Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Sirkelkonsernbidrag

I en bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet legges det til grunn at et ytet konsernbidrag skal gis full skattemessig virkning, selv om giverselskapet samme inntektsår mottar et ikke skattepliktig konsernbidrag. Et mottatt konsernbidrag skal kunne regnes med ved vurderingen av hvor stort konsernbidrag mottakerselskapet kan yte i det samme inntektsåret.

Norske skatteregler bygger på at selskaper innenfor et konsern skattemessig skal behandles som selvstendige skattytere. Vi har imidlertid regler om konsernbidrag som innebærer en vesentlig modifikasjon av dette utgangspunktet. Disse reglene gir i stor grad mulighet til å utligne overskudd mot underskudd mellom selskaper innenfor et konsern. Reglene gjelder for konsern hvor morselskapet eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapet. Ved hjelp av disse reglene kan resultatet bli tilnærmet likt som om virksomheten hadde vært drevet i ett og samme selskap. Reglene er imidlertid undergitt visse begrensninger. Et vilkår er at konsernbidraget må være lovlig etter aksjeloven. For at giverselskapet skal kunne få fradrag, må konsernbidraget ligge innenfor givers skattepliktige inntekt. Det er imidlertid tillatt å yte bidrag som overstiger den skattepliktige inntekten, forutsatt at bidraget er lovlig etter aksjeloven. Den delen av konsernbidraget som overstiger skattepliktig inntekt, er imidlertid ikke fradragsberettiget. Denne delen vil da heller ikke være skattepliktig for mottakeren. Konsernbidrag uten skatteeffekt kan i noen tilfeller være aktuelt, eksempelvis hvis en ønsker å samle opp kapitalen i ett av selskapene. Økt egenkapital kan i sin tur gi grunnlag for å yte konsernbidrag med skattemessig virkning.

Konsernbidrag anses som en årsoppgjørsdisposisjon som besluttes i forbindelse med utarbeidelsen av årsoppgjøret. Bidraget medfører redusert egenkapital i giverselskapet, mens egenkapitalen i mottakerselskapet øker tilsvarende. Selv om bidraget ytes i året etter inntektsåret, kommer det til fradrag i det året som årsoppgjøret gjelder. Konsernbidraget blir også skattepliktig for mottakerselskapet i dette året. Siden mottatt konsernbidrag øker egenkapitalen og vanligvis også den skattepliktige inntekten, kan det stilles spørsmål ved om et mottatt konsernbidrag kan inngå i beregningen av hvor stort konsernbidrag mottakerselskapet kan yte samme år. Hvor mottakerselskapet yter et bidrag tilbake til giverselskapet, kan det stilles spørsmål ved om en skal legge til grunn en nettobetraktning eller en bruttobetraktning. Hvis en bruttobetraktning legges til grunn, vil giverselskapet få fradrag for det ytede konsernbidraget, uavhengig av om selskapet får tilbake et konsernbidrag fra det selskapet som mottar det første bidraget. Hvis en nettobetraktning legges til grunn, vil giverselskapet bare få fradrag for det nettobeløpet som anses ytet etter at en har tatt hensyn til det konsernbidraget som er ført tilbake.

En forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet av 10. mai i år omhandler såkalt sirkelkonsernbidrag. Et holdingselskap eide mer enn 90,1 prosent av aksjene i et datterselskap som igjen eide mer enn 90,1 prosent av aksjene i et datterdatterselskap. Holdingselskapet hadde i 2004 fri egenkapital og et skattepliktig overskudd på 100 millioner kroner. Datterdatterselskapet hadde et fremførbart underskudd, mens annen egenkapital var negativ. Holdingselskapet ønsket å yte et konsernbidrag til datterdatterselskapet for dermed å redusere sin egen skatteplikt og for å utjevne underskuddet i datterdatterselskapet. En ønsket imidlertid at datterdatterselskapet skulle yte et noe mindre konsernbidrag tilbake til holdingselskapet. Et slikt konsernbidrag ville ikke være fradragsberettiget for datterdatterselskapet, og ikke skattepliktig for holdingselskapet. Dette fordi konsernbidraget oversteg den alminnelige inntekt. Derimot mente skattyter at konsernbidraget ville øke den frie egenkapitalen for datterdatterselskapet, noe som ville ha betydning for adgangen til å yte konsernbidrag fra datterdatterselskapet til holdingselskapet.

Skattedirektoratet mente at selv om holdingselskapet fikk tilbake en del av det ytede konsernbidraget, skulle de to konsernbidragene anses som selvstendige disposisjoner som skatterettslig skulle behandles hver for seg, det vil si en bruttobetraktning. Holdingselskapet fikk dermed fradrag for de 100 millioner kronene, selv om holdingselskapet fikk tilbake en stor del av dette beløpet i form av konsernbidrag fra datterdatterselskapet. Det ble blant annet vist til at skattelovgivningen ikke stiller noen begrensninger til hvor mange konsernbidrag et selskap kan gi eller motta det enkelte år. Det ble også vist til forarbeidene til konsernbidragsreglene hvor det fremgår at konsernet bør kunne stå relativt fritt med hensyn til fordelingen av nettooverskuddet. Pengene måtte derfor kunne flyttes til det selskap der det var forretningsmessig mest gunstig for selskapet å ha midlene. Dette var holdingselskapet.

Neste spørsmål var om konsernbidraget som datterdatterselskapet mottok av holdingselskapet, kunne anses som fri egenkapital etter aksjeloven § 8–1, slik at det mottatte beløpet dermed kunne ytes som konsernbidrag tilbake til holdingselskapet uten å gå veien om kapitalnedsettelse. Også dette svarte Skattedirektoratet ja til. Det mottatte konsernbidraget kunne inngå i grunnlaget for avsetningen for å gi konsernbidrag med virkning for samme inntektsår. Konsernbidrag mottatt for 2004 kunne dermed inngå i grunnlaget for konsernbidraget som skulle ytes for inntektsåret 2004. Konsernbidrag måtte anses som annen innskutt egenkapital som kunne betraktes som fri egenkapital, i den utstrekning dette ikke hindres av 10-prosentregelen i aksjeloven § 8–1 annet ledd, jf. tredje ledd. Dermed var det ikke nødvendig med kapitalnedsettelse.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS