Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet Coopers & Lybrand DA.

Revidert nasjonalbudsjett

Revidert nasjonalbudsjett ble som kjent fremlagt den 15. mai, med følgende forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget:

  • Økning av den såkalte «kakseskatten, dvs. ekstra arbeidsgiveravgift på høye lønninger over 16G, dvs. kr 680 000. Satsen ble foreslått øket fra 10 % til 12,5 % for 1998, og til 15 % fra og med 1999.
  • Konjunkturavgift på 5 % på investeringer i bygg og anlegg som erverves etter 1. januar 1999, og der kontrakt er inngått etter 15. mai 1998.
  • Tvungen avsetningsordning på 2 % av lønn og godtgjørelse i virksomhet.
  • Økt el-avgift med 2,9 øre pr. kWh fra 01.07.98.
  • Innføring av ny grunnavgift på mineralolje på 21,5 øre pr. liter.
  • Innstramninger i delingsmodellen.

Jeg skal her nøye meg med å omtale de endringer i delingsmodellen som er foreslått.

TAKET

Delingsmodellen går som kjent ut på at en skal skille ut den delen av virksomhetsinntekten som antas å skrive seg fra avkastning av virksomhetens kapital, mens den resterende inntekten inngår i grunnlaget for trygdeavgift og toppskatt for de aktive eierne. Bl.a. fordi kapitalavkastningen utskilles sjablonmessig, er det fastsatt en øvre grense for den beregnede personinntekten, et såkalt «tak». Hvis den inntekten som er tilbake etter at kapitalinntekten er skilt ut, overstiger taket, skal den overskytende inntekten ikke inngå i grunnlaget for personinntekten. Taket har blitt justert flere ganger etter at delingsmodellen ble vedtatt i 1991. Opprinnelig var det et tak på 34G for samtlige skatteytere. Da delingsmodellen var gjenstand for evaluering i 1995, ble bildet noe mer komplisert. Det skulle da gjelde et generelt tak på 23G. Delingsinntekt mellom 23G og 75G skulle ikke undergis personbeskatning. Derimot skulle det foretas personinntektsbeskatning av delingsinntekt mellom 75G og 134G, men ikke for delingsinntekt over 134G. I 1997 ble det nedre taket endret til 16G (kr 680 000), mens de øvrige takene forble uendret.

For de såkalte «liberale yrkene», som i loven er definert som «foretak hvor den eller de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør en særlig stor foretaksinntekt», gjelder det fra og med 1995 kun ett generelt tak på 75G (kr 3 187 500). Hele delingsinntekten under denne grensen inngår i grunnlaget for trygdeavgift og toppskatt. I det reviderte nasjonalbudsjettet er det foreslått å oppheve dette taket, slik at hele delingsinntekten, også den som overstiger 75G, for disse gruppene inngår i grunnlaget for trygdeavgift og toppskatt. Opphevelsen er begrunnet med at delingsmodellens regler for disse bransjene er forholdsvis treffsikre, og at beregnet personinntekt før begrensning normalt reflekterer reell arbeidsavkastning. Departementet mener at det meste av avkastningen med stor sikkerhet kan sies å komme fra arbeid, slik at det ikke er behov for noe tak. Det er anslått at skatteinntektene som følge av endringen vil øke med ca. 60 mill. kroner. Det er altså et forholdsvis beskjedent antall skatteytere som har en slik inntekt at de rammes av denne opphevelsen.

Delingsforskriften har en oppregning av de ulike bransjene som har vært omfattet av det høye taket. Foruten de typiske liberale yrkene som advokater, leger m.v., omfattes f.eks. alle typer konsulentvirksomheter, virksomheter relatert til databehandling og utvikling av EDB-programmer, forsikringssalg og finansielle tjenester, handel med finansobjekter og kontrakter, meglingsvirksomhet, revisjon og regnskap, takseringsvirksomhet osv.

Som en følge av opphevelsen av taket og den reduksjonen fra 23G til 16G som ble gjennomført i 1997, vil det ha enda større betydning enn tidligere om en hører med til gruppen av liberale yrker eller ikke. Driver en både med virksomhet som ikke omfattes av taket, og virksomhet som faller inn under taket på 16G, innebærer forslaget at det ikke vil gjelde noe tak. Som eksempel nevnes en salgsagent som også selger varer i eget navn. Skal en oppnå at inntektene fra varesalget skal undergis begrensningen på 16G, må en i så fall dele opp virksomheten, f.eks. i egne selskaper.

300-TIMERSREGELEN

Hvis en aktiv aksjonær eller næringsutøver arbeider mindre enn 300 timer i et delingsforetak, oppstår det ikke plikt til å beregne personinntekt.

For en tid siden kunne en lese i avisen at en forfatter av en bestselger som hadde brukt mindre enn 300 timer på å skrive boken, kunne innkassere millionbeløp i royalty-inntekter som dermed bare ble beskattet med 28 %. Dette har regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslått å gjøre noe med. Det er foreslått gjort ved å oppheve 300-timersregelen for de såkalte liberale yrkene. Disse vil da få beregnet personinntekt hvis innsatsen overstiger det som kan betegnes som sporadisk. Dette er foreslått å skulle gjelde fra og med 1999.

INDRE SELSKAPER

I revidert nasjonalbudsjett omtales tilfeller fra meglerbransjen hvor virksomheten utøves i et indre selskap som ikke fremstår utad, og hvor de aktive eier mindre enn 2/3 og f.eks. et aksjeselskap eier resten - slik at delingsmodellen ikke får anvendelse på det indre selskapet. Meglerne tar så ut særskilt godtgjørelser for arbeidsinnsatsen fra det indre selskapet.

Den særskilte godtgjørelsen undergis personbeskatning, mens det restoverskuddet som blir igjen i selskapet etter at godtgjørelsen er utbetalt, ikke undergis personbeskatning. Departementet foreslår at det i tilfeller som dette skal foretas deling hvis de aktive meglerne har rett til 2/3 av overskuddet, inkludert den særskilte godtgjørelsen. I så fall vil hele inntekten bli undergitt personinntektsbeskatning. I dag regnes den særskilte godtgjørelsen ikke med når det skal vurderes om overskuddsandelen til de aktive utgjør minst 2/3, slik at det blir deling.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS