Magma topp logo Til forsiden Econa

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

Sære pensjonsaldre

figur

For deler av befolkningen er det ikke mulig å tilpasse seg helt til ny folketrygd på grunn av de såkalte særaldersgrensene. 30 prosent av ansatte i statlig sektor har særaldersgrenser.

Det har i den siste tiden vært mye diskusjon i avisene om personer med lavere pensjonsalder enn 67 år og at disse bør få høyere pensjonsalder. Vi vil her gi en kort beskrivelse av pensjonsordningene til dem som har slike lave pensjonsaldere.

Hva er en «særaldersgrense»

Det snakkes gjerne om tre ulike typer aldersgrenser. Disse grensene, som ofte blir blandet sammen, regulerer ulike forhold:

  • bortfall av stillingsvern
  • rett til pensjon
  • plikt til å fratre

Disse tre aldersgrensene kan være sammenfallende, men langt fra alltid. For eksempel har en arbeidstaker ofte rett til pensjon før plikten til å fratre inntreffer. Dette gjelder for eksempel de fleste ansatte i offentlig sektor, som må fratre når de blir 70 år, men som har rett på alderspensjon fra fylte 67 år.

En rekke stillinger har lavere aldersgrense enn hovedregelen i offentlig og privat sektor. Slike lavere aldersgrenser enn 67 år kalles gjerne særaldersgrenser. I dag er det stort sett slik at de som har særaldersgrenser, kan ta ut pensjon fra denne lavere alderen, og i noen tilfeller tidligere. Disse får da like stor pensjon fra denne alderen som andre kan få fra 67 år, gitt at de har jobbet lenge nok. Personer som ble uføre mens de jobbet i en stilling med særaldersgrense, vil videre gå over fra uføre- til alderspensjon når de når aldersgrensen.

I offentlig sektor kan pensjonen tas ut tre år før særaldersgrensen dersom summen av alder og tjenestetid er minst 85 år. For eksempel har polititjenestemenn aldersgrense 60 år. Disse kan likevel ta ut pensjon fra 57 år dersom de har jobbet i det offentlige i minst 28 år.

I det videre diskuteres særaldersgrenser i hovedsak ut fra at dette er alderen pensjonen kan tas ut fra.

Hvem har særaldersgrenser

Det er i dag cirka 30 prosent av ansatte i kommuner og cirka 20 prosent av ansatte i staten som har særaldersgrenser. Innenfor de statlige helseforetakene har om lag halvparten av de ansatte særaldersgrenser. Vi er ikke kjent med hvor mange som er omfattet av særaldersgrenser i privat sektor.

Særaldersgrenser skyldes gjerne at stillingene har blitt vurdert til å medføre uvanlig fysisk eller psykisk belastning for den ansatte, eller at tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper.

I stat og kommune er særaldersgrensene 65, 63 eller 60 år. Det finnes også enkelte andre lovfestede pensjonsordninger hvor noen også har lavere aldersgrense enn 60 år. For eksempel kan ballettdansere ved Den Norske Opera & Ballett gå av med full pensjon allerede ved fylte 41 år.

Det er en rekke ulike stillinger som har særaldersgrenser. I statlig sektor er aldersgrenser regulert i aldersgrenseloven. De ulike særaldersgrensene fastsettes enten av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) eller av Stortinget. Hvilke stillinger som har særaldersgrense, fremgår av heftet «Aldersgrensene i staten og aldersgrensene for øvrige medlemmer i statens pensjonskasse» som utgis at FAD. Totalt har om lag 25 000 personer innenfor det statlige tariffområdet særaldersgrenser, og de fleste av disse har særaldersgrense på 60 år.

I henhold til forskrift om pensjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommunalt ansatte og hovedtariffavtalen i KS-området skal aldersgrenser og regler om rett til å ta ut alderspensjon før nådd aldersgrense følge de samme prinsipper i kommunal sektor som det som gjelder i staten. Hvilke stillinger som har særaldersgrense, er gitt i KS’ B-rundskriv nr. 10/2005. I overkant av 4 000 ansatte i KS-området har særaldersgrense på 60 år, mens i underkant av 120 000 ansatte har særaldersgrense på 65 år.

I privat sektor er det bare 14 stillinger som har lavere opptjeningsalder enn 67 år (særaldersgrense). Hvilke stillinger dette er, er gitt i forskrift til lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Det følger av forskriften at Finansdepartementet kan fastsette lavere opptjeningsalder for andre stillinger også, noe de har gjort i enkelte tilfeller.

Særaldersgrensene er fra 55 år for blant annet flypiloter og dykkere, opptil 65 år for blant annet sykepleiere, kranførere, sjåførlærere og ansatte på faste oljeinstallasjoner til havs.

I tillegg finnes det arbeidsplasser i privat sektor som har eller har hatt en generell regel om at ansatte skal fratre ved en lavere alder enn 67 år. Men denne typen pensjonsaldere omtales ikke som særaldersgrenser.

Tap av folketrygd etter pensjonsreformen

Pensjonsreformen innebærer en levealdersjustering av alderspensjon som fører til at yngre årskull må jobbe lenger enn eldre for å få samme pensjon fra en gitt alder.

I offentlig sektor vil levealdersjusteringen først virke fra 67 år, noe som kan gi en nedgang i pensjon fra 67 år.

I privat sektor vil ikke tjenestepensjonen slik lovene nå er, kunne dekke opp for et mulig tap i pensjon fra folketrygden på grunn av levealdersjusteringen.

Dersom de ansatte ikke kan eller vil stå lenger i arbeid enn til særaldersgrensen, vil de ikke kunne kompensere for effekten levealdersjusteringen har på alderspensjonen. Dermed er det umulig for ansatte med særaldersgrense å opprettholde det samme totale pensjonsnivå som før pensjonsreformen.

Særaldersgrenser i fremtiden

Det har nettopp kommet ny skipsarbeidslov som har hevet aldersgrensen (stillingsvernet) fra 62 til 70 år for skipsarbeidere. Mulighet for uttak av pensjon ble ikke vurdert i den sammenheng. Arbeidsdepartementet har nedsatt et offentlig utvalg som skal vurdere tilpasninger av pensjonsordningen for sjømenn til ny tjenestepensjonslov.

Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer ble endret fra 2012. Disse gruppene kunne tidligere ta ut pensjon i 50-årene dersom de hadde lang opptjeningstid. Med den nye loven er laveste tillatte alder for uttak av pensjon 62 år.

Myndighetene har lenge varslet at de vil gjennomgå særaldersgrensene, men foreløpig har det skjedd lite. Pensjonsreformen kan føre til at det blir fortgang i dette arbeidet, blant annet fordi alle burde ha mulighet til å arbeide lenger for å kompensere for levealdersjusteringen i folketrygden.

Det gjenstår imidlertid ennå mye arbeid før aldersgrensene vil bli endret. Arbeidsdepartementet har satt ned en intern arbeidsgruppe for å vurdere endringer i aldersgrenser i arbeidsmiljøloven mer generelt. Det er uklart når dette arbeidet vil avsluttes.

Nettsider med opplysning om særaldersgrenser:

Statlig sektor: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rundskriv/2009/aldersgrensene-i-staten.html?id=481360

Kommunal sektor: http://www.handboka.no/Sak/Avtaler/Alderkom/alder00.htm

Privat sektor: http://www.lovdata.no/for/sf/fd/td-20001201–1212–001.html#1–1


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS