Magma topp logo Til forsiden Econa

Sigrid Folkestad er redaktør i informasjonsavdelingen ved NHH

Samarbeider dårlig om eldre pasienter

Sykehusreformen har ikke styrket samarbeidet mellom statlig eide sykehus og sykehjemstjenestene i kommunene. – De har motstridende økonomiske interesser og samarbeider til dels dårlig, sier Egil Kjerstad, forskningssjef ved SNF.

figur

ølge siste befolkningsframskriving fra SSB blir det enda flere eldre i årene framover enn tidligere beregnet. Bortsett fra en liten nedgang de neste tre–fire årene vil antall personer på 67 år og over øke fra 600 000 i 2002 til mellom 1,1 og 1,4 millioner i 2050.

Enda flere eldre over åtti

For de mest pleietrengende delene av den eldre befolkningen er veksten enda raskere. Gruppen 80–89 år vil vokse fra om lag 170 000 til mellom 351 000 og 456 000.

Tallet på de aller eldste, det vil si 90 år og over, vil vokse enda sterkere og bli mellom tre- og seksdoblet. En så kraftig økning i den pleietrengende delen av befolkningen stiller store krav til organisering og effektivisering av helsesektoren.

Evalueringsrapporten Eldre sykehuspasienter og det kommunale pleie- og omsorgstilbudet av Egil Kjerstad, Tor Helge Holmås, Frode Kristiansen, alle SNF, og Hilde Lurås fra HØKH er del av Forskningsrådets evaluering av sykehusreformen av 2002.

Det viktigste spørsmålet i den ferske rapporten er om sykehusreformen, med sin vektlegging av kostnadseffektivitet, har ført til mer samarbeid og bedre koordinering mellom statlig eide sykehus og kommunale pleie- og omsorgstjenester.

Samarbeid mangler

– Nei, vi finner ingen signifikant økning i omfanget av samarbeid mellom sykehusene og kommunene sammenliknet med situasjonen før staten tok over eierskapet til sykehusene, sier Egil Kjerstad. Han er forskningssjef ved Senter for økonomisk politikk ved SNF og tilknyttet forskergruppen Helseøkonomi i Bergen (HEB).

Forskerne undersøker om kommunens organisering av pleie- og omsorgstjenesten påvirker liggetiden på sykehus, eller om liggetiden utelukkende forklares av pasientens helsetilstand og diagnose og av hvordan sykehuset organiserer sin egen virksomhet. I analysene korrigeres det for pasientenes sykelighet, men man finner likevel store forskjeller i liggetid for pasienter fra ulike kommuner.

En viktig hensikt med sykehusreformen var å bidra til bedre utnyttelse av ressursene, og blant annet skulle antall liggedøgn reduseres. Særlig for eldre sykehuspasienter er liggetid en sentral kostnadskomponent.

– Et viktig forhold som påvirker eldre sykehuspasienters liggetid, er at de med stor sannsynlighet vil være avhengige av hjelp eller tilsyn etter utskriving fra sykehuset.

Varigheten og graden av oppfølging vil naturligvis kunne variere. Skal utskriving og oppfølging kunne gjennomføres på en smidig måte, fordrer det samarbeid og koordinering mellom det statlig eide sykehuset og pleie- og omsorgssektoren i pasientens hjemstedskommune. Et godt samarbeid mellom de to forvaltningsnivåene vil dermed bidra til en god allokeringsmessig effektivitet, påpeker Kjerstad videre.

For sykehusene vil en god samordning bidra til kortere liggetid enn hva tilfellet ellers ville vært, og kortere liggetid vil i neste omgang gi reduserte kostnader og dermed bedre kostnadseffektivitet. Kommunene på sin side må også antas å sette en godt koordinert utskriving høyt. Samtidig vil en senere utskrivingsdato gi kommunene reduserte kostnader, fordi belastningen på den enkelte kommune blir mindre, noe som trekker i retning av et ønske om lengre liggetid på sykehus.

Prøver å regulere konflikt

– Den potensielle konflikten mellom de to forvaltningsnivåene er forsøkt regulert fra myndighetenes side. De regionale helseforetakene har mulighet til å kreve betaling av kommunen for pasienter som oppholder seg på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. Denne dagmulkten kan kreves fra ti dager etter at kommunen er varslet om at pasienten er utskrivingsklar.

– Er forholdet mellom sykehus og sykehjem problematisk?

– Utformingen av de eksisterende kontraktene mellom sykehus og kommuner er ikke optimal. For eksempel er det mulig at ordningen med dagmulkt kan virke mot sin hensikt hvis perioden før betalingen kan innkreves, blir for lang. Det mest rasjonelle for kommunene, rent økonomisk, vil da være å la pasientene ligge på sykehuset frem til det tidspunktet betalingsordningen trer i kraft, det vil si ti dager etter at pasienten er utskrivingsklar

Integrerte behandlingsprogram

– Hvordan bør dette systemet endres?

– Vi trenger nye organisatoriske modeller for såkalte samhandlingskrevende pasienter, slik eldre pasienter ofte er. Denne typen modeller vil kreve samordning på tvers av sektorene. Problemet er at det finnes både finansielle og institusjonelle barrierer som motvirker gjennomføringen av slike ordninger.

Men integrerte behandlingsprogram for pasienter med store og sammensatte behov som trenger helse- og omsorgstjenester fra begge nivåer, er et organisatorisk virkemiddel som i økende grad vil presse seg frem. Vi ser alt at man gjør forsøk med nye modeller som setter pasienten i fokus. Kjerstad mener det er nødvendig med styrket samarbeid og samhandling mellom de to forvaltningsnivåene for å få til en samfunnsøkonomisk mest mulig effektiv og rasjonell ressursbruk.

Store forskjeller i Norge

– Våre studier tyder på at mindre sentrale kommuner med lang avstand til sykehus er bedre i stand til å ta imot utskrivingsklare pasienter enn sentrale kommuner med sykehus lokalisert i kommunen. Dette kan skyldes at det i usentrale kommuner uten sykehus har vært nødvendig å bygge opp en høy medisinsk og sykepleierfaglig ekspertise som gjør dem bedre i stand til å ta imot pasienter med behov for omsorg og pleie.

At det i kommuner i sentrale strøk er kort avstand til sykehus, innebærer at man kan sende pasienter tilbake til sykehuset om noe skulle skje, og dette gjør at disse kommunene i mindre grad har behov for å bygge opp særskilt kompetanse. Et annet aspekt kan være at pasienter og pårørende i større grad ønsker å tilbakeføres til hjemkommunen når de er langt hjemmefra og derfor presser kommunen til å finne et egnet tilbud når sykehuset anser pasienten som utskrivingsklar.

Pasientene fra de mest sentrale kommunene har betydelig lengre liggetid enn andre, samtidig som det også er stor variasjon mellom bykommunene. Dette indikerer at kommunenes pleie- og omsorgstilbud påvirker hvor lenge pasientene blir liggende på sykehus.

Sykehusene i Oslo og Trondheim topper listen over liggedøgn for pasienter over 80 år.

– Hva er forklaringen på dette?

– Enkelte sykehus har en enhet som tar seg av overføring av pasienter til sykehjemmene. Sykehus som har en slik koordinatorfunksjon, har åtte prosent kortere ventetid enn de som ikke har et slikt formalisert apparat. De gjør pleie- og omsorgssektoren oppmerksomme på at det nå finnes en pasient som skal fra sykehus og trenger tjeneste fra hjemstedskommunen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS