Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Skattereformen og generasjonsskifte

Regjeringen foreslår et kontinuitetsprinsipp ved overføringer av arv og gave. Fra og med 2006 må arvingen/gavemottakeren ta med seg arvelaterens/giverens inngangsverdi ved gevinstberegningen ved et senere salg og ved en eventuell utbytteutdeling. Det kan innebære en betydelig skatteskjerpelse hvis et generasjonsskifte gjennomføres i 2006 eller senere, i forhold til om det gjennomføres tidligere.

Ved fremleggelsen av årets statsbudsjett presenterte regjeringen forslag til nye regler for aksjonær- og selskapsbeskatning. Fra og med 2006 vil delingsmodellen bli avviklet for aksjeselskaper. I stedet innføres det en såkalt aksjonærmodell med skjerming. Modellen går ut på at utbytte og gevinster som overstiger en beregnet normalavkastning, beskattes på aksjonærens hånd. Normalavkastningen beregnes med utgangspunkt i et skjermingsgrunnlag. Skjermingsgrunnlaget utgjør som utgangspunkt aksjonærens kostpris på aksjene. Ved overgangen til det nye systemet skal positive og negative RISK-beløp som har blitt tilordnet aksjene i eiertiden, tas med i skjermingsgrunnlaget. Skjermingsgrunnlaget multipliseres med en såkalt skjermingsrente, som skal tilsvare risikofri rente etter skatt. Når en personlig aksjonær mottar utbytte eller realiserer aksjegevinster som overstiger årets beregnede alternativavkastning, tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år, vil det overskytende bli beskattet som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd (28 %).

Selv om selskapet hvert år har overskudd som ligger betydelig over normalavkastningen, kan utbyttebeskatningen unngås ved å beholde overskuddet i selskapet. Hvis det årlige utbyttebeløpet er mindre eller lik skjermingsgrunnlaget, kan en skyte beskatningen langt frem i tid. Det fremtidige skattebeløpet kan imidlertid bli formidabelt den dagen aksjene selges eller en velger å ta ut det oppsamlede overskuddet som utbytte.

Ved arv og gave oppstår det spørsmål om den latente gevinsten kan overføres til neste generasjon uten beskatning, eller om arvingen må ta med seg arvelaterens skjermingsgrunnlag. Etter forslaget til nye regler skal arvingen/gavemottakeren overta arvelaterens/giverens skjermingsgrunnlag, som dermed vil få betydning ved utbyttebeskatningen og ved gevinstbeskatningen ved et senere salg. Et eksempel kan illustrere problemstillingen: Fars skjermingsgrunnlag ved overgangen til det nye skattesystemet utgjør én million kroner, som svarer til aksjenes omsetningsverdi per 01.01.06. Selskapet går bra, og som følge av at far i de følgende årene bare tar ut utbytte på nivå med skjermingsfradraget og holder tilbake store deler av overskuddet i selskapet, har omsetningsverdien for aksjene kommet opp i fem millioner kroner etter fem år. På dette tidspunktet overføres aksjene til sønnen. Arveavgiften beregnes på grunnlag av aksjenes skattemessige formuesverdi. Sønnen kan velge om arveavgiftsgrunnlaget skal utgjøre 30 % eller 100 % av skattemessig formuesverdi. Siden sønnen tar sikte på å selge aksjene i løpet av kort tid, velger han å få beregnet arveavgift på grunnlag av 100 % av skattemessig formuesverdi. Etter de någjeldende reglene utgjør denne fire millioner kroner, noe som også utgjør inngangsverdien etter de någjeldende reglene. Etter de nye reglene vil sønnen måtte ta med seg farens inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, som altså utgjør bare én million kroner. Det overskuddet som faren har holdt tilbake i selskapet, må sønnen altså skatte av hvis kapitalen tas ut som utbytte eller aksjene selges. Et plaster på såret for sønnen vil være at han ved beregningen av arveavgiften får fradrag for latent skatt. Denne fastsettes til 20 % av den latente gevinsten. I eksemplet vil denne utgjøre 20 % av fire millioner kroner, det vil si 800 000 kroner. En vil likevel få en dobbeltbeskatning ved at de samme verdiene inngår både ved arveavgiftsberegningen og ved den senere gevinstbeskatningen.

Det hører også med til historien at inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget aldri skal kunne bli høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Arveavgiftsgrunnlaget skal altså benyttes som inngangsverdi når dette er til ugunst for skattyteren.

I eksemplet ovenfor vil arveavgiftsgrunnlaget etter de tidligere reglene utgjøre fire millioner kroner. Arveavgiftsberegningen og gevinstberegningen ved et salg umiddelbart etter arvefallet vil bli som følger:

Arveavgift: 20 % av 4 000 000 = 800 000 ; Gevinstskatt: (5 000 000 - 4 000 000) x 28 % = 280 000 ; skatt og arveavgift 1 080 000

Etter de nye reglene, vil arveavgiftsberegningen og gevinstberegningen bli slik:

Arveavgift: 20 % av 3 200 000 = 640 000 ; Gevinstskatt: (5 000 000 - 1 000 000) x 28 % 1 120 000 ; skatt og arveavgift 1 760 000

Det gjenstår å se om reglene om kontinuitet blir vedtatt av Stortinget. Også ved skattereformen av 1992 foreslo regjeringen å innføre et kontinuitetsprinsipp ved arv og gave, men dette ble ikke vedtatt av Stortinget. Blir reglene vedtatt i samsvar med forslaget, vil en altså kunne få en betydelig skatteskjerpelse hvis et generasjonsskifte skjer etter 1. januar 2006, i forhold til om det skjer tidligere. Hvis en i nær fremtid tar sikte på å overdra aksjer til neste generasjon, bør det derfor vurderes å fremskynde generasjonsskiftet. Dette gjelder i de tilfeller hvor inngangsverdien er lavere enn arveavgiftsgrunnlaget.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS