Magma topp logo Til forsiden Econa

Ingvill Storli er utdannet siviløkonom fra handelshøyskolen BI. Hun har tidligere arbeidet med ledelsesinformasjon og styringsprinsipper i DnB, og er i dag assisterende banksjef i Konsernstab Risikostyring.

Risikostyring i DnB

DnB har i flere år arbeidet med å utvikle systemer og prosesser for å måle og styre risiko. I 1995 ble konsernets beslutningsorgan for styring av kreditt- og markedsrisiko samlet i et felles beslutningsorgan, konsernrisikokomiteen. Konsernets styringsinformasjon ble utvidet med to nye begrep: risikojustert egenkapital og risikojustert egenkapitalavkastning. Risikojustert egenkapital ble innført som et felles målebegrep for konsernets ulike risiki ved rapportering av konsernets risikoeksponering. Gjennom innføringen av risikojustert egenkapitalavkastning som ett av flere sentrale målebegrep i bankens økonomiske styring og oppfølging, ble risiko integrert i den økonomiske styringsmodellen.

«DnBs konsept for risikostyring baseres på at risiko gjenspeiler usikkerhet eller variasjoner i resultatet.»

«Et svekket renommé kan ramme alle forretningsområder, uavhengig av hvor i konsernet den opprinnelige hendelsen oppsto.»

Ansvaret for risikostyring er i DnB fordelt mellom forretningsenheter og konsernstab. Artikkelforfatteren er en del av Konsernstab Risikostyring, som primært arbeider på oppdrag fra konsernledelsen, men som også utfører arbeidsoppgaver for de respektive forretningsenhetene. Ansvarsområdet er fordelt på hovedområdene risikostyring, kredittprosess og miljøpolitikk. Styring av forretningsområdenes risikoeksponering basert på de overordnede retningslinjer er tillagt forretningsenhetene.

OVERORDNEDE RETNINGSLINJER FOR RISIKOSTYRING

Felles målebegrep for risiko og integrering av risiko i den økonomiske styringsmodellen har vært sentrale element i konsernets risikostyring. Konsernets overordnede retningslinjer inkluderer også fastleggelse av risikorammer, organiserings- og fullmaktsstruktur samt rapportering av risiko.

Felles målebegrep for risiko. For å kunne sammenligne og følge utviklingen i de ulike risikotyper er det nødvendig å etablere et felles målebegrep for risiko. DnB har, som nevnt ovenfor, valgt å fokusere på risikojustert egenkapital («economic capital») som dette felles risikomålet.

Risikorammer. En tilfredsstillende risikostyring medfører at det fastlegges rammer for akseptabel risiko innenfor ulike risikotyper og -områder. Det skilles i denne sammenheng mellom overordnede risikorammer og retningslinjer som fastlegges på konsernnivå, og mer detaljerte retningslinjer og begrensninger som fastlegges innenfor de enkelte forretningsområder.

Organiserings- og fullmaktsstruktur. DnB har etablert retningslinjer for hvem som fastlegger og disponerer de ulike risikorammene.

Risikorapportering. Parallelt med fastleggelse av risikorammer og fullmaktsstruktur fastlegges også retningslinjer for risikorapportering på ulike nivå. Det skilles i denne sammenheng mellom faste periodiske rapporter, overtrekksrapportering og mer «ad hoc-preget» rapportering.

Integrering av risiko i den økonomiske styringsmodellen. Risiko er integrert i den økonomiske styringsmodellen gjennom risikojustert avkastning, som er ett av flere målebegrep i den økonomiske styringen og oppfølgingen. Avkastningsbegrep knyttet til kjernekapital (kapital beregnet i henhold til Kredittilsynets forskrift) vil ikke være relevant ettersom kapitaldekningsforskriftene ikke nyanserer tilstrekkelig med hensyn til risiko og fordi de heller ikke omfatter de risikotyper DnB har valgt å legge til grunn i sin beregning av risikojustert egenkapital. En tilfredsstillende økonomisk styring innebærer at de ulike forretningsområdene må måles mot en egenkapital som gjenspeiler resultatvariasjonene, og risikojustert egenkapital er dermed lagt til grunn ved lønnsomhetsanalyser.

ETABLERING AV FELLES RISIKOMÅL

DnBs konsept for risikostyring baseres på at risiko gjenspeiler usikkerhet eller variasjoner i resultatet. Store (små) resultatvariasjoner innenfor et område indikerer således at det er høy (lav) risiko knyttet til vedkommende forretningsområde. I DnBs risikostyringskonsept inngårnormaliserte ogtilfeldige tap.

Normaliserte tap beregnes for kredittrisiko og betraktes som en driftskostnad. Normaliserte tap angir forventede gjennomsnittlige tap per år over en normal konjunktursyklus. Ved risikojustert prising skal man (gjennom risikomarginen) ta hensyn til normaliserte tap som en kostnad.

figur

Figur 1

Risikojustert egenkapital beregnes for alle risikotyper og er definert som nødvendig kapitalbase for å kunne stå imot svingninger i konsernets inntjening (målt over en ettårsperiode) som en følge av en negativ, tilfeldig «worst case»-situasjon. «Worst case» er definert som en hendelse som er alvorlig, men ikke katastrofal.

Det risikojusterte egenkapitalbehovet skal også reflektere konsernets ønskede risikoprofil. Dersom styret ønsker at DnB skal holde en lavere risikoprofil, vil det medføre en økning i risikojustert egenkapitalbehov for aktivitetsområdene separat og DnB totalt.

Den risikojusterte egenkapitalen har en rekke anvendelsesområder:

  • Bruk av risikojustert egenkapital gir muligheter til å kunnesammenligne ulike risiki og følgerisikoutvikling over tid.
  • Det er et viktig element ved beregning avrisikojustert avkastning for å gjennomførerisikojustert prising ogressursallokering. Beregning av risikojustert avkastning er tatt i bruk som et operasjonelt verktøy for prising på kunde-/engasjementsnivå i enkelte deler av organisasjonen, mens beregning av forventet risikojustert avkastning for forretningsområder er et strategisk verktøy for ressursallokering. Den risikojusterte avkastningen beregnes som forholdet mellom det risikojusterte resultatet - et resultat hvor normaliserte tap inngår som en del av de løpende driftskostnadene - og den risikojusterte egenkapitalen.

DnB skiller mellom fem hovedformer for risiko: kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko, forsikringsrisiko og driftsrisiko. Definisjon og nærmere beskrivelse av de enkelte risikoformer er gitt senere i artikkelen.

Totalt risikojustert egenkapitalbehov for DnB-konsernet ble beregnet til i underkant av NOK 15 milliarder ved utgangen av 1998. Beregningen tar ikke hensyn til diversifikasjonseffekten mellom ulike risikotyper. Figur 1 viser fordelingen på risikotyper. Kredittrisiko er den dominerende risikoen for DnB, og utgjør 50-60 % prosent av samlet beregnet risikojustert egenkapitalbehov. Markeds- og driftsrisiko står for omtrent 15 % hver av det risikojusterte egenkapitalbehovet. Forsikringsrisiko utgjør 10 %, mens likviditetsrisiko står for 5 %.

Det beregnede behovet for risikojustert egenkapital skal, som nevnt ovenfor, angi en tilstrekkelig støtpute hensyntatt ønsket risikoprofil for unormale situasjoner («worst case»), herunder unormale konjunkturforløp, spesielle kriser etc., men inkludererikke et eventuelt behov for å dekke svingninger i tap per år over en konjunkturcykel. Volatiliteten i kredittapene kan i løpet av en normal konjunkturcykel være betydelige. Normaliserte tap (definert som gjennomsnittlige årlige tap i løpet av en konjunkturcykel) ble ved utgangen av 1998 for DnB beregnet til i underkant av NOK 900 millioner, beregnet ut fra porteføljen på det tidspunkt.

Beregningen av risikojustert egenkapital er dels basert på saksbehandlersystemer som beregner kapitalbehovet per kunde, og dels på overordnede beregninger. Man har lagt vekt på å få frem et helhetlig bilde, selv om det har medført utstrakt bruk av anslag, spesielt i den tidlige fasen av arbeidet. I løpet av utviklingsprosessen er anslag blitt erstattet med beregninger, som har vært - og også fremover vil bli - gjenstand for revurdering. Det pågår et kontinuerlig arbeid for å forbedre konsernets risikostyring med hensyn til beregning av risikojustert egenkapital og normaliserte tap, men det legges ikke skjul på at det fortsatt er usikkerhet knyttet til beregningene. Usikkerhetsmomentene er flere:

figur

Figur 2

Datakilder. Beregning av risikojustert egenkapital for kredittrisiko er i stor grad avhengig av data fra saksbehandlerverktøy. En forutsetning for kvalitet i rapporteringen er korrekt gjennomført kredittklassifikasjon samt ajourhold av denne. Utfordringene knyttet til kvalitetssikring av data er kommentert senere i artikkelen.

Bruk av forutsetninger og anslag. En rekke forutsetninger og anslag medfører usikkerhet i beregningen av risikojustert egenkapitalbehov. Særlig er det vanskelig å forutsi dybde og utvikling av fremtidige unormale kriser og svingninger i markeder.

FASTLEGGELSE AV RISIKORAMMER, RAPPORTERING

En tilfredsstillende risikostyring medfører at det fastlegges rammer for akseptabel risiko innenfor ulike risikotyper og områder. I den overordnede risikostyringen er det i tillegg til bruk av risikojustert egenkapital og risikojustert avkastning også etablert andre kriterier for styring og overvåkning av DnBs risikoeksponering. Det skilles i denne sammenheng mellom overordnede risikorammer og retningslinjer som fastlegges på konsernnivå, og mer detaljerte retningslinjer og begrensninger som fastlegges innenfor de enkelte forretningsområder. I tillegg skal DnB alltid tilfredsstille offentlige lovkrav og forskrifter som styrer og/eller begrenser ulike risiki. Ansvaret for risikostyring er fordelt mellom bankens styre, konsernrisikokomiteen og linjeledelsen i henhold til spesifiserte retningslinjer, se figur 2.

Konsernrisikokomiteen er konsernets øverste beslutningsorgan nest etter styret innenfor området risikostyring, og ledes av konsernsjefen. Komiteen har ansvar for å sikre overvåkning av risiko på et overordnet nivå og iverksette tiltak som sikrer en tilfredsstillende risikostyring.

Parallelt med fastleggelse av risikorammer fastlegges også retningslinjer for risikorapportering på ulike nivå. Rapportering av konsernets samlede risikoeksponering skjer kvartalsvis til konsernrisikokomiteen og styret. Det er etablert egne retningslinjer for behandling av overtrekk og avvik i forhold til fastsatte rammer.

NÆRMERE OM DE ENKELTE RISIKOTYPER

I det følgende er det gitt en nærmere definisjon av de enkelte risikotypene. Styringsprosessen rundt de enkelte risikoformene er i mindre grad berørt.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er definert som risiko for tap som skyldes at konsernets motparter/kunder ikke oppfyller sine forpliktelser overfor banken. I enkelte tilfeller skyldes risiko for tap ikke bare forhold knyttet direkte til kunden, men også til landet som banken har eksponering mot. Risikoen for tap knyttet til land (landrisiko) oppstår gjennom usikkerhet knyttet til endrede rammebetingelser, som kan medføre restriksjoner på overføring av renter og avdrag fra motpart/kunden til banken.

DnB har etablert detaljerte retningslinjer for styring av konsernets kredittprosess. Konsernets klassifikasjonssystemer er viktige hjelpemidler i denne sammenheng. Utvalg og sammensetting av risikofaktorer vil variere for ulike kundesegment. Banken har derfor utviklet ulike klassifikasjonssystemer som gjenspeiler særtrekk ved de ulike segmentene. Herunder kan nevnes:

  • Credit-Score, som benyttes i personkundemarkedet ved kredittvurdering av lånesøknader.
  • PORT, som benyttes for små og mellomstore bedrifter.
  • RAREK, som foreløpig er tilpasset storkunde- og shippingsegmentene. RAREK fokuserer på finansielle og ikke-finansielle faktorer som grunnlag for klassifisering.

I tillegg benyttes rating fra anerkjente internasjonale selskap som Standard & Poors og Moodys.

Ulike klassifikasjonssystemer vanskeliggjør en sammenligning av risiko mellom forskjellige kundesegmenter. Det er derfor fastlagt en felles risikoskala - enhovedskala -som gir mulighet for å sammenstille risiko mellom ulike kundesegmenter. Hovedskalaen er inndelt i ti risikoklasser, som gjenspeiler kundensforventede misligholdsfrekvens. De lokale klassifikasjonssystemene innplasseres mot konsernets hovedskala ved å benytte forventet misligholdsfrekvens som fellesnevner. Klassifikasjonssystemene er basis for beregning av risikojustert egenkapital innenfor kredittområdet.

Innenfor risikostyring fokuseres det også på tapssannsynligheter for det enkelte engasjement. Tapssannsynlighet tar hensyn til både forventet misligholdsfrekvens ogtapsgrad. Tapsgrad er definert som den andel vi forventer å tape av vårt engasjement dersom kunden misligholder sine forpliktelser ovenfor banken.

Markedsrisiko

Markedsrisiko oppstår som følge av bankens åpne posisjoner i valuta-, rente- og kapitalmarkedene, og risikoen er knyttet til resultatvariasjoner som følge av endringer i markedspriser eller -kurser. DnB skiller mellom ulike former for markedsrisiko: risiko ved valuta, rente- og egenkapitalinstrumenter, råvarer og eiendom. I tillegg skiller DnB mellom risiko som oppstår gjennom konsernets tradingaktiviteter, og risiko som oppstår gjennom bankaktivitetene.

Det er etablert særskilte rammer, fullmaktsstrukturer og rapporteringskrav knyttet til konsernets tradingaktiviteter. Tradingområdet legger beslag på en andel av konsernets risikokapasitet, som beregnes i form av et risikojustert egenkapitalbehov basert på tildelte risikorammer, potensielle markedsvariasjoner («worst case») og likviditet i de enkelte markeder. Markedsrisiko som oppstår gjennom tradisjonelle bankaktiviteter, kvantifiseres også i form av risikojustert egenkapital gjennom en beregning som gjenspeiler aktuelle posisjoner og potensielle markedsvariasjoner. Det er ikke tatt hensyn til diversifikasjon mellom markeder/porteføljer ved beregning av kapitalbehovet.

Forsikringsrisiko

Forsikringsrisiko er definert som risikoen for DnB som følge av forsikringsaktiviteter innen DnB-konsernet og de svingninger dette gir i konsernets resultat.

DnB er engasjert i forsikring gjennom sitt eierskap av Vital. Risikoen i et livsforsikringsselskap ligger i svingninger i dødelighet og uførefrekvens/-omfang samt i svingninger i markedsverdi av verdipapirporteføljer/investeringer. Vital skal ha tilstrekkelig egenkapital til å dekke slike svingninger; forsikringsselskapene har egne kapitaldekningsregler. For DnB er det investeringen i Vital og svingninger i avkastningen på denne som representerer risikoen.

Likviditetsrisiko

Risikoen for at DnBs inntjening vil variere som en følge av likviditetsrisikoen, kan skyldes to forhold:

  • Refinansieringskostnadene kan variere blant annet med likviditeten i markedene, konsernets fundingbehov og rating.
  • Inntjeningen kan svekkes ved at redusert tilgjengelighet på finansiering medfører at konsernets forretningsvirksomhet må tilpasses et redusert aktivitetsnivå.

Risikojustert egenkapital for likviditetsrisiko skal gi uttrykk for den nødvendige kapitalbase for å kunne stå imot svingninger i inntjeningen knyttet til konsernets likviditetsrisiko. Potensielle resultatsvingninger som følge av endringer i markedsrenter generelt er allerede tatt hensyn til i beregningen av risikojustert egenkapitalbehov for markedsrisiko. Risikojustert egenkapitalbehov for likviditetsrisiko skal således kun omfatte merkostnader ved en endring i DnBs fundingrenterrelativt til markedsrenter i en «worst case»-situasjon. Beregningsmodellen tar hensyn til dette.

Driftsrisiko

I tillegg til finansielle risikoer (kreditt-, markeds-, forsikrings- og likviditetsrisiko) vil bankens resultat også påvirkes av den ikke-finansielle risikoformen driftsrisiko. Konsernets definisjon skiller mellom forretningsmessig risiko, operasjonell risiko og renommérisiko:

  • Forretningsmessige risiki oppstår som en følge av eksterne forhold eller hendelser som påvirker bankens interesser. Dette kan være konsernets forretningsmiljø, konkurrentstrategier, politisk utvikling, reguleringer og skatteforhold.
  • Operasjonelle risiki er knyttet til tap grunnet menneskelig svikt, svikt i prosesser eller teknologi. Menneskelig svikt kan skyldes avhengighet av nøkkelpersonell, utro tjenere mv. Prosessrisiko kan forårsakes av sammenbrudd i prosesser samt kapasitets-, kvalitets- eller modellproblem. Risiko knyttet til teknologi kan gi systemsvikt, telekommunikasjonssvikt, sikkerhetssvikt og programmeringsfeil.
  • Renommérisiko er knyttet til tap / reduserte inntekter (forretningsbortfall) som følge av svekket renommé.

Noen kommentarer knyttet til sistnevnte element: Svekket renommé kan være en konsekvens av andre risikoformer enn driftsrisiko, eller det kan forsterke effekten og konsekvensene av øvrige driftsrisikoelementer. Et svekket renommé kan rammealle forretningsområder, uavhengig av hvor i konsernet den opprinnelige hendelsen oppsto; et svekket renommé for konsernet kan også skyldesandre institusjoner dersom DnB - i publikums øyne - blir gruppert i samme kategori.

DnBs tilnærming til styring av driftsrisiko er todelt ved at detaljert internkontroll er gjennomført i den operasjonelle styringen av virksomheten. Internkontroll er definert som et linjeansvar, men det er etablert et kvalitetssystem for konsernet som et hjelpeverktøy. Kvalitetssystemet stiller krav om årlig rapportering. Videre er driftsrisiko integrert i den totale risikostyringen gjennom beregning og rapportering av et risikojustert egenkapitalbehov, som fastsettes på overordnet nivå. Det er således ikke etablert noen kobling mellom risikoforhold - slik det blir rapportert i kvalitetssystemet - og beregning av driftsrisiko for DnB-konsernet totalt.

KVALITETSSIKRING

Bruk av moderne klassifikasjons- og porteføljestyringssystem stiller store krav til datakvalitet. Kvalitetssikringen er meget viktig da kredittklassifikasjon danner grunnlaget for risikorapporteringen til ledelsen og styret. Linjeorganisasjonen har ansvaret for internkontrollen, både når det gjelder klassifikasjon og test av modeller og modellverktøy. I tillegg er det behov for uavhengig kvalitetssikring.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS