Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er seniorskattejurist/faglig leder Lignings-ABC.Forebyggings- og kontrollavdelingen i skattedirektoratet. Han er en av fem spaltister i Magma.

Skatteplanlegging i nedgangstider

Artikkelen redegjør for noen skatteregler som vil få økt betydning i den nedkonjunktur som vi nå er inne i.

Siste del av 2008 og begynnelsen av 2009 har vært preget av finanskrise og innledning av en periode med lavkonjunktur. Bankene fører en langt mer restriktiv utlånspolitikk enn tidligere. Deler av næringslivet har problemer med å skaffe seg likviditet, og vi har fått en betydelig nedgang i investeringene både for næringslivet og privatpersoner. Overskudd blir snudd til underskudd. For privatpersoner er det særlig de som er på boligmarkedet, som merker dette. De opplever en kraftig oppbremsing i etterspørselen etter boliger. Salget går tregt, og mange må nøye seg med en langt lavere salgssum enn det de hadde forventet. De som anskaffet bolig i den oppgangstiden vi nå har lagt bak oss, opplever å måtte selge med betydelig tap. De som er eller har vært i aksjemarkedet, vil ha fått med seg at Oslo Børs' hovedindeks har blitt mer enn halvvert siden første del av 2008. Videre er det et faktum at arbeidsledigheten øker som følge av at flere bedrifter må innskrenke eller legges ned.

Regjeringens tiltakspakker, senest den som ble lagt frem for banknæringen den 8. februar, om opprettelse av Statens fiansfond og Statens obligasjonsfond, vil forhåpentligvis bedre situasjonen noe.

Den 26. januar 2009 ble det også lagt frem enkelte forslag om skattelempinger for næringslivet. Det er innført en ordning med tilbakeføring av underskudd, som vi skal komme tilbake til nedenfor. Videre er det for 2009 foreslått at taket for beregningsgrunnlaget for skattefradrag til Forskning og utvikling (FoU) skal økes. Reglene om skattefradrag for FoU-kostnader (Skattefunn) er i realiteten en tilskuddsordning. Skattefradrag kan oppnås for kostnader til prosjekter som er godkjent av Norges forskningsråd. Fradraget er begrenset til 20 prosent for små og mellomstore foretak, og 18 prosent for øvrige foretak. I tiltakspakken er det foreslått øke maksimalbeløpet for beregningen av skattefradraget. For egenutført FoU foreslås taket øket fra kr. 4 mill. til kr. 5,5 mill. For innkjøpt FoU foreslås taket øket fra kr. 8 mill. til kr. 11 mill.

I oppgangstider vil selskaper og bedriftseiere innrette seg etter skattereglene ut fra en forutsetning om at en vil fortsette å tjene gode penger i årene fremover. Virksomheten organiseres på en slik måte at en ikke skal betale mer skatt enn nødvendig av overskuddet. Deler av skattelovgivningen er også preget av at den er utformet med tanke på at en skal ha økonomisk vekst.

Når konjunkturene endrer seg og det oppstår røde tall i finansregnskapet, vil også de forutsetninger som lå til grunn for organiserningen av virksomheten, og tilpasninger til skattereglene kunne endre seg. For de som arbeider med skattespørsmål, vil en i slike krisetider stå overfor andre problemstillinger enn de en står overfor i perioder hvor alle piler peker oppover. Spørsmålet vil ofte være hvordan en gjennom skattesystemet kan få redusert noen av de skadevirkninger som den enkelte person eller selskap har blitt påført som følge av krisetidene.

Fritaksmetoden

På slutten av 2004 fikk vi fritaksmetoden for aksjer. Denne går ut på at aksjeselskaper med videre som hovedregel ikke skal beskattes for aksjeutbytte og aksjegevinster. Til gjengjeld får de heller ikke fradrag for tap ved realisasjon av aksjer. Beskatningen kommer først når aksjeutbyttet eller gevinsten deles ut videre til en personlig aksjonær, eventuelt når den personlige aksjonæren realiserer aksjene i det aksjeeiende selskapet. Personlige aksjonærer må som utgangspunkt betale skatt av aksjeutbytte og aksjegevinster, men de innrømmes et såkalt skjermingsfradrag. Skjermingsfradraget medfører at det bare er den del av avkastningen som overstiger en normalavkastning som aksjonæren blir beskattet for.

Ved ikrafttredelsen av fritaksmetoden ble det gitt romslige overgangsregler, slik at personlige aksjonærer kunne opprette et eget aksjeselskap hvor de kunne plassere aksjeporteføljen sin. Dette kan gjøres uten at overføringen av aksjene til det såkalte overgangsregel E-selskapet medførte gevinstbeskatning. Slike tilpasninger måtte gjøres innen årsskiftet 2005/2006. Et meget stort antall personlige aksjonærer benyttet seg av overgangsregel E. Meningen var naturligvis at utbytte og aksjegevinster skulle samles opp i dette selskapet, og eventuelt investeres videre. Inntektene vil dermed først komme til beskatning når aksjonæren har behov for å ta ut pengene fra selskapssfæren, for eksempel for å benytte de til privat forbruk.

Når aksjeverdiene reduseres drastisk, vil medaljens bakside for disse aksjonærene være at de ikke får fradrag for aksjetap, siden de aksjene som selges, ligger i et eget aksjeselskap. Mens aksjonærene og deres skatteplanleggere tidligere var opptatt av hvordan en kunne unngå utbytteskatt og gevinstskatt, blir temaet nå hvordan en kan oppnå fradrag for tap. Her kan en tenke seg at ulike varianter vil bli utprøvde. Noen vil kanskje innse at opprettelsen av dette overgangsregel E-selskapet hadde lite for seg. Aksjeinntektene er små, og de inntektene som en oppnår, må en uansett ta ut til personlig forbruk. I tillegg har en utgifter til å opprettholde aksjeselskapet. Rent skattemessig vil en på den annen side ikke vinne særlig på å oppløse selskapet. Inngangsverdien for de aksjene som overtas fra overgangsregel E-selskapet, vil tilsvare aksjenes omsetningsverdi på oppløsningstidspunktet. En vil riktignok få fradrag for ytterligere verdinedgang, men fradragsretten for det tap som allerede har oppstått, vil være avskåret med endelig virkning. Dessuten må en ta i betraktning at en vil bli skattepliktig for fremtidige aksjegevinster og utbytte hvis markedet skulle bedre seg. Hvis en på lengre sikt ikke ser noe poeng i å ha noe eget selskap til å samle opp aksjeutbytte og gevinster, for eksempel fordi disse midlene uansett vil måtte tas ut fra selskapet, vil en oppløsning være et alternativ.

En annen måte kan være å foreta en skattefri fisjon av overgangsregel E-selskapet, hvor de aksjene som tenkes solgt med tap, legges over i et eget selskap som eies av den personlige aksjonær. Ved en slik fisjon vil inngangsverdien for de aksjene som fisjoneres ut, gjenspeiles i inngangsverdien på aksjene i det utfisjonerte selskapet. Som utgangspunkt vil den personlige aksjonæren oppnå tapsfradrag ved å selge aksjene i det utfisjonerte selskapet. Mulighetene for at ligningsmyndighetene skal foreta gjennomskjæring og nekte fradrag for tapet, vil imidlertid her være nærliggende. Hvis fisjonen ikke har noe annet fornuftig formål enn å oppnå tapsfradrag ved aksjesalget, vil den neppe stå seg. En vil da bli behandlet skattemessig som om fisjonen ikke hadde vært foretatt, og som om det var selskapet som overdro aksjene til tredjemann. Skal en unngå gjennomskjæring, bør en påvise at fisjonen hadde gode forretningsmessige grunner, ut over den skattemessige posisjonering.

Utnyttelse av underskudd

Hvis en personlig skattyter har underskudd i en av sine virksomheter, kan dette underskuddet trekkes fra i overskudd fra andre inntektskilder som skattyteren måtte ha. I tillegg kan underskuddet fremføres til fradrag i senere års overskudd. De samme regler for utnyttelse og fremføring av underskudd gjelder også for selskaper. Underskudd fra selskapet kan imidlertid ikke føres mot overskudd fra en virksomhet som drives av skattyteren personlig eller omvendt. Skal en oppnå dette, må den personlige virksomheten legges inn i aksjeselskapet. Dette vil i mange tilfeller kunne gjøres etter reglene om skattefri omdannelse av virksomhet, kombinert med en skattefri fusjon. Skattefri omdanning kan foretas av enkeltpersonforetak og deltakerlignede selskapet (ANS, KS, DA mv.). Virksomheten må da legges inn i et nystiftet aksjeselskap hvor de(n) tidligere eieren (eierne) eier minst 80 prosent av aksjene. Ved omdannelsen må de skattemessige verdier for de eiendeler som overføres, videreføres i aksjeselskapet. Inngangsverdien på aksjene i det nystiftede selskapet vil være basert på inngangsverdien for de overførte verdier. På tilsvarende måte skal andre skatteposisjoner som knytter seg til den omdannende virksomheten, overtas av aksjeselskapet. Dette gjelder blant annet fremførbart underskudd som har oppstått i den tidligere personlige virksomheten. Skal en oppnå at dette underskuddet skal kunne samordnes med overskudd fra et annet selskap, må disse to selskapene fusjoneres. Et annet alternativ er at de to selskapene inngår i et skattekonsern, hvor et morselskap eier minst 90 prosent av aksjene i datterselskapet. Underskuddet kan da utnyttes ved å yte konsernbidrag fra overskuddsselskapet til underskuddsselskapet.

Som nevnt la Regjeringen den 26. januar 2009 frem et forslag om tilbakeføring av underskudd. Til nå har det vært slik at tilbakeføring av underskudd bare kan skje i forbindelse med at virksomheten opphører. Underskudd i opphørsåret kan da føres tilbake mot overskudd i de to foregående år. Ordningen med tilbakeføring av underskudd vil nå bli utvidet for aksjeselskaper mv. Underskudd for 2008 og 2009 skal kunne tilbakeføres mot overskudd i 2006 og 2007, selv om bedriften drives videre. Etter regjeringens forslag kan underskudd inntil kr. 5 mill. tilbakeføres på denne måten. I pressen har det fremkommet at denne grensen muligens vil bli økt til kr. 20 mill. For bedrifter med problemer vil det dermed være en klar fordel om en kan få tilbake noe av den skatt som er betalt i tidligere år, enn om en må vente til en får overskudd før en får utnyttet underskuddet.

Bortfall av underskuddsposisjon

Skatteloven har en egen regel i § 14-90 som begrenser mulighetene til å utnytte blant annet underskuddsposisjoner etter slike omorganiseringer. Etter denne bestemmelsen kan underskuddsposisjonen falle bort hvis det er sannsynlig at utnyttelsen av denne skatteposisjonen er det «overveiende motivet» for fusjonen. For at underskuddsposisjonen skal stå seg, må altså skattyter være beredt på å kunne påvise at det er andre hensyn enn skattemessige som har vært det «overveidende motivet» for omorganiseringen. Bestemmelsen er forholdsvis ny og har til nå ikke vært så veldig mye brukt i praksis. Ifølge skatteloven § 14-90 skal det foretas en verdivurdering av underskuddet opp mot andre verdier som overføres. Hvis nåverdien av underskuddsposisjonen er stor og verdien av den virksomhet som overføres ved fusjonen, er liten, er det en klar risiko for at underskuddet vil falle bort etter denne bestemmelsen.

Med de tider vi nå går inn i, må en gå ut fra at det fra skattemyndighetenes side vil bli økt vekt på slike transaksjoner.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS