Magma topp logo Til forsiden Econa

Thea Wessel Jørgensen er advokatfullmektig i Siviløkonomene.

Skattefritak på arbeidsgiverfinansiert utdannelse

Nærmere 90 000 personer tok følge FAFO/NIFU STEP etterutdanning ved høyskoler, universitet og fagskoler i 2007. Blant Siviløkonomenes medlemmer er det mange som benytter seg av denne muligheten til å vedlikeholde og videreutvikle sin fagkompetanse. I en del tilfeller er det også et krav fra arbeidsgiver.

Utgangspunktet etter skatteloven er at alle ytelser som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker i utgangspunktet er å regne som skattepliktig inntekt. Det er derimot gitt en adgang til å gi arbeidstaker skattefritak for etterutdanning bekostet av arbeidsgiver. Skattefritaket gjelder både intern og ekstern utdanning, samt utdannelse gjennomført i utlandet.

Hovedregel er at en hver fordel vunnet ved arbeid regnes som skattepliktig inntekt

Hovedregelen er som nevnt at alle ytelser som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker i utgangspunktet er skattepliktig inntekt. Dette fremgår av skattelovens § 5-1 (1): «Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet samt pensjon, føderåd og livrente».

Skattloven § 15-5 regulerer hva som regnes som skattefri arbeidsinntekt. Bestemmelsens annet ledd åpner for skattefritak i forbindelse med utdannelse under og ved opphør av arbeidsforholdet etter nærmere regler gitt av departementet. Finansdepartementet har gitt utfyllende regler i forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 § 5-15-10 flg.

Skattefri arbeidsgiverfinansiert utdannelse kan gjennomføres under arbeidsforholdet eller være en del av en sluttpakke

Utdannelsens relevans under arbeidsforholdet

Etter forskriftens § 5-15-12 (1) a. gjelder skattefritaket bare dersom utdanningen «gir kompetanse som kan benyttes i nærværende eller fremtidig arbeid hos nåværende arbeidsgiver». Lovgiver ønsket likevel å sette en grense mot lengre utdannelser (se nedenfor) og kurs som ikke anses relevante i jobbsammenheng.

Av forarbeidene fremgår det at kurs som i hovedsak tjener skattyters private interesser som hobby, helse eller livsstil er skattepliktige da de ikke gir økt kompetanse for verken nåværende eller fremtidig arbeidsgiver. I praksis står likevel arbeidstaker veldig fritt ved valg av videreutdanning.

Utdannelsens relevans for sluttpakken

Der hvor tidligere arbeidsgiver finansierer etterutdanning som en del av en sluttpakke, vil vilkåret om relevans i utgangspunktet vanskelig kunne være oppfylt. Forutsetningen for skattefritak i forbindelse med en sluttpakke, er derfor at utdannelsen gir kompetanse som kan nyttiggjøres ved søkning av nytt arbeid hos annen arbeidsgiver. Dette følger av forskriftens § 5-15-12 (1) b. Finansdepartementet har i en uttalelse av 13. september 1993 gitt uttrykk for at nettometoden vil kunne anvendes for dekning av utgifter til videreutdanning i de tilfeller hvor «arbeidsgiver, i forbindelse med opphør av arbeidsforhold, yter en godtgjørelse til den fratredende arbeidstaker, for at denne skal kunne ta seg en bestemt utdannelse».

Kostnads- og tidsramme

Det gjelder en begrensing både med hensyn til det totale beløp arbeidsgiver kan dekke skattefritt i forbindelse med sluttpakke, og en begrensning på hvor lang utdannelse arbeidsgiver skattefritt kan dekke kostnadene til.

I henhold til forskriftens § 5-15-12 (2) begrenser skattefritak for godtgjørelser til sluttpakke seg til maksimalt 1,5 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Dette utgjør per 1. mai 2009 kr 109 321,5. Dersom arbeidsgiver dekker kostnader utover dette, fremgår det av forarbeidene at disse kostnadene blir skattepliktige for arbeidstaker, dvs. inntektsbeskattet.

Selv om utgangspunktet er at utdanning bør være skattefri dersom den er tilstrekkelig relevant for nåværende arbeidsgiver, gjelder ikke dette uansett utdannelsens omfang og lengde.

Ytelsen regnes som skattefri dersom utdanningen er beregnet til normalt å skulle gjennomføres på inntil fire semester, maksimalt 20 måneder, ved fulltids studium. Den del av utdanningen som overstiger 20 måneder fulltids studium, unntas fra skattefritaket. Nåværende arbeidsgiver kan dekke inntil 20 måneder utdanning, uavhengig hvilken utdanning arbeidstaker har fått dekket hos tidligere arbeidsgiver. Arbeidsgivers dekning av flere, kortere, uavhengige kurs, anses som skattefri selv om disse til sammen har en varighet på over 20 måneder. Kurs som bygger på hverandre, eller som alene eller sammen med andre kurs kan lede til en grad, regnes ikke som uavhengige.

Krav til ansettelsestid

Dersom utdanningen normalt varer over to måneder må arbeidstakere som mottar ytelsen ha arbeidet i heltidsstilling hos arbeidsgiver i minst ett år før oppstart av utdanningen. Det fremgår av forarbeidene at dette gjelder selv om utdanningen ble påbegynt hos en tidligere arbeidsgiver.

Ved deltidsstilling forlenges kravet til slik arbeidsperiode forholdsmessig. Periode med sykemelding eller permisjon med lønn regnes med i forbindelse med kravet til ett års arbeidsperiode, forutsatt at arbeidstakeren faktisk har arbeidet for den aktuelle arbeidsgiveren direkte forut for fraværet.

Det er den normerte utdanningstiden som skal legges til grunn, f.eks. den normerte tiden Lånekassen legger til grunn. Det er uten betydning hvor lang tid utdanningen faktisk tar.

Hvilke kostnader dekkes

Det er som regel de faktiske kostnadene i forbindelse med utdannelse som kommer til fradrag. Utgiftene som kan dekkes er kostnader til undervisning, eksamensavgift, skolebøker og annet materiell direkte knyttet til utdanningen. Også bokostander utenfor hjemmet kan dekkes.

Hvor arbeidsgiver dekker vanlige levekostnader, som eksempelvis hel- eller delvis lønn under studiepermisjon, vil dette være skattpliktig inntekt for arbeidstaker. På tross av at arbeidstaker bruker deler av lønnen på utdanningsutgifter, blir lønnen fullt ut skattepliktig og utgiftene må i stedet vurderes i forhold til fradragsreglene.

Krav til dokumentasjon

Som tidligere nevnt er formålet med reglene å stimulere til ordninger der arbeidstakeren gis en kompetanse som kan nyttiggjøres i arbeidsforholdet eller ved søking av nytt arbeid hos en annen arbeidsgiver. Følgelig er det et vilkår for skattefrihet at utbetalingene rent faktisk benyttes til ovennevnte kostnader. Den enkleste måten å administrere dette på vil være å få sendt faktura dirkete til arbeidsgiver. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, fremlegges originalbilagene for arbeidsgiver etter betaling fra arbeidstakers side.

Dersom dokumentasjonskravene er oppfylt, vil utbetaling som dekker utdanningskostnadene være skattefrie innenfor de beløpsgrenser beskrevet over. Dette gjelder også utbetalinger som i utgangspunktet er behandlet som lønn, hvis arbeidsgiveren har foretatt en avregning i ettertid og lagt dette til grunn ved innberetningen. Er dokumentasjonskravet ikke oppfylt, skal utbetaling som dekker utdanningskostnadene behandles etter bruttometoden. Dette vil si at utbetalingen inntektsføres i sin helhet.

Dekker arbeidsgiver kostnader til utdanning som ikke omfattes av reglene for arbeidsgiverfinansiert utdanning, og som ikke er fradragsberettiget etter andre regler, skal arbeidstakeren fordelsbeskattes. Fordelen settes til hva det ville kostet i eventuelle skolepenger, kjøp av skolebøker mv. for å ta samme type eksamen.

Bindingstid

Siviløkonomene får mange henvendelser fra medlemmer som har inngått avtaler hvor arbeidsgiver betaler utdannelse mot at arbeidstaker binder seg til virksomheten for en viss periode. Dette kan i utgangspunktet være en god løsning for begge parter. I en del tilfeller er det nyutdannende som primært har fokus på å komme seg raskt i arbeid hos en attraktiv arbeidsgiver (typisk traineestillinger), eller arbeidstakere som underveis i karrieren ønsker å videreutdanne seg. For arbeidsgiver er det å kunne tilby en etterutdannelse som en del av ansettelsesvilkårene en måte å gjøre seg mer attraktiv på i arbeidsmarkedet. De vil således forsøke å tiltrekke seg de beste hodene, samtidig som de sikrer seg en avkastning på sin investering ved å ilegge bindingstid.

Spørsmålet om arbeidstaker står fritt til å ta annet arbeid melder seg først når arbeidstaker ønsker seg løst fra kontrakten før bindingstiden er utløpt. Vurderingen blir da hva som er avtalt om dette i arbeidskontrakten og som partene dermed i utgangspunktet er bundet av.

Det er ikke uvanlig at arbeidskontrakten inneholder vilkår om tilbakebetaling av hele utdanningskostnaden hvis arbeidstaker slutter i den avtalte karensperioden, selv om avtalens utløp kun er noen måneder unna. Dette vil kunne være urimelige vilkår, som ikke nødvendigvis vil stå seg etter en domstolsprøving av avtaleloven. I praksis er det derimot ofte slik at partene kommer frem til en minnelig løsning av problemet, ved at arbeidstaker betaler en andel av det beløpet arbeidsgiver har investert i vedkommende arbeidstaker.

Siviløkonomene anbefaler at man i slike situasjoner lager en trappetrinnsmodell som i praksis innebærer at jo mer av bindingstiden som er tilbakelagt, tilsvarende mindre blir beløpet arbeidstaker må tilbakebetale hvis vedkommende ønsker seg fristilt før avtalen utløp.

For en mer omfattende innføring i regelverket vises det til Ot prp nr 1 (1997-98) Skatteopplegget 1998, samt Lignings-ABC tilgjengelig på følgende nettadresse www.skatteetaten.no. 


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS