Magma topp logo Til forsiden Econa

Sissel Hafstad er høyskolebibliotekar ved Dokumentasjonssenteret, Norges Handelshøyskole, Biblioteket.

Se lyset på Internett

På wired-sidene gir vi en innføring i tjenester og muligheter på Internett. Vi ser nærmere på et utvalg med aktuelle baser for faglitteratur. Utvalget er ikke større enn at du kan sjekke kildene i løpet av en rolig morgentime på kontoret.

Norge ligger på tredjeplass i verden når det gjelder Internettabonnement, og vi ligger på en tredjeplass når det gjelder implementering av ny informasjonsteknologi. Både bruken og brukere av Internett er i kontinuerlig forandring. AMA (American Management Association) spår en 500 % økning i næringslivets Internett-bruk innen 1999. I de siste årene har en regnet med at tallet på Internett-brukere med kommersielle interesser, øker med 10 % pr. måned. Små og mellomstore bedrifter rapporterer om større avhengighet av Internett og om at Internett er i ferd med å endre deres måte å drive forretning på. I en verden hvor stadig større konsumentgrupper bruker Internett aktivt, kan næringslivet vanskelig konkurrere uten å ta Internett på alvor. Internett er et viktig redskap både i innhenting av strategisk informasjon og i markedsføring og distribusjon av egne varer og tjenester.

TJENESTER PÅ INTERNETT

  • elektronisk post
  • innhenting og nedlasting av filer fra andre datamaskiner på nettet (FTP - File Transfer Protocol)
  • deltakelse i diskusjonsgrupper med ulike tema (Usenet)
  • kommunikasjon mellom datamaskiner på Internett (Telnet)
  • informasjonssøking og -distribusjon ved hjelp av hypertekstdokumenter som lenker alle ressurser på Internett (World Wide Web)

For nybegynneren på Internett er det gjerne informasjonssøking eller «surfing» som står i fokus. Mange faller av lasset på disse første turene og det er lett å miste motet i et skred av unyttig informasjon. Ikke alle tjenester på Internett er gratis. Det gjelder skreddersydde nyhetstjenester, konsulentrapporter, ulike typer foretaksinformasjon, oppslagsverk og andre typer bearbeidet informasjon. Også på Internett får man stort sett hva man betaler for. Hederlige unntak er: offentlig informasjon, forskningsinformasjon og informasjon fra foreninger, organisasjoner og biblioteksamlinger. Etterhvert som flere bedrifter legger ut sin informasjon på nettet, finner vi også en god del regnskaper og årsrapporter.

INFORMASJONSSØKING PÅ INTERNETT

En adresse på Internett kalles en URL (Universal Resource Locator). Adressen starter alltid med http://... Når du skal ta de første famlende skritt på Internett, er det minst frustrerende å gå direkte inn på en adresse du har plukket opp i en omtale eller aktuell artikkel. Det gir raske resultater og utsetter frustrasjonene til du er blitt bedre kjent.

Det finnes en del nyttige hjelpemidler for deg som søker etter informasjon. Søkeverktøyene kan deles inn i tre kategorier:

  • Søkemaskiner - roboter som søker og innhenter data på nettet. Dataene hentes inn fra lenker (URLer) og enkeltstående dokumenter og lagres i store databaser. Robotene skiller ikke mellom vesentlig og uvesentlig informasjon. Alle ord i den teksten som gjennomgås, har like stor vekt, med mindre dokumentet er indeksert med relevante emneord. Dette er forklaringen på at du lett drukner i store mengder irrelevante data når du foretar et søk.
  • Emneindekser - enkelte søkemaskiner er kombinert med en emneindeks som vedlikeholdes manuelt. Dette gjør det mulig å avgrense et søk til ett emneområde. Et eksempel på emneindeks erYahoo! (http://www.yahoo.com/)

  • Metaressurser/webkataloger - sider med pekere til relevante ressurser innenfor avgrensede områder. Den store fordelen med webkatalogene er at lenkene som oftest er blitt evaluert av faglig kompetente personer. De fleste større organisasjoner og offentlige institusjoner vil ha sider med pekere til andre relevante informasjonskilder. For eksempel vilStatistisk sentralbyrå (http://www.ssb.no/) henvise til gode statistikkilder internasjonalt,Oslo Børs (http://nettvik.no/finansen/oslobors/) vil ha pekere til internasjonale børser,Norges Handelshøyskole, Biblioteket (http://www.nhh.no/bib/), vil ha pekere til nyttige informasjonskilder innenfor økonomiske fagområder etc.

Emneindekser - enkelte søkemaskiner er kombinert med en emneindeks som vedlikeholdes manuelt. Dette gjør det mulig å avgrense et søk til ett emneområde. Et eksempel på emneindeks erYahoo! (http://www.yahoo.com/)

 

Metaressurser/webkataloger - sider med pekere til relevante ressurser innenfor avgrensede områder. Den store fordelen med webkatalogene er at lenkene som oftest er blitt evaluert av faglig kompetente personer. De fleste større organisasjoner og offentlige institusjoner vil ha sider med pekere til andre relevante informasjonskilder. For eksempel vilStatistisk sentralbyrå (http://www.ssb.no/) henvise til gode statistikkilder internasjonalt,Oslo Børs (http://nettvik.no/finansen/oslobors/) vil ha pekere til internasjonale børser,Norges Handelshøyskole, Biblioteket (http://www.nhh.no/bib/), vil ha pekere til nyttige informasjonskilder innenfor økonomiske fagområder etc.

 

KAN INTERNETT GI NYTTIG INFORMASJON TIL EN BEDRIFT I OMSTILLING?

I en omstillingsprosess har man behov for faglitteratur på et nivå som kan inspirere og gi praktiske tips om hvordan man skal forholde seg i visse situasjoner. Det finnes mye faglitteratur på Internett. For å finne faglitteratur er det best å gå veien om webkataloger og databaser. Søkemaskinene kommer opp med for mye irrelevant informasjon, og det er vanskelig å vurdere kvaliteten på det som kommer fram. Når det gjelder faglitteratur, skal en være klar over at det meste finnes som henvisninger til aktuell litteratur (bibliografiske databaser), og ikke som fulltekst. Det finnes mange databasetjenester som henviser til aktuell faglitteratur som er publisert i anerkjente tidsskrifter. Noen av disse databasene tilbyr også dokumentlevering enten ved at du får dokumentet skrevet ut når du er inne i databasen, eller ved at du får dokumentet tilsendt eller fakset etter avsluttet søk. Tradisjonelt er dette abonnementstjenester. I de senere årene har det dukket opp en del tjenester som tilbyr gratis søking i databasen og dokumentlevering mot betaling.

Databaser med faglitteratur

En slik tjeneste erUnCover (http://uncweb.carl.org/), som inneholder henvisninger til artikler fra ca. 17 000 tidsskrifter. Du kan søke i databasen på stikkord, eller du kan gå inn i innholdsfortegnelsen på de ulike tidsskriftene. Interessante artikler bestilles mot å oppgi kredittkortnummer, eller du kan gjøre avtale om konto hos UnCover. UnCover tilbyr også abonnement til organisasjoner på en såkalt «alert service», hvor du kan legge inn en søkeprofil på et emne. Med jevne mellomrom vil du få tilsendt en oppdatert oversikt over nye artikler på emnet via e-post. Tilsvarende kan du få tilsendt innholdsfortegnelsene til dine favorittidsskrifter etterhvert som nye nummer kommer ut.

Harvard Business School, Publishing (http://www.hbsp.harvard.edu/), tilbyr publikasjoner fra Harvard Business School for salg, inkludert artikler fra Harvard Business Review, som er kjent for sine kvalitetsartikler om praktisk ledelse. Svært interessant er også de mange studier av omstillingsprosesser i amerikansk næringsliv som brukes i undervisningen ved Harvard.

Biblioteket er alltid aktuelt i jakten på faglitteratur, og helst skal det være en viss mulighet for å kunne låne boka eller rapporten når den er lokalisert.BIBSYS (http://www. bibsys.no/) er en felles database for Nasjonalbiblioteket, universitetsbibliotekene og de fleste høyskolebibliotekene i Norge. Her finner du blant annet samlingene til Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI og andre økonomiske høyskoler. Samlingene i databasen representerer blant annet bøker, rapporter, studentarbeider, avhandlinger og tidsskriftsamlinger (ikke artikler). Er du registrert som låner ved et BIBSYS-bibliotek, kan du sende din lånebestilling fra databasen via e-post. Praksis varierer fra bibliotek til bibliotek, men de fleste åpner for muligheten til å registrere seg som låner uavhengig av geografisk beliggenhet.

Webkataloger

Noen nyttige webkataloger som henviser til både aktuell faglitteratur og andre økonomiske kilder, finner du blant annet hos bibliotektjenesten vedHandelshøyskolen BI (http://www.bi.no/library/) ogNorges Han-delshøyskole, Biblioteket (http://www.nhh. no/bib/). Av utenlandske webkataloger som gir oversikt over økonomiske informasjonskilder på Internett, vil jeg spesielt framheveVirtual Library in Economics (http://www. hkkk.fi/EconVLib.html) ogBusiness Information Sources on the Internet (http:// www.dis.strath.ac.uk/business/), produsert av Sheila Webber.

OPPSUMMERING

Vi har gjort et forsøk på å gi en liten innføring i tjenester og muligheter på Internett. I dette nummeret har vi konsentrert oss om databaser med aktuell faglitteratur.

I neste nummer vil vi ta for oss de praktiske tjenestene. Her kommer noen smakebiter til dem som syder av virketrang.Financial Times (http://www.ft.com), som er en av verdens mest anerkjente aviser når det gjelder internasjonale nyheter om markeder, bransjer, næringsliv og finans, tilbyr gratis tilgang til den elektroniske utgaven av avisen samt tilgang til redaksjonsarkivet for de siste seks månedene. Det eneste du må gjøre, er å registrere deg som bruker i databasen. Noen ganger er det aktuelt å søke etter kunder, samarbeidspartnere etc. i utlandet.Europages (http://www.europages. com/) er en katalog som inneholder ca. 150 000 europeiske foretak. Du kan søke etter foretak etter geografisk beliggenhet, foretaksnavn, bransje og aktivitet.

For dem som hadde forventninger om mer underholdende aspekter ved Internett, kan tegneserier iThe Comic Zone (http://www.unitedmedia.com/) være en hyggelig avkobling til morgenkaffen. For dem som foretrekker humor med et faglig tilsnitt, kan jeg anbefaleEconomist Jokes (http://www.etla.fi/pkm/jtxt.html). Jakten på de mer frivole tjenestene overlater jeg til den enkelte.

Kort ned på mørketiden - se lyset på Internett.

ADRESSEOVERSIKT

Yahoo

http://www.yahoo.com/

Statistisk sentralbyrå

http://www.ssb.no/

Norges Handelshøyskole, Biblioteket

http://www.nhh.no/bib/

UnCover

http://uncweb.carl.org/

Harvard Business School, Publishing

http://www.hbsp.harvard.edu/

BIBSYS

http://www.bibsys.no/

Handelshøyskolen BI Biblioteket

http://www.bi.no/library/

Virtual Library in Economics

http://www. hkkk.fi/EconVLib.html

Business Information Sources

http://www.dis.strath.ac.uk/business/

Financial Times

http://www.ft.com

Europages

http://www.europages.com/

The Comic Zone

http://www.unitedmedia.com/

Economist Jokes

http://www.etla.fi/pkm/jtxt.html



© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS