Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er seniorskattejurist i Rettsavdelingen i Skattedirektoratet og faglig leder for Lignings-ABC. Han er en av syv spaltister i Magma.

Salg av aksjer eller salg av eiendom

Stoveland_Per_Helge_SH_fmtFritaksmetoden innebærer at aksjer i et eiendomsselskap kan selges skattefritt fra et selskap til et annet, mens salg av selve eiendommen utløser gevinstskatt. Dette åpner for skattetilpasninger. Borgarting lagmannsrett har opprettholdt en ligning hvor et aksjesalg ble beskattet som om det var et eiendomssalg.

Fritaksmetoden innebærer at aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og enkelte andre selskapstyper som hovedregel er fritatt for skatt på utbytteutdelinger fra andre aksjeselskaper og for gevinstbeskatning ved realisasjon av aksjer. Til gjengjeld er tap ved realisasjon av aksjer ikke fradragsberettiget. Fritaksmetoden ble gitt virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Bakgrunnen for reglene er at en skal hindre kjedebeskatning, hvor selskaper eier aksjer i andre selskaper. Overskudd beskattes med 28 prosent i selskapet. Så lenge det opptjente overskuddet beholdes innenfor selskapssfæren, skal det ikke skje noen ytterligere beskatning hvis det deles ut utbytte til eierselskapet eller aksjene overdras til et annet selskap. Hvis utdeling derimot skjer til en personlig aksjonær, vil denne bli utbyttebeskattet. Tilsvarende vil en personlig aksjonær bli beskattet for gevinst ved realisasjon av aksjer.

Det får dermed stor skattemessig betydning om de aksjene som en skal motta utbytte fra eller som skal selges, eies personlig, eller om de eies av et annet selskap. I forbindelse med ikrafttredelsen av fritaksmetoden ble det gitt overgangsregler som ga muligheter til å overføre aksjer som var eiet personlig, til et eierselskap, uten at denne overdragelsen medførte beskatning. Det ble dermed lagt til rette for at en skulle kunne eie aksjer gjennom et eget holdingselskap og samle opp overskuddet i dette selskapet i stedet for å ta ut midlene til personlig forbruk.

For et selskap som skal overdra en eiendom eller en del av en virksomhet, vil det også ha stor betydning om den eiendom eller virksomhet som skal overdras, eies direkte av selskapet, eller om den eies gjennom et annet selskap. Overdragelse av en virksomhet medfører gevinstbeskatning av de eiendeler som omfattes av virksomheten. Eies en virksomhet av et aksjeselskap, unngår en gevinstbeskatning hvis det er aksjene i det selskapet som eier virksomheten, som selges. Terskelvirkningene kan naturligvis bli store etter som det er en eiendom/virksomhet eller det er aksjer som selges. Dette gjør naturligvis at en del skattytere vil søke å posisjonere seg før virksomheten selges, for å komme best mulig ut skattemessig.

En dom fra Agder lagmannsrett av 2. desember 2011 gjaldt selskapet Protector Eiendom AS, som eide flere eiendommer i Kristiansand-området, bl.a. næringseiendommen Markens gate 48. Aksjene i selskapet var i sin helhet eiet av Morten Christensen. I 2005–2006 ble det vurdert ulike måter å tilpasse seg til fritaksmetoden på, samtidig som det ble arbeidet med salg av eiendommen Markensgate 48. Den 15. august 2006 ble det etablert et holdingselskap med Christensen som eneaksjonær, Morten Christensen Invest AS. Dette holdingselskapet ble morselskap for det nyetablerte selskapet Markens gt. 48 AS, som ble stiftet samme dag, med Christensen som eneaksjonær. Begge selskapene ble stiftet som tomme selskaper. Den 29. august 2006 ga Protector Eiendom AS et meglerselskap i oppdrag å selge Markensgt. 48. Det ble så utarbeidet en fisjonsplan som gikk ut på at eiendommen Markensgt. 48 med tilhørende gjeld ville bli overført fra Protector til Markensgate 48 AS, mot at aksjonæren i Protector, dvs. Christensen, ble tiltransportert vederlagsaksjer i morselskapet Morten Christensen Invest AS. Fisjonen ble registrert i Brønnøysundregistrene den 14. februar 2007. Dagen etter, den 15. februar 2007, ble det inngått kontrakt mellom Morten Christensen Invest AS og et utenforstående selskap om salg av aksjene i Markensgate 48 AS. Den 18. februar 2008 ble det så besluttet å innfusjonere Morten Christensen Invest AS i Protector.

Skattekontoret traff vedtak om å endre Protectors ligning for 2007 på grunnlag av ulovfestede gjennomskjæringsregler, slik at gevinsten ved realisasjon av aksjene ble skattepliktig. Selskapet nådde ikke frem med klagen til skatteklagenemnda. Ligningen ble opprettholdt av Kristiansand tingrett. Selskapets anke til Agder lagmannsrett førte heller ikke frem. Selskapet anket videre til Høyesterett, men ankeutvalget tillot ikke anken fremmet for Høyesterett. Lagmannsrettens dom ble dermed rettskraftig.

Lagmannsrettens begrunnelse

Selskapet bestred ikke at det ble vurdert å selge eiendommen parallelt med omstruktureringsarbeidet, og at man var opptatt av å få til en skattemessig tilpasning til de nye skattereglene. Den skattyter som hadde innrettet seg etter det regelverk som lovgiver med åpne øyne hadde lagt opp til, burde etter selskapets oppfatning være beskyttet mot gjennomskjæring. Lagmannsretten var ikke enig i denne argumentasjonen. Et grunnvilkår for å kunne anvende den ulovfestede gjennomskjæringsnormen er at det hovedsakelige formålet med transaksjonen er å spare skatt. Lagmannsretten mente at det skattemessige fremstod som det åpenbare og hovedsakelige formål med transaksjonen. Kontinuiteten, tidsrekkefølgen og ikke minst den korte tidsavstanden mellom de ulike disposisjonene i transaksjonskjeden underbygget at det var skattemessige og ikke forretningsmessige formål som var bærende for de beslutninger og tiltak som ble satt i verk forut for og i forbindelse med salget av Markens gt. 48. Som utgangspunkt er det fullt legitimt å ta skattemessige hensyn når en skal foreta forretningsmessige transaksjoner. For at gjennomskjæringsnormen skal få anvendelse, er det i rettspraksis stilt opp et tilleggsvilkår om at «det ut fra en totalvurdering av disposisjonens virkninger (herunder dens forretningsmessige egenverdi), skattyters formål med disposisjonen og omstendighetene for øvrig, fremstår som stridende mot skattereglenes formål å legge disposisjonen til grunn for beskatningen». 1

Under henvisning til skatteklagenemndas vedtak fant lagmannsretten at det hele fremstod som et planlagt sammenhengende arrangement uten praktisk egenverdi. Arrangementet hadde hatt omgåelse av reglene for gevinstbeskatning som hovedsiktemål, hvilket måtte anses som en uakseptabel og illojal omgåelse av skattereglene. Inntrykket av et skattemotivert arrangement ble forsterket ved at eiendommer til en regnskapsmessig verdi på rundt 50 millioner kroner ble værende i Protectors eie. Verken bedriftsmessige grunner eller behovet for risikospredning forklarte hvorfor det var om å gjøre å velge ulike løsninger for de forskjellige eiendommene.

Avgjørende for resultatet var nok at det hele var ledd i en sammenhengende plan, sammenholdt med at skattyter ikke kunne påvise noen egenverdi ut over det skattemessige om hvorfor det ble foretatt en fisjon og salg av aksjer, og ikke et direkte salg av eiendommen. Høyesterett har i flere tilfeller anvendt gjennomskjæringsnormen hvor det er foretatt flere disposisjoner i sammenheng, og hvor det er vanskelig å se noen forretningsmessige grunner til å foreta en transaksjon i flere ledd i stedet for ett. Slik sett var vel ikke resultatet i denne dommen særlig overraskende.

I en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet (BFU 27/2010) var det også planlagt å selge aksjene kort tid etter omorganisering. Skattedirektoratet kom her til at vilkårene for gjennomskjæring ikke var oppfylt. Begrunnelsen var bl.a. at overdragelsen omfattet både butikker, utstyr og kontrakter, og at overdragelse av et utfisjonert selskap, i motsetning til overdragelsen av selve kontraktene, ikke ga rett til oppsigelse og reforhandling mv. Dette var da tilstrekkelig til at skattemotivet ikke ble ansett som dominerende, og at fisjonen og aksjesalget ikke ble ansett illojalt i forhold til skattereglene.

  • 1: Dommen s. 5, hvor det siteres fra overligningsnemndas vedtak, som igjen siterer fra Høyesteretts dom av 17. oktober 2006 (Rt. 2006 s. 1232), Telenorsaken.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS