Magma topp logo Til forsiden Econa

Siviløkonomer er ettertraktet arbeidskraft: Intervju med Karl Martin Stang og Thorbjørn Gjelstad

Siviløkonomtittelen er fremdeles en sterk merkevare hos norske arbeidsgivere.Ekstra attraktiv er kandidater med internasjonal påbygging.

Både nyutdannede og siviløkonomer med lengre fartstid i arbeidslivet har en fordel i søknadsbunken, bekrefter rekrutteringsbransjen.

Siviløkonomtittelen er høyt fremme i bevisstheten hos norske arbeidsgivere. Har man en stor søkerbunke der kompetansen er relevant, skiller kandidater med siviløkonomtittelen seg ut, sier direktør i rekrutteringsselskapet Mercuri Urval, Karl Martin Stang til Magma.

Også Torbjørn Gjelstad, adm. dir. i rekrutteringsselskapet Korn/Ferry International Norge konkluderer med at siviløkonomtittelens status holder stand.

- De som i tillegg har internasjonal erfaring, enten fra utveksling eller har tatt en mastergrad på de anerkjente lærestedene, skiller seg ut i søknadsbunken, sier Gjelstad. Han mener dessuten at gjennomføringen av studiet viser at personen har utholdenhet og evnen til å fokusere på en oppgave over tid.

Samtlige tilbud om jobb

De to understreker at bredden i siviløkonomutdanning er en viktig kvalitet, som gjør at siviløkonomer går inn i svært mange ulike posisjoner.

- Men økonomiforståelsen man har etter dette studiet, selv de som ikke har spesialisert seg i økonomisk styring eller finans, er kompetanse som er etterspurt i nær sagt alle organisasjoner, sier Gjelstad.

Rekrutteringsbransjens konklusjon bekrefter tallene fra de ferske arbeidsmarkedsundersøkelsene fra Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI, som viser at de nylig uteksaminerte siviløkonomene blir tatt vennlig i mot i arbeidslivet, til tross for økonomien i næringslivet har strammet seg til det siste året.

For kandidater som gikk ut fra Norges Handelshøyskole ved inngangen til dette året har samtlige kandidater fått tilbud om relevant jobb, seks måneder etter avlagt eksamen. I dag har 92 prosent av alle som søkte arbeid fått en stilling de mener er relevant, viser den siste arbeidsmarkedsundersøkelsen fra NHH. Det tilsvarende tallet fra Handelshøyskolen BIs undersøkelse (kandidater uteksaminert vår 2008), er 90 prosent.

Utenomfaglige aktiviteter viktig

For de ferske siviløkonomene er karakterer viktig når arbeidsgivere skal plukke ut sine ønskekandidater.

- Etter hvert som man har bredere jobberfaring ser arbeidsgiver mer og mer på arbeidserfaring og andre kvaliteter. Men de fleste som søker sin første jobb, blir vi stor grad vurdert på karakterer. Det er ingen tvil om at de som har de beste resultatene og de som er faglig sterke blir liggende øverst i bunken, sier Stang, som har årelang erfaring med rekruttering av både ferske og mer erfarne siviløkonomer.

Men han understreker at også utenomfaglig aktivitet kan vært med på å plassere en søker på toppen av bunken.

- Aktivitet utover selve studiet viser at kandidaten har initiativ og god arbeidskapasitet. Det er ofte kvaliteter arbeidsgiver ser etter. I tillegg er slik aktivitet også et tegn på utadvendthet og vilje til å ta ansvar.

Stang trekker særlig frem aktiviteter som er næringslivsrelaterte eller som gir erfaring i prosjektorganisering.

Finans og markedsføring

Karl Martin Stangs råd til studenter som skal velge spesialisering er å velge fagområder som gir en særskilt kompetanse.

- Min vurdering er at kandidater med for eksempel finans eller markedsføring som spesialisering, lettere når frem hos arbeidsgiver. Fag som strategi og ledelse er spennende, men de færreste nyutdannende får jobber der disse elementene er hovedoppgaven. Dette er tema som kan nyttig å ta som emner for en videreutdanning, etter at man har vært i jobb noen år, råder Stang.

I de seneste årene med sterk økonomisk oppgang, har det vært særlig etterspørsel etter kandidater med fordypning i finans.

- Dessuten er det alltid behov for dyktige markedsførere. Dette er en bransje der man har hatt en klar økning i etterspørselen etter faglig formalkompetanse.

Ønsker internasjonal erfaring

Både de nyutdannede og siviløkonomer med lengre jobberfaring stiller sterkere når de har ulike former for internasjonal erfaring. Det kan være både utveksling, jobberfaring eller videreutdanning.

- Internasjonal erfaring blir vurdert som positivt også om stillingen som skal besettes ikke er en internasjonal posisjon. Men det faktum at man har studert eller jobbet ute, viser arbeidsgiver at kandidaten håndterer ulike typer av miljøer og har opplevd andre kulturer. Det er et stort pluss, selv om man primært skal jobbe i Norge, sier Gjelstad.

Gjelstad sier overraskende få siviløkonomer har tatt en internasjonal påbygging på utenlandske læresteder.

- Om man tar en videreutdanning etter noen år i arbeidslivet, er det gjerne noen måneder på korte lederprogrammer, er hans erfaring.

Realistiske lønnsforventninger

Gjelstad og Stang erfarer begge at både ferske og siviløkonomer med yrkeserfaring har realistiske forventninger til lønnsnivå og karrieremuligheter.

- Det er ingen tvil om at lønnsforventningene i dag er noe nedjustert, som en følge av økonomiske nedgangertider. Nå mener jeg at forventningene stort sett er realistiske, særlig hos nyutdannede, konkluderer Stang, som for noen år siden opplevde at selv nyutdannede ventet seg et sign on-fee når de signerte sin arbeidsavtale. I dag hører slike forventninger - og avtaler - med til sjeldenhetene.

Stang råder også siviløkonomer i jobbsøkemodus til å være mindre opptatt av tittel, og mer opptatt av arbeidsområder og utviklingsmuligheter.

- Jeg er litt overrasket over i hvor stor grad mange er mer opptatt av tittelen enn mulighetene som ligger i jobben. Her vil jeg råde alle til å se mer bak tittel, og i større grad fokusere på andre kvaliteter ved jobben.

Også Torbjørn Gjelstads erfaring fra gruppen av siviløkonomer med lengre yrkeserfaring er en høy grad av realitetsorientering.

- De aller fleste har en svært realistisk og fornuftig forhold til forventninger om betingelser og karrieremuligheter. Mange jobber også målrettet med egenutvikling og er opptatt av hvordan jobbinnhold kan kvalifisere dem til nye muligheter. Det er en viktig kvalitet. Når vi som rekrutterere leter etter gode kandidater til toppjobber, er den nærmest viktigste kvalifikasjonen det at man gjør en god jobb der man er akkurat nå.

Jobb med CVen!

Selv om både Stang og Gjelstad mener siviløkonomer generelt er flinke til å skrive søknader og CVer, oppfordrer Gjelstad alle til en kritisk gjennomgang av CVen, særskilt dem som har jobbet noen år etter studiet.

- Sammenliknet med internasjonale CVer ser vi at mange norske kandidater underselger seg. De har ofte med de opplagte momentene, og det er lite å utsette på dokumentet som sådan. Men mange er ikke flinke nok til å synliggjøre hvordan de har klart å benytte seg av den kompetansen de har, hvilke nøkkelkvalifikasjoner de har og hvilken rolle de har spilt for selskapene de har arbeidet for. Enhver siviløkonom bør ta en kritisk gjennomgang av CVen sin. Det kan lønne seg, konkluderer Gjelstad.

Også Stang mener CVen ikke må bli et statisk dokument.

- Se på søknaden som et salgsbrev, lag skreddersøm hver gang du skriver en søknad og en cv, og juster dem opp mot de krav som fremgår av annonseteksten. Bruk gjerne de samme ordene som står i annonseteksten om det er mulig ut i fra utdannelse og erfaring. Da blir det mer «to the point» og du havner lettere i den bunken som går videre til intervju.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS