Magma topp logo Til forsiden Econa

magma1807_forening_img_018

Advokatfullmektig i Econa

Skal bonus regnes inn i pensjons- og feriepengegrunnlaget?

Stadig flere arbeidstakere har bonusordninger, og blant Econas medlemmer har over 40 prosent en bonusordning. De fleste bonusordninger er knyttet til måloppnåelse hos den enkelte medarbeider eller virksomheten som helhet – hvilket skiller denne avlønningsformen fra normal lønn i arbeidsforholdet. Spørsmålet er imidlertid om bonusen skal behandles som lønn, herunder om bonusen skal være med i grunnlaget for beregning av pensjon og feriepenger.

Kort om avtalegrunnlaget for bonusordningen

Bonus i arbeidsforhold er som regel forankret skriftlig. Vi ser ofte at bonus kun er tilstrekkelig regulert i arbeidsavtalen, for eksempel at det er avtalefestet en diskresjonær/skjønnsmessig bonus, eller at bonusmodellen avtales for ett år av gangen. I disse tilfellene er avtalen normalt helt undergitt arbeidsgivers beslutningsmyndighet og styringsrett, som i verste fall kan føre til at bonusen bortfaller.

Vi anbefaler at bonusordningen avtalefestes i arbeidsavtalen eller i en særskilt bonusavtale. Avtalen bør regulere hvordan bonus skal beregnes, når bonus skal utbetales, bonusens størrelse samt om bonus skal utbetales dersom arbeidstaker slutter i løpet av bonusåret.

Utgangspunkt: Bonus skal behandles som lønn

Bonus er inntekt i arbeidsforhold og innberettes som lønn. Dette innebærer at bonusen beskattes som arbeidsinntekt, og at arbeidsgiver skal beregne arbeidsgiveravgift av utbetalingen.

Bonus og feriepenger

Utgangspunkt: Bonus skal inngå i feriepengegrunnlaget

Som den klare hovedregel skal det beregnes feriepenger av alle kontantbonusordninger som er vederlag for arbeid. Det vil si at det skal beregnes feriepenger av bonus og provisjonsbasert lønn når dette vederlaget er et resultat av personlig arbeidsinnsats. En bonus som er basert på oppnåelse av konkrete mål for den enkelte arbeidstaker eller avdeling, må helt klart anses å være et resultat av personlig arbeidsinnsats.

Det skal i henhold til ferieloven § 10 ikke beregnes feriepenger på «fast godtgjøring som opptjenes og utbetales uavhengig av fravær på ferie». Hvorvidt en bonus må anses å være en «fast godtgjøring», avhenger av den enkelte bonusavtalen og en tolkning av denne. Det fremgår motsetningsvis av vilkåret «fast godtgjøring» at bonusavtaler som er variable og knytter seg til arbeidstakerens arbeidsinnsats og resultatoppnåelse, skal inngå i feriepengegrunnlaget.

Eksempel på en bonusordning som ikke inkluderes i feriepengegrunnlaget, er signeringsbonus, eller bonusordninger som må anses å være en fast ytelse. Det skal som regel heller ikke beregnes feriepenger på bonus som utbetales som følge av et godt resultat, uavhengig av den enkeltes arbeidsinnsats.

Utbetaling av feriepengene

Bonusutbetalinger som er et resultat av personlig arbeidsinnsats, kan kun unntas fra feriepengegrunnlaget dersom det fremgår klart av en bonusavtale. Ferieloven § 10 inneholder nemlig en egen regel om at beregning av feriepenger fra arbeidsgiver kan fravikes ved tariffavtale, jf. ferieloven § 10 (6). Dette er en bestemmelse om at beregning av feriepenger kan fravikes ved kollektiv avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

Etter ferieloven § 11 skal feriepenger utbetales året etter at feriepengene er opptjent. Dersom det er utbetalt feriepenger samtidig med bonus, må feriepenger likevel utbetales året etter, dersom ikke det er avtalt mellom partene at feriepengene skal utbetales samtidig som bonusen

Bonus og pensjonsgrunnlag

Utgangspunkt: All inntekt skal inngå i pensjonsgrunnlaget

Pensjonsgrunnlaget ditt er den arbeidsinntekten som arbeidsgiver betaler pensjonsinnskudd av, og som pensjonen skal beregnes ut fra. Dette gjelder både ved såkalt innskuddsbasert og ytelsesbasert pensjonsordning. Jo større pensjonsgrunnlaget ditt er, desto mer penger blir det altså satt av til pensjonen din. For en god del av våre medlemmer vil altså bonusen kunne utgjøre en stor andel av pensjonsgrunnlaget.

Etter både foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven skal lønn i løpet av året legges til grunn som pensjonsgrunnlag. Med lønn forstås her den skattepliktige personinntekten.

Lovens utgangspunkt er at all skattepliktig lønn fra arbeidsgiver skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Dette inkluderer alt av grunnlønn, bonus, provisjon, overtidsarbeid, nattillegg, skattepliktige naturalytelser, og så videre. Hovedregelen er altså at alt dette skal inkluderes i pensjonsgrunnlaget.

Unntak for varierende eller midlertidige tillegg

Lovverket åpner likevel for at arbeidsgiver kan gjøre noen unntak fra denne hovedregelen, dersom dette er fastsatt i regelverket for den enkelte pensjonsordningen. Både innskuddspensjonsloven § 5–5 (2) og foretakspensjonsloven § 5–4 (2) inneholder et unntak om at arbeidsgiver kan bestemme at det skal ses bort fra «godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse eller andre varierende eller midlertidige tillegg». Hva som er en varierende ytelse og/eller midlertidig ytelse, vil bero på den konkrete bonusordningen.

En del arbeidsgivere legger til grunn at bonustillegg er et slikt «varierende eller midlertidig tillegg» som kan holdes utenfor pensjonsgrunnlaget. Arbeidsgiveren kan for eksempel vise til at det inngås en ny bonusavtale hvert år, eller at størrelsen på bonusutbetalingene varierer fra år til år.

Dette er imidlertid ikke riktig forståelse av lovens unntaksvilkår. I Finanstilsynets (daværende Kredittilsynet) brev til Shell av 31.7.2009 blir det gitt en forklaring på hvordan bestemmelsen skal forstås:

Når det gjelder bonusordninger, har Kredittilsynet i tidligere saker pekt på at bonustillegg som skal utbetales i henhold til fast bonusordning, normalt bør tas med i lønnsgrunnlaget når bonusordningen er av varig karakter og bonustillegget i foretakets lønnsstrategi er forutsatt å kunne utgjøre en ikke uvesentlig del av den samlede lønn. Dette selv om bonustillegget vil variere i størrelse fra år til år og i enkelte år kan bli ubetydelig. Det er således lagt vekt på at bonusordningen framstår som stabil for arbeidstakerne, og at tillegget utgjør et viktig lønnselement.

Høyesterett har i HR-2016–01446-A også uttalt at det avgjørende for om et tillegg kan ses bort fra eller ikke, er om «det inngår som en fast del av lønnsordningen, og om opptjeningen er regelmessig». Det er uten betydning hvorvidt tilleggets størrelse er varierende. Det er med andre ord ikke nok at arbeidsgiveren viser til at ny bonusavtale inngås hvert år, eller at beløpet vil variere – det må også vises til at bonusutbetalingene er sporadiske og tilfeldige.

En sporadisk bonusutbetaling vil typisk være en ordning hvor selskapet vedtar en bonus på slutten av året på grunn av et godt resultat, eller hvor en nyansatt får en sign-on bonus. I slike tilfeller må man som regel akseptere at det dreier seg om et «varierende eller midlertidig tillegg» som kan holdes utenfor pensjonsgrunnlaget.

Kort oppsummert vil en fast bonusutbetaling som knytter seg til arbeidstakers prestasjoner og følger selskapets vedtatte ordninger, som hovedregel måtte inngå i pensjonsgrunnlaget. Dette gjelder selv om de enkelte utbetalingene kan variere, og selv om arbeidsgiver har anledning til å endre bonusordningen.

Dersom bonusen feilaktig ikke er med i pensjonsopptjeningen, og arbeidsgiver har unntatt mer enn det er anledning til, kan du som arbeidstaker ha krav på etterbetaling.

Våre anbefalinger

Vår erfaring er at mange virksomheter har en praksis på dette området som kan være i strid med gjeldende rett, og ofte er ikke bonusordningen gjenstand for forhandling før arbeidsavtalen signeres. Hvorvidt bonusen skal inngå i pensjonsgrunnlaget, samt bonusordningens skattemessige konsekvenser, bør være tydelig regulert i arbeidsavtalen eller bonusavtalen. Både arbeidsgiver og arbeidstaker vil være tjent med å være ryddige om slike forhold i avtalen.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS