Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Salg av aksjer vs. salg av innmat - skattemessige konsekvenser

En bedriftsoverdragelse kan gjennomføres på to måter: enten ved å selge aksjene eller ved å selge selve virksomheten (innmaten) i selskapet. De skattemessige konsekvensene ved valget av fremgangsmåte kan være store og kan også få betydning for størrelsen på det vederlag som skal betales. Hvilken fremgangsmåte som lønner seg skattemessig, kan være forskjellig fra tilfelle til tilfelle og må vurderes konkret ut fra både kjøpers og selgers situasjon.

av Per Helge Stoveland

SALG AV EIENDELER

Et virksomhetssalg behandles skattemessig som et salg av selskapets enkelte eiendeler. Det vederlag som skal betales, må fordeles på de enkelte eiendeler. I den grad det er solgt driftsmidler, vil gevinsten kunne utsettes etter reglene om gevinst- og tapskonto eller ved å etablere negativ saldo, slik at 20 % av gjenstående verdi på saldoen tas til inntekt hvert år. I den grad det er overdratt goodwill, vil også vederlaget for denne kunne inntektsføres på denne måten.

Nåverdien av den utsatte skattebelastningen som kan oppnås gjennom reglene om gevinstkonto og negativ saldo, vil avhenge av kapitaliseringsrente mv. Hvis en f.eks. regner med 8 % kapitaliseringsrente, vil den utsatte beskatningen tilsvare en skattesats på 20 % sammenlignet med om gevinsten måtte vært tatt til beskatning i salgsåret, slik en må gjøre ved salg av aksjer.

Hvis deler av vederlaget knytter seg til omsetningsgjenstander, må kjøper ta vederlaget til beskatning i salgsåret og har da ikke adgang til å utsette beskatningen ved hjelp av gevinstkontoen eller etablering av negativ saldo.

Hvis det selges driftsmidler med tap, må skattyter på den annen side skyve tapsføringen ut i tid ved at også tapet føres over gevinst- og tapskontoen, på samme måte som en gevinst inntektsføres.

KJØPERS SITUASJON

Den som kjøper innmaten av et selskap, vil få fradrag for kjøpesummen gjennom avskrivninger på driftsmidlene. Effekten av dette varierer ut fra hvilke typer driftsmidler som overdras. Også i forhold til delingsmodellen vil det for kjøper kunne fremstå som gunstigst å kjøpe innmat i stedet for aksjer. Delingsmodellen går ut på at den virksomhetsinntekt som er tilbake etter at kapitalavkastningen er trukket ut, skal beskattes som personinntekt, med trygdeavgift og toppskatt på aksjonærenes hånd. Når en skal beregne personinntekten, tar en utgangspunkt i selskapets nettoinntekt. Denne inntekten vil være redusert med skattemessige avskrivninger. Når kjøper får nytt avskrivningsgrunnlag, vil nettoinntekten og dermed også grunnlaget for beregningen av personinntekt bli redusert. I tillegg vil oppskrivningen medføre økt kapitalavkastningsgrunnlag, slik at den beregnede kapitalavkastningen (som bare blir beskattet med 28 %) blir høyere og personinntekten (som i tillegg beskattes med inntil 27,3 %) blir tilsvarende mindre.

De nevnte effektene for kjøper er særlig illustrerende hvis det i forbindelse med overdragelsen av innmaten følger med goodwill. Goodwill skal saldoavskrives med 30 % hvert år. Disse avskrivningene vil dermed redusere selskapets nettoinntekt. I tillegg vil avskrivningene redusere grunnlaget for personinntekten som følge av at nettoinntekten er mindre. Goodwillen inngår i kapitalavkastningsgrunnlaget og reduserer dermed også personinntekten.

Hvis det overdras fast eiendom, vil en bakside av medaljen for kjøper være at han må betale dokumentavgift med 2,5 % av eiendommens verdi. Kjøper vil måtte vurdere ulempen med dokumentavgiften opp mot de skattemessige fordeler han vil få i form av økt avskrivningsgrunnlag og ev. redusert personinntekt. Hvis det overdras goodwill, vil en annen ulempe for kjøper være at identifiseringen av goodwillverdien kan medføre redusert adgang til å dele ut utbytte.

SALG AV AKSJER

Ved salg av aksjer er det ingen mulighet til å utsette gevinstbeskatningen ved å føre gevinstkonto. Realisasjonsgevinsten må fullt ut tas til beskatning i realisasjonsåret. For selger vil dette i noen tilfeller fremstå som gunstigere enn å overdra innmaten. Dette gjelder hvor inngangsverdien på aksjene er høy. Det kan f.eks. være tilfelle hvor en i forbindelse med overgangsreglene til skattereformen av 1992 fikk fastsatt inngangsverdien på aksjene til regnskapsmessig eller taksert verdi. Det kan da være ønskelig å få realisert aksjene for dermed å få fradrag for et realisasjonstap. Selv om det er gevinst på aksjene, kan gevinsten etter omstendighetene være mindre enn den gevinsten som kommer til beskatning ved realisasjon av eiendelene.

Hvis det foreligger tap på driftsmidler hvor inngangsverdien er oppjustert til takstverdi eller regnskapsmessig verdi etter de nevnte overgangsregler, vil en realisasjon av aksjene før 2002 medføre at en ikke får fradrag for tapet. Ved en realisasjon av eiendelene i 2002 eller senere vil en derimot få tapsfradrag basert på oppjustert inngangsverdi per 01.01.92. Hvis kjøper på den annen side ønsker økt avskrivningsgrunnlag, vil en mulighet kunne være å overdra innmaten for deretter å foreta en likvidasjon av selskapet i 2002.

Hvis selger skal dra nytte av de skattekredittene som følger av reglene om gevinstkonto og negativ saldo, må selskapet opprettholdes inntil gevinstene er inntektsført. Hvis selskapet likvideres, vil en ikke lenger kunne nyttiggjøre seg disse reglene. Hvis selgers inngangsverdi på aksjene er forholdsvis lav, slik at det foreligger en stor latent gevinst ved salget av aksjene, vil det kunne være ønskelig å opprettholde selskapet nærmest til evig tid for å unngå denne gevinstbeskatningen.

Ovennevnte viser at det i mange tilfeller fremstår som gunstigst, både for kjøper og selger, å overdra virksomheten i stedet for aksjene. Det er imidlertid ikke alltid tilfelle, og hvert tilfelle må vurderes for seg med tanke på både kjøpers og selgers situasjon. Hvilket alternativ som velges, kan ha betydning for prisen som skal betales. Det er derfor viktig at en før en avtaleinngåelse beregner hvordan de aktuelle alternativene vil slå ut.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS