Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Skattefradrag for forsknings- og utviklingskostnader

Fra og med 2002 fikk vi nye regler om fradrag i skatt for forsknings- og utviklingskostnader (FoU-kostnader). For 2002 var det bare visse mindre bedrifter som var omfattet av ordningen, men fra og med 2003 er ordningen generell og gjelder uavhengig av foretakets størrelse. Gjennom denne ordningen vil en bedrift kunne spare inntil 1,6 millioner kroner per år i skatt. Skattefradraget kommer i tillegg til de ordinære reglene om fradrag i inntekten for forsknings- og utviklingskostnader.

av Per Helge Stoveland

SKATTEFRADRAGETS STØRRELSE

Fra og med 2003 kan en bedrift som hovedregel kreve skattefradrag med 18 prosent av FoU-kostnadene. Hvis foretaket er omfattet av ESAs definisjon av små og mellomstore bedrifter, er satsen 20 prosent.

De kostnadene som kan danne grunnlaget for skattefradraget, er i utgangspunktet begrenset til fire millioner kroner. Hvis forskningsoppgavene er utført av en forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd, økes grensebeløpet til åtte millioner kroner. Hvis noe av arbeidet med prosjektet utføres av bedriften selv, mens andre deler utføres av en forskningsinstitusjon, vil bedriften kunne nyttiggjøre seg grensebeløpet på åtte millioner kroner. Det er da en forutsetning at forskningsinstitusjonen utfører arbeid for minst fire millioner kroner. Den maksimale skattereduksjon det enkelte år kan dermed bli 1,6 millioner kroner.

Fradraget i skatt kommer i tillegg til at kostnadene kan fradragsføres på vanlig måte, eventuelt aktiveres, ved inntektsligningen. Hvis skattefradraget er større enn den skatten som blir utlignet det enkelte år, skal det overskytende beløpet utbetales. Dette understreker ordningens karakter av støttetiltak.

FORSKNINGSPROSJEKTET

For å få skattefradrag må det dreie seg om et «forsknings- og utviklingsprosjekt». Dette er nærmere definert i Finansdepartementets skatteforskrift § 16-40-2. Sentralt her er at det må dreie seg om et «avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter». I tillegg omfattes «virksomhet der resultatene fra industriell forskning omsettes i en plan, et prosjekt eller et utkast til nye forbedrede produkter, produksjonsprosesser eller tjenester, samt utvikling av en første prototyp eller pilotprosjekt som ikke kan utnyttes kommersielt». Det avgrenses mot «alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg». Dette er for eksempel prosjekter som har karakter av løpende drift, organisasjonsutviklingstiltak, markedsundersøkelser, kunstneriske prosjekter, prosjekt knyttet til erverv eller oppføring av fast eiendom, kjøretøy, skip mv., leteprosjekter etter mineralske forekomster osv.

For å kunne få fradrag må prosjektet være godkjent av Norges forskningsråd. Bekreftelse på dette skal vedlegges selvangivelsen. Det blir dermed i praksis forskningsrådet som vil foreta den nærmere grensedragningen mellom de prosjektene som har karakter av forskning og utvikling, og de som ikke har det. Skattyter er også pålagt å rapportere til forskningsrådet om fremdriften i prosjektet.

FRADRAGSBERETTIGEDE KOSTNADER

Det er et vilkår for fradrag at kostnadene er fradragsberettiget etter de alminnelige fradragsreglene i skatteloven kapittel 6. Det er her et vilkår at kostnadene er pådratt for å «erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt». Forskningsprosjektet må dermed ha en viss betydning for virksomheten. Dette vil også følge av definisjonen av forsknings- og utviklingskostnader, jf. ovenfor. Det kan ikke ha betydning om kostnadene er aktiveringspliktige, eller om de er direkte fradragsberettiget ved inntektsligningen. I tillegg kreves det at kostnadene er direkte knyttet til det aktuelle forskningsprosjektet. Prosjektkostnadene beregnes etter Norges forskningsråds regler for brukerstyrte prosjekter. Kostnadene må også være omfattet av ESAs retningslinjer for statsstøtte.

REVISORS ROLLE

Det skal føres eget regnskap for prosjektet, som på oppfordring skal fremlegges for ligningsmyndighetene. Prosjektregnskapet skal bekreftes av revisor. Revisorbekreftelsen vedlegges selvangivelsen. Revisor vil da måtte forholde seg til kravene i revisjonsstandarden om «Revisors uttalelser ved revisjonsoppdrag med spesielle formål» (RS 800). Hvis skattyter mottar annen offentlig støtte, skal det fremgå av revisorbekreftelsen at summen av den offentlige støtten til prosjektet ikke overstiger høyeste tillatte samlede støtte i henhold til retningslinjene for statsstøtte fastsatt av ESA.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS