Magma topp logo Til forsiden Econa

Skatt i skattkisten

figur-author

– ny individuell pensjonssparing fra 1. november

En lenge etterspurt skatteendring har gitt nye regler for individuell pensjonssparing (ny IPS). Om produktet vil gi spareboom, og om det er lønnsomt eller ikke, strides de lærde om.

Historikk

Regelverket for individuelle pensjonsordninger innenfor skattereglene har vært endret flere ganger opp gjennom historien. Det såkalte IPA-regelverket (individuell pensjonsavtale) kom i 1997 og åpnet for at den enkelte selv kunne velge hvordan pensjonsmidlene skulle investeres (investeringsvalg). Fradragsrammen for skatt gjaldt innbetaling på inntil kr 40 000 per år.

I 2006 opphørte IPA-reglene, og det var da ikke mulig med skattemessig gunstig sparing til pensjon. Et politisk forlik i 2007 førte til at det i 2008 kom nye regler for individuell pensjonssparing gjennom lov om individuell pensjonsordning, IPS. 1

Loven gir skattefradrag i alminnelig inntekt for inntil kr 15 000 i årlig innbetaling. Utbetalt pensjon beskattes som pensjon, og det betales ikke formuesskatt av pensjonsmidlene. For mange ga skattereglene dermed lavere fradrag i skatt ved innbetaling enn den skatten som den enkelte ville få på utbetalingstidspunktet. Det var dermed ikke symmetri i skattebehandlingen. Dette er grunnen til at IPS har vært relativt lite brukt. Innbetalt beløp og avkastning er fritatt for formuesskatt.

Fra 1. november 2006 er det bare tillatt for dem som allerede har avtale om pensjonssparing i IPS, å fortsette å innbetale til denne ordningen.

Tabell 1 Antall individuelle pensjonsspareavtaler per 31.12.2016.
Antall forsikringer
IPA449 603
IPS114 963
Kilde: Finans Norge, antallstatistikk per 31.12.2016, ennå ikke kommet til utbetaling. Det kan også finnes avtaler i institusjoner som ikke rapporterer til Finans Norge.

Som det fremgår av tabell 1, er det nesten 450 000 avtaler som ennå ikke er kommet til utbetaling etter det gamle IPA-regelverket. Samtidig er det er litt over 100 000 avtaler som er opprettet etter IPS-regelverket, og som ennå ikke har kommet til utbetaling.

figur

Foto: istockphoto.com

Ny IPS

Fra 1. november 2017 er det åpnet for en ny type individuell pensjonssparing. Den skattemessige behandlingen er nå symmetrisk ved at fradraget for innbetalingen gis i alminnelig skatt, og skatt på utbetaling beskattes på samme måte. Fremdeles er det ikke formuesskatt på sparingen.

Størrelsen på maksimalt tillatt innskudd til ordningen er igjen økt til kr 40 000.

Andre kjennetegn ved ordningen er:

  • Det er ikke noe krav til fast spareavtale eller regelmessighet.
  • Oppspart beløp er bundet frem til pensjonsuttak.
  • Uttak av pensjon kan skje helt eller delvis mellom 62 og 75 år.
  • Pensjonskapitalen må utbetales som pensjon over minst ti år, men utbetalingen kan ikke opphøre før fylte 80. Du velger ellers selv utbetalingsperiode.
  • Det er mulig å fortsette innbetaling samtidig som du får utbetaling.
  • Ved død går pensjonskapitalen til arvingene etter reglene i innskuddspensjonsloven, det vil si først til barn under 21 år som årlig pensjon, dernest til eventuell ektefelle eller samboer, og dernest til dødsbo.

Lave kostnader?

I motsetning til tidligere regler er det nå ikke lov for pensjonsinnretninger å tilby livsvarig utbetaling innenfor dette regelverket. Til gjengjeld er det åpnet for at flere aktører skal kunne tilby pensjonssparingen. Økt konkurranse kan føre til lavere kostnader enn tidligere.

Finansportalen (www.finansportalen.no) har laget en nettside hvor du enkelt kan sjekke gebyrer og kostnader ved den nye pensjonsordningen (ny IPS).

Sammenligning med ansattinnskudd

Flere bedrifter drøfter om de, dersom de i dag har ansattinnskudd i tjenestepensjonsordningen sin, i stedet bør satse på at de ansatte skal spare de samme beløpene innenfor ny IPS.

Det gis skattefradrag i alminnelig inntekt for ansattinnskudd etter skatteloven § 6–47.

Utbetalingene beskattes som pensjon. Det er dermed ikke samme skattesymmetri for ansatt­innskudd i en tjenestepensjonsordning som i ny IPS.

Ellers gir hverken ansattinnskudd eller innbetaling til ny IPS grunnlag for formuesbeskatning.

Det er også andre fordeler og ulemper ved å endre ansattsparing i en tjenestepensjonsordning til en individuell sparing som den enkelte selv bestemmer. Bedriften kan ikke kreve at den ansatte sparer i ny IPS. Å flytte sparingen bort fra ansattsparing i tjenestepensjonsordningen til individuell sparing gjør dermed at bedriften, og kanskje de ansatte, gir fra seg et styringsverktøy.

Arbeidsgiver må endre lønnen dersom de ansatte skal komme likt ut etter skatt ved de to spareordningene. Det vil da også oppstå spørsmål om i hvilken grad kostnader skal eller kan kompenseres for dersom den ansatte sparer selv i ny IPS. I tjenestepensjonsordningen er det bedriften som betaler kostnadene så lenge en person er ansatt.

Mulig samlet sparing for den enkelte kan bli mindre dersom sparingen skjer i ny IPS sammenlignet med at tilsvarende beløp spares innenfor tjenestepensjonsordningen. Skjer sparingen i tjenestepensjonsordningen, kan den enkelte selv velge sparing i ny IPS i tillegg, innenfor maksimalgrensene for innbetaling.

Faste maksimalgrenser for innskudd

Maksimalgrensene for innbetaling til privat sparing med skattefordel er, og har vært, knyttet til et kronebeløp. I tjenestepensjonsordninger vil taket derimot være avhengig av inntekt og ikke minst folketrygdens grunnbeløp, G. Siden taket på innbetalinger til ny IPS er et fast kronebeløp, vil verdien av maksimalt tillatt innbetaling synke i takt med lønnsveksten i samfunnet over tid.

Manglende mulighet til å la innbetalingene følge lønnsveksten i samfunnet ble påpekt av enkelte hørings­instanser i høringsrunden om nytt regelverk, men Finansdepartementet har ikke tatt hensyn til disse innspillene.

Sammenslåing av pensjonssparing

Gamle pensjonsavtaler kan ikke slås sammen med ny IPS, siden det er forskjellige skatteregler knyttet til innbetalingene. Det kan se ut til at dette også er en av grunnene til at loven om individuelle pensjonsavtaler ikke er opphørt, både av hensyn til dem som har slike avtaler i dag, og av hensyn til små fripoliser som kan overføres til slik avtale når en person slutter i en bedrift.

Det er forståelig at pensjon som er beskattet og skal beskattes forskjellig, må holdes adskilt. Det er likevel ikke noe i veien for at pensjonsinnretningene slår sammen disse avtalene på den måten at kunden får ett avtalenummer å forholde seg til. Men både inn­betalinger, utbetalinger og avkastninger må kunne defineres klart i forhold til hvilke skatteregimer de hører inn under.

Innføring av «egne pensjonskontoer» i innskuddspensjonsordningen vil kunne gjøre det mulig å slå sammen gamle IPS-avtaler og pensjonskapitalbevis, noe som vil være en forenkling.

  • 1: LOV-2008–06–27–62 Lov om individuell pensjonsordning

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS