Magma topp logo Til forsiden Econa

TEKST: Henrik Pryser Libell, frilansjournalist.

Siviløkonomene trengs i politikken

Antallet siviløkonomer på Stortinget nesten doblet seg ved valget i fjor. Likevel er ikke tallet høyere enn fem. Siviløkonom og stortingsrepresentant Peter Gitmark håper at flere siviløkonomer engasjererer seg i politikk.

_Gitmark .jpg


Siviløkonomstudiet gir breddekunnskap, ledelsekunnskap og en grunnleggende forståelse for tall og sammenhenger.

Det mener Peter Gitmark som er stortingsrepresentant for Høyre - og en av Stortingets fem siviløkonomer i perioden 2009-2012. Gitmark kom inn på Stortinget i 2001, - rett fra siviløkonomstudiet.

- Vi burde vært flere siviløkonomer, det hadde vært til det beste for næringslivet, mener han.

Få siviløkonomer

Magma har gått gjennom utdanningsbakgrunnen til landets 169 folkevalgte og funnet kun fem siviløkonomer. I forrige periode var de bare tre. De fem teller, foruten Gitmark: Siri Meling fra Høyre, Arne Sortvik og Per Willy Amundsen fra FrP og tidligere miljøminister Knut Arild Hareide fra KrF.

Gitmark er slett ikke overrasket over at det bare er fem siviløkonomer på Stortinget.- Det er nok atypisk for siviløkonomer å velge politikk som karrierevei, svarer Gitmark. - Fra mitt eget studiekull forsvant de fleste til jobber i næringslivet. Jeg hadde selv egentlig planlagt en helt annen karriere, helst innen finans. I stedet kom jeg inn som tredjekandidat i Vest-Agder med 78 stemmers overvekt.

Konkurransedyktig

Det hender han selv tenker på om han burde ha valgt næringslivet fremfor politikken.

- Mine venner har kommet på et høyt nivå innen sine bedrifter, og har spennende og ikke minst godt betalte jobber.

Med en vanlig stortingslønn i underkant av 700 000 i året sier Gitmark han er rimelig sikker på at han absolutt ikke er noen lønnsvinner fra sitt eget handelshøyskole-kull.

Jeg har som målsetning å gjøre Norge mer konkurransedyktig. Det kan man få til gjennom politikken, som jeg gjør, men også gjennom å lede vellykkede bedrifter. Jeg tenker nok at som bedriftsleder vil du alltid være «sikret» å kunne gjøre en forskjell. Som politiker er man nok nødt til å innse at gjennomslagskraften varierer, og at forskjellen mellom å være i posisjon eller opposisjon er stor, sier han.

Inn i debatt

Han mener norsk politikk burde bli en mer attraktiv karrierevei.

- Norsk politikk klarer i alt for liten grad å trekke til seg langtidsutdannede. Se på Tyskland der flertallet i den tyske forbundsdagen er doktorander, eller USA, der flertallet i Kongressen er advokater. I Norge er det et helt at annet fokus på faglig bakgrunn. På Stortinget er det en hovedtyngde av mennesker med kort universitets-/høyskoleutdanning, sier Gitmark.

I Magmas telling av representantene er kortere studier (ikke gradsgivende) den vanligste utdanningsbakgrunnen. Av de ferdigutdannede er de største enkeltgruppene statsvitere (11), jurister (14), sykepleiere (8) og lærere (8).

Preg på politikk

Statsvitenskap-professor Hilmar Rommetvedt ved Universitetet i Stavanger er derimot usikker på om det betyr så mye hvilken utdanning representantene har.

- Politikernes bakgrunn preger politikken, men bare til en viss grad. Det er jo ingen som representerer sitt yrke eller sin utdanning på Stortinget. Derimot kan partiets standpunkt i en sak preges av de som sitter i fagkomiteene, og hvem som sitter i fagkomiteene kan iblant avgjøres av hvilken bakgrunn de har. Utover det må vi huske på at det først og fremst partiet som preger politikken, sier Rommetvedt om tallet på siviløkonomer.

Gitmark derimot, mener bakgrunnen spiller inn i Stortingets valg, selv om det ikke avgjør politikernes verdier.

- Hvilke erfaringer representantene har før de kommer på Stortinget har mye å si for hvordan debatten føres på Stortinget: Det er forskjell på om en har lært tradisjonen fra en fagforening, et bedriftsstyre eller en juristforening, sier han.

- Det er viktig at flere høyt utdannede deltar i den politiske debatten. Det kan man godt gjøre uten nødvendigvis å bli heltidspolitikere. Innspill og debatt er det som utfomer politikken, avslutter Gitmark.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS