Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Skattefri overdragelse av aksjer til eget investeringsselskap

Skattereformen som ble vedtatt i desember 2004, medførte dyptgripende endringer for beskatningen av aksjeutbytte og aksjegevinster. Den såkalte fritaksmetoden fikk virkning allerede fra 1. januar 2004 når det gjelder aksjeutbytte og fra 26. mars 2004 når det gjelder aksjegevinster. Fritaksmetoden går ut på at aksjeselskaper ikke skal beskattes for aksjeutbytte og -gevinster. Tilsvarende vil aksjeselskaper heller ikke få fradrag for tap ved realisasjon av aksjer. Reglene har til formål å hindre kjedebeskatning. Beskatningen av gevinsten eller utbyttet skjer når midlene deles ut videre til en personlig aksjonær.

For personlige aksjonærer innføres den såkalte aksjonærmodellen fra 1. januar 2006. Denne modellen innebærer at aksjeutbytte og aksjegevinst blir skattepliktig på den personlige aksjonærs hånd i den grad utbyttet eller gevinsten overstiger en fastsatt risikofri avkastning. Den risikofrie avkastningen beregnes som utgangspunkt ut fra aksjenes kostpris. Endringen medfører at den marginale skattesatsen for aksjeutbytte og aksjegevinster blir 48,16 prosent når en ser selskapet og den personlige aksjonæren under ett. Ved å begrense utdelingene til den risikofrie avkastningen vil en (foreløpig) kunne unngå den nevnte ekstrabeskatningen.

For selskaper som har flere aksjonærer, vil det kunne være ulike interesser blant aksjonærene med hensyn til om midlene skal bli værende i selskapet for å unngå utbyttebeskatningen, eller om de skal tas ut med beskatning til følge. I et aksjeselskap er det som kjent flertallet som bestemmer. Hvis flertallet ønsker at overskuddet skal deles ut som utbytte, må også de øvrige aksjonærene ta imot utbyttet og bli undergitt beskatning, selv om de ikke trenger pengene til personlig forbruk. For at en minoritetsaksjonær skal kunne kontrollere hvor stor del av overskuddet som skal overføres til ham personlig, og dermed bli beskattet, må aksjene eies av et eget investeringsselskap. Både utbytte og gevinster kan da samles opp i dette selskapet, og den enkelte aksjonær eller aksjonærgruppe får mulighet til å regulere utbytteuttaket gjennom dette selskapet. Den delen av aksjeinntektene som aksjonæren ønsker å spare eller å reinvestere i andre aksjer, kan dermed beholdes i investeringsselskapet. Ekstrabeskatningen vil først skje når utbyttet eller gevinsten deles ut videre fra investeringsselskapet.

Frem til nå har det hatt liten skattemessig betydning om aksjene er eid av en person eller et selskap. I begge tilfeller har aksjeutbytte reelt sett vært skattefritt som følge av godtgjørelsesmetoden. Aksjegevinster har vært skattepliktige, men dobbeltbeskatning har blitt unngått gjennom RISK-reglene. En del investorer vil imidlertid tidligere ha opprettet egne selskaper som står for aksjeinvesteringene. Disse vil nå kunne nøye seg med å ta ut de aksjeinntekter som de trenger til personlig forbruk. Ofte vil dette ligge innenfor den risikofrie avkastningen. Øvrige inntekter kan bli værende i selskapet og bli benyttet til andre investeringer. Investorer som personlig har stått for investeringene, vil nå se fordelene av å opprette et selskap som står for investeringene. Særlig vil dette gjelde for aksjonærer som ikke behøver alle sine aksjeinntekter til privat forbruk.

Personlige aksjonærer som ønsker å overdra aksjeporteføljen sin til et investeringsselskap, vil i utgangspunktet bli gevinstbeskattet i forbindelse med overføringen. I desember 2004 ble det imidlertid gitt en overgangsregel som medførte at overdragelser til investeringsselskaper i visse tilfeller kunne gjøres skattefritt. Etter denne bestemmelsen er det et vilkår at investeringsselskapet blir eier av minst 90 prosent av aksjene i det aktuelle selskapet. Et slikt eierkrav medfører at regelen stort sett bare er aktuell i selskaper med et lite antall aksjonærer, typisk familieaksjeselskaper. I disse tilfellene vil en ofte ikke ha så mye å vinne på å overdra aksjene idet et lite antall aksjonærer lettere vil bli enige om utbyttepolitikken. Der det er flere aksjonærer, vil bestemmelsen kunne anvendes hvis aksjonærene i fellesskap er i stand til å danne et investeringsselskap. Hvis det er mulig å danne et slikt selskap, kan selskapet senere fisjoneres skattefritt, slik at eierne kan få den eierstrukturen de ønsker. I andre tilfeller vil aksjonærene ha ulike interesser. Noen vil for eksempel ha latent gevinst på sine aksjer, mens andre vil ha latent tap. De som har latent tap, vil ikke ha noen interesse av å overdra aksjene skattefritt til et investeringsselskap siden de da mister tapsfradraget. Resultatet kan da bli at det ikke lar seg gjøre å opprette et selskap som blir eier av minst 90 prosent av aksjene i det underliggende selskapet. Bestemmelsen innebærer en forskjellsbehandling mellom de som klarer å danne et investeringsselskap med en eierandel på minst 90 prosent i de underliggende selskapene, og de som ikke klarer det.

I forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett ble det foreslått å endre overgangsregelen. Både aksjer og andeler i deltakerlignede selskaper (for eksempel ANS, KS eller DA) skal nå kunne overføres til et annet aksjeselskap uten at overføringen utløser gevinstbeskatning. Ifølge forslaget skal det nå være tilstrekkelig at investeringsselskapet blir eier av minst 10 prosent av aksjene i det aktuelle selskapet. Overføringen må gjennomføres innen utløpet av inneværende år. Vederlaget må bestå av aksjer i det selskapet en overfører aksjer til. Ved at inngangsverdien på de overførte aksjene må videreføres på aksjene i investeringsselskapet, vil den latente gevinsten komme til beskatning når aksjene i investeringsselskapet en gang i fremtiden realiseres. Reduksjonen i eierkravet fra 90 prosent til 10 prosent vil gjøre bestemmelsen langt mer anvendelig i praksis. Endringen vil innebære en likebehandling mellom de som opprinnelig plasserte aksjeinvesteringen i et eget aksjeselskap, og de som i sin tid ervervet aksjene personlig. Når eierkravet settes så lavt som 10 prosent, vil det være mulig å overdra aksjene skattefritt ved de fleste såkalte direkte investeringer. 10 prosent-kravet innebærer imidlertid at det bare er i tilfeller hvor investeringen i selskapet er av en viss størrelse, at skattefri overføring kan skje. Departementet har ikke ønsket at overgangsbestemmelsen skal kunne benyttes ved såkalte porteføljeinvesteringer – typisk hvor en aksjonær eier mindre aksjeposter i børsnoterte selskaper. Flere aksjonærer kan imidlertid gå sammen om å oppfylle 10 prosent-kravet.

 



© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS