Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Skatt og egne aksjer

De nye aksjelovene som trådte i kraft fra og med 1. januar 1999, åpner i større grad enn tidligere for at et aksjeselskap kan erverve og eie egne aksjer. Skattemessig er det ingen særregler knyttet til erverv og realisasjon av egne aksjer, slik at de ordinære regler vil gjelde. Finansdepartementet har i en uttalelse av 8. august 2001 gitt visse retningslinjer for hvordan reglene skal forstås på dette punkt. Samtidig varslet departementet at det senere vil bli lagt frem et høringsnotat med forslag til endringer i lovgivningen.

av Per Helge Stoveland

En overdragelse av aksjer til selskapet anses som hovedregel som en ordinær realisasjon av aksjene, hvor det skal foretas ordinær gevinst- eller tapsberegning på aksjonærens hånd.

En overdragelse av aksjer har store likhetstrekk med en innløsning av enkeltaksjer. Også en innløsning av aksjer regnes som realisasjon. Hvor det er knyttet latent tap på aksjene, har det forekommet at aksjonærer har søkt å realisere dette tapet uten å endre eierfordelingen i selskapet. A og B eier for eksempel 50 aksjer hver i AS X. A og B innløser så 25 aksjer hver, til et betydelig tap. I slike tilfeller har Finansdepartementet i en uttalelse fra 1993 lagt til grunn at det ikke foreligger rett til tapsfradrag som følge av at det ikke har skjedd noen endelig oppgivelse av eiendomsretten til aksjene. Denne forståelsen ble stadfestet av Høyesterett i den såkalte Troll Salmon-dommen fra 1998 (Rt. 1998, s. 1245). På bakgrunn av denne dommen vil det i en slik situasjon heller ikke foreligge tapsfradrag ved en ordinær overdragelse av aksjene til selskapet.

Hvis det i et tilfelle som nevnt oppstår gevinst, har Finansdepartementet i uttalelsen av 8. august 2001 tatt konsekvensen av høyesterettsdommen. Hvis selskapets aksjer overdras til selskapet eller innløses, skal dette heller ikke utløse gevinstbeskatning, forutsatt at aksjonærenes eierandel forblir uendret.

Den gevinsten som ikke blir beskattet ved overdragelsen, vil imidlertid komme til beskatning ved et fremtidig salg av de gjenværende aksjene. Inngangsverdien, herunder RISK-posisjonen på de innløste aksjene, må da overføres til de gjenværende aksjene. Etter at vi for ca. ett år siden fikk regler om utbyttebeskatning gjennom regler om redusert godtgjørelsesfradrag, fikk vi også en regel om at det ved innløsning av aksjer og salg av aksjer til selskapet bare skulle innrømmes 17/28 RISK-regulering. Dette for å hindre at en skulle kunne ta ut verdier fra selskapet uten utbyttebeskatning i forbindelse med salg av aksjene til selskapet. Denne reduserte RISK-reguleringen må aksjonæren antakelig overføre til de gjenværende aksjene.

Uttalelsen fra Finansdepartementet synes å forutsette at det ikke skal skje noen utbyttebeskatning i forbindelse med et slikt salg av egne aksjer. Uttalelsen åpner derfor for at en kan ta ut midler fra selskapet uten å bli beskattet med de 11 % som gjelder per i dag. Ved en eventuell fremtidig realisasjon av de gjenværende aksjene vil en derimot få denne utbyttebeskatningen i form av redusert RISK-regulering. Hvis utbyttebeskatningsreglene blir avskaffet fra og med 2002, vil det være et spørsmål hva som skjer med den reduserte RISK-reguleringen ved et eventuelt salg etter at en har avskaffet utbyttebeskatningsreglene.

Eier- og utbyttekravene i delingsmodellen reiser spørsmål om hvilken total aksje- og utbyttemasse andelene skal beregnes av. Departementet slutter seg til Lignings-ABC 2000, s. 697, hvor det heter:

Ved beregning av aktive personers eierandel skal en se bort fra aksjer som selskapet eier i seg selv (egne aksjer). Eierandelen beregnes på grunnlag av de resterende aksjer som eies av andre. Tilsvarende gjelder for krav på andel av utbytte.

Hvis for eksempel aktive eiere eier 65 % av selskapet, en passiv aksjonær eier 25 % og selskapet selv eier 10 %, vil de aktive eierne anses å eie 65/90, dvs. 72,2 % av aksjene. Vilkårene for å fastsette personinntekt er dermed oppfylt siden aktive eiere eier mer enn 2/3 av aksjene.

Det vil normalt ikke bli utdelt utbytte på aksjer som selskapet eier i seg selv. Hvis utbytte likevel blir utdelt, blir det en overføring på samme skattyters hånd, det vil si at det ikke vil ha skattemessige konsekvenser.

Salg av aksjer fra det utstedende selskapet kan ikke fullt ut likestilles med en kapitalforhøyelse ved nyemisjon. Finansdepartementet legger til grunn at selskapets salg av egne aksjer er å anse som en skattepliktig realisasjon (sktl. § 10--31). Etter departementets vurdering vil reglene om uttaksbeskatning i sktl. § 5--2 få anvendelse ved salg eller utdeling av egne aksjer fra selskap til aksjonær hvis det ikke ytes vederlag tilsvarende omsetningsverdien. Det vil dermed skje en beskatning på selskapets hånd som om aksjene var blitt solgt til omsetningsverdi. Dette i motsetning til en nyemisjon, hvor en eventuell overkurs på de nytegnede aksjene ikke fører til beskatning av selskapet.

Utdeling av aksjer til alle aksjonærer i forhold til deres eierandeler fra før blir ikke skattepliktig utbytte fordi det ikke skjer noen reell verdioverføring til aksjonæren. Hvis det derimot deles ut aksjer i et annet forhold enn de tidligere eierandelene, kan det anses som vederlagsfri overføring og skattlegges som utbytte, jf. sktl. § 10--11.

Selskapets innløsning eller sletting av egne aksjer er ikke å anse som en skattemessig realisasjon etter sktl. § 10--31, jf. § 10--37.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS