofte brukte bedriftene samme leverandør til ikke-finansiell rapportering som til finansiell revisjon.

INNHOLD I RAPPORTENE

Bedrifter velger vanligvis en eller flere anerkjente standarder som hjelper dem til å styre og forbedre miljø- og kvalitetssystemer. ISO 14000 er den standarden som er mest referert til i de undersøkte rapportene. I motsetning til nederlandske eller britiske rapporter ser vi svært sjelden referanser tilGRIs retningslinjer for bærekraftighetsrapportering i norske rapporter. Det betyr imidlertid ikke at rapportene ikke er inspirert av GRI. For eksempel er Norske Shells rapport tydelig inspirert av GRI.

Miljøtemaene som bedriftene oftest refererer til, er utslipp til luft, avfall og energiforbruk. Miljørapporteringen er sannsynligvis påvirket av regnskapsloven, som krever at bedrifter rapporterer om «forhold ved virksomheter som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø». Det samme gjelder for helse- og sikkerhetsindikatorer, det rapporteres mest om sykefravær og total skadefrekvens.

figur

Figur 2

Når det gjelder det sosiale aspektet av bærekraftighetsrapportering, ser vi at interne etiske retningslinjer blir utviklet, og at en snau tredjedel av de 100 største bedriftene presenterer dem i rapportene sine. Temaer som tas opp, er integritet og bestikkelser, respekt og likebehandling, menneskerettigheter o.l. Rapportering om samfunnsforhold er en ny trend, og færre bedrifter rapporterer om slike sammenliknet med miljøforhold. Generelt er bærekraftig utvikling, samfunnsengasjement og klimaforandring mest omtalt.

SLUTTMERKNADER

Ikke-finansielle rapporter er i ferd med å bli vanlig praksis i Norge, rapportenes omfang utvides og kvaliteten forbedres.

Trenden internasjonalt tyder på at antall verifiserte rapporter i Norge trolig vil øke i fremtiden. For eksempel er omtrent en tredjedel av miljø- og bærekraftighetsrapporter som er utgitt i Nederland, verifisert. Ekstern verifisering vil også bidra til forbedring av rapportenes kvalitet, ved at de forsikrer om at riktige måleparametere er inkludert, og at resultatene er reelle.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS