Magma topp logo Til forsiden Econa

Scheel-utvalgets forslag til endringer i personbeskatningen

figur-author

Scheel-utvalgets utredning om kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi (NOU 2014:13) omhandler i første rekke forslag til reform av selskapsbeskatningen. Disse sider ved utredningen skal jeg ikke gå inn på i særlig grad her. I stedet skal jeg ta for meg noen av endringsforslagene på personbeskatningsområdet.

Scheel-utvalget foreslår – som de fleste vil være kjent med – at selskapsskatten skal reduseres fra 27 til 20 prosent. Dette har særlig sammenheng med utviklingen i andre land, hvor selskapsskatten har blitt betydelig redusert i de senere år. Nedsettelsen av selskapsskatten til et slikt nivå kan vanskelig gjennomføres uten at det får ringvirkninger for personbeskatningen. Skattesatsen på alminnelig inntekt har siden 1992 vært den samme for personer og selskaper. Prinsippet om lik skattesats for personer og selskaper foreslås videreført. For å dekke inn provenytapet foreslår imidlertid utvalget skatteøkninger på andre deler av personbeskatningen.

Høringsfristen er nå gått ut, og det ligger nå i Finansdepartementets hender i hvilken grad forslagene vil bli fulgt opp.

Skatt på eierinntekt

Ett av forslagene går ut på å lage et eget skattegrunnlag – eierinntekt. Dette inntektsbegrepet foreslås å omfatte aksjeutbytter, utdelinger fra deltakerlignede selskaper, gevinst ved realisasjon av aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper mv. Eierinntekter som overstiger et skjermingsfradrag, blir i dag skattlagt på eierens hånd. Utvalget foreslår å videreføre skjermingsfradraget. Eierinntekter ut over skjermingsfradraget foreslås imidlertid beskattet med en skattesats på 41 prosent, mot 27 prosent i dag. Når beskatningen av eierinntektene ses i sammenheng med selskapsskatten, vil den totale skattebelastningen etter utvalgets forslag utgjøre 52,8 prosent. Dette vil tilsvare marginal skattesats på lønnsinntekt inkludert arbeidsgiveravgift. Ved at skatt på lønnsinntekt og overskuddsskatt gjøres tilnærmet lik, vil en unngå såkalt inntektsskiftning, det vil si at eiere som arbeider i selskapet, velger å ta ut arbeidsgodtgjørelse i form av aksjeutbytte eller aksjegevinst. I dag foregår nok det i stor utstrekning, men Finansdepartementet har gitt anvisning på at skatteetaten ikke skal foreta omklassifisering fra utbytte til lønn.

Slik skatt på eierinntekt skal ifølge forslaget gjelde uavhengig av hva slags eierandel vedkommende har i selskapet. I praksis vil det bare være eiere med relativt stor eierandel som vil ha mulighet til å ta ut arbeidsinntekt i form av utbytte. En slik regel kan – isolert sett – medføre at investeringslysten reduseres, og at ledig kapital i stedet plasseres som bankinnskudd, obligasjoner mv. hvor avkastningen kun beskattes som alminnelig inntekt på 20 prosent. Kapitalister vil imidlertid – på samme måte som i dag – kunne foreta investeringen gjennom et eget aksjeselskap, hvor fritaksmetoden vil gjelde. En vil da unngå skatt på eierinntekt så lenge midlene beholdes i selskapssektoren. Dermed vil det antagelig være de som i dag er småaksjonærer, som vil merke den økte beskatningen sterkest, og som muligens vil skygge unna aksjemarkedet når de skal plassere sparepengene sine. Antagelig ville en kunne unngå dette om en satte krav til størrelsen på eierandelen i selskapet for at regelen om skatt på eierinntekt skal få anvendelse. Noe slikt er imidlertid ikke foreslått i utkastet, men enkelte høringsinstanser har tatt til orde for dette.

Et annet aspekt ved innføringen av eierinntekten er at utenlandske aksjonærer ikke vil bli rammet. Utvalget foreslår dessuten å fjerne reglene om kildeskatt på utbytte som deles ut til utenlandske aksjonærer. For utenlandske aksjonærer vil beskatningen helt og fullt avhenge av hvordan beskatningen er i deres hjemland.

Skatt på utleieinntekter

Utleie av egen bolig kan i dag i stor grad gjøres skatte­fritt. I dag er inntekt ved utleie av egen bolig skattefri hvis leieverdien av den utleide delen ikke overstiger leieverdien av den delen som eieren benytter selv. Skattefrie leieinntekter er for mange et viktig element ved finansieringen av boligen. Reglene om skattefri utleie bidrar antagelig også til at presset i leiemarkedet blir mindre enn det ellers ville vært, ved at flere utleie­objekter kommer på markedet.

Skatteplikt på utleieinntekter vil også medføre at skattyter må få fradrag for kostnader som relaterer seg til utleien. En viktig fradragspost vil være kostnader til vedlikehold. Ved skattepliktig utleie har en rett til fradrag for vedlikeholdskostnader for å bringe eiendommen i samme stand som da den var ny. Dette gjelder selv om en kjøper en sterkt nedslitt eiendom hvor den tidligere eieren har forsømt vedlikeholdet. Dette gjør at vedlikeholdsfradraget i mange tilfeller kan komme opp i store beløp. Vedlikeholdskostnader må avgrenses mot påkostninger og endringsarbeider som ikke er fradragsberettiget. Slike kostnader må legges til eiendommens kostpris og vil dermed redusere en eventuell senere skattepliktig gevinst. Siden gevinst ved salg av egen bolig ofte vil være skattefri, vil dette ofte ikke få noen betydning.

Grensen mellom vedlikehold og påkostning er flytende. En innføring av skatteplikt for utleie og tilhørende fradrag vil dermed føre til at ligningsmyndighetene må ta stilling til mange avgrensningsspørsmål. For å bøte på dette foreslår utvalget at det vurderes å innføre sjablongmessig fradrag for kostnader, eventuelt at det innføres et bunnfradrag. Et annet aspekt ved innføring av skatteplikt for utleieinntekter som utvalget ikke nevner, er at de skattyterne som har skattepliktige leieinntekter, ikke vil kunne benytte seg av ordningen med leveringsfritak, med det merarbeid det medfører både for skattyterne og skatteetaten.

Pendlere

Utvalget foreslår å oppheve fradragsretten for kostnader som pendlere har ved å måtte bo utenfor hjemmet. Dette gjelder både kost, losji og reisekostnader. Dette vil gripe sterkt inn i økonomien for et stort antall skattytere som har basert seg på å beholde tilknytningen til sitt gamle bosted når de skifter jobb. Utvalget ser det slik at skattyter står fritt til å velge bosted, men i praksis vil det ikke alltid være så lett å flytte nærmere arbeidsstedet. For en regjerning vil antagelig den politiske belastningen ved å fjerne et slikt fradrag være for stor til at det lar seg gjennomføre.

Andre fradrag

Utvalget foreslår også å fjerne en del andre fradrag som har stor betydning for mange skattytere. Dette gjelder for eksempel reglene om boligsparing for ungdom. Personer under 34 år kan i dag spare inntil kr 25 000 hvert år og få fradrag i skatten med 25 prosent av innskuddet. Dette gjør ordningen til en meget gunstig spareordning, samtidig som den bidrar til at det blir lettere for ungdom å komme seg inn på boligmarkedet. Politisk vil det antagelig være vanskelig å begrunne fjerningen av en slik ordning, samtidig som ungdom blir stilt overfor strengere egenkapitalkrav mv. ved kjøp av bolig.

Politisk kamp vil det antagelig også bli hvis forslagene om fjerning av fradragsretten for fagforeningskontingent, fradraget for gaver til frivillige organisasjoner samt foreldrefradraget blir fulgt opp av departementet.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS