Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er seniorskattejurist i Rettsavdelingen i Skattedirektoratet og faglig leder for Lignings-ABC. Han er en av syv spaltister i Magma.

Skattespørsmål ved opphør av arbeidsforhold

figur

 

I forbindelse med opphør av arbeidsforhold er det ofte aktuelt å yte ulike typer godtgjørelser ut over ordinær lønn. Mange ledere vil i sin ansettelsesavtale ha bestemmelser om en særskilt godtgjørelse (såkalt fallskjerm) hvis det er ønskelig at lederen fratrer sin stilling. Slike ytelser vil i alminnelighet være skattepliktige som ordinær lønn. I visse tilfeller kan det imidlertid foreligge skattefrihet for ytelser som gis ved opphør av arbeidsforhold.

 

Sluttvederlag

Ifølge hovedoverenskomsten mellom LO og NHO skal det i visse tilfeller gis sluttvederlag til arbeidstakere som ufrivillig mister jobben. Størrelsen på sluttvederlaget varierer mellom kr 20 000 og kr 80 000, avhengig av alder. 1 Maksimalt sluttvederlag gis hvis man mister jobben når man er 61 eller 62 år. Slikt tariffestet sluttvederlag er skattefritt, jf. skatteloven § 5-15 første ledd bokstav a. Tidligere ble det gitt sluttvederlag i forbindelse med at arbeidstakere går av med AFP. Dette gjelder ikke lenger for arbeidstakere som har sluttet fra og med 1. januar 2011. For de som omfattes av den tidligere ordningen, gjelder skattefriheten for inntil kr 950 per måned.

I tillegg til sluttvederlag som gis i henhold til hovedavtalen, foreligger det også skattefritak for såkalt tilleggssluttvederlag som gis etter avtale mellom den enkelte arbeidsgiver og arbeidstaker. Slikt skattefritt sluttvederlag kan utgjøre inntil halvparten av det beløp vedkommende har krav på etter hovedavtalen.

Reglene om skattefrihet for sluttvederlag gjelder per i dag bare tariffestet sluttvederlag. Tilsvarende sluttvederlag som gis til personer som ikke omfattes av tariffavtale, er i utgangspunktet skattepliktig, men skatten kan da ettergis etter søknad. 2 Det skal nevnes at loven er endret, slik at skattefriheten for sluttvederlaget ikke lenger skal være knyttet opp mot tariffavtale. Denne endringen er foreløpig ikke satt i kraft, da det først skal gis nærmere regler i forskrift om i hvilken grad sluttvederlag skal være skattefritt. Når endringen trer i kraft, unngår man den nevnte søknadsbehandlingen for dem som ikke omfattes av tariffavtale.

Erstatning for usaklig oppsigelse eller avskjed

Arbeidsmiljøloven har regler om erstatning for usaklig oppsigelse eller urettmessig avskjed, jf. arbeidsmiljøloven § 15-12 og § 15-14. Erstatningen skal fastsettes til et beløp som retten finner rimelig, «under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgivers og arbeidstakers forhold og omstendighetene for øvrig». 3 Slik erstatning er skattefri med inntil 1½ ganger folketrygdens grunnbeløp. 4 Fra 1. mai 2012 utgjør dette kr 121 730. Skattefrihet er betinget av at avskjeden eller oppsigelsen virkelig er urettmessig eller usaklig, og at erstatningen knytter seg til ikke-økonomisk skade som følge av dette.

Oppreisning

Etter skadeserstatningsloven § 3-5 bokstav b kan en arbeidstaker ha krav på oppreisning for ikke-økonomisk skade hvis det forsettlig eller grovt uaktsomt er begått visse straffbare handlinger overfor den ansatte. Det samme gjelder hvor arbeidstakeren forsettlig eller uaktsomt har blitt ærekrenket. Slik oppreisning er ikke skattepliktig, uavhengig av beløp. Skattefritaket gjelder både hvor slikt ansvar er fastsatt ved rettskraftig dom, og hvor det ikke er tilfellet. I sistnevnte tilfelle må skattyter sannsynliggjøre at han har blitt utsatt for en slik krenkelse som gjør at vilkårene for å kreve oppreisning er til stede. Det kreves at det er en viss forholdsmessighet mellom den ikke-økonomiske skaden og erstatningen.

Fradragsrett for arbeidsgiver

Sluttvederlag og andre ytelser i forbindelse med oppsigelse er fradragsberettiget for arbeidsgiver. Dette gjelder også skattefritt sluttvederlag og skattefrie erstatningsbeløp.

Fradrag for arbeidstaker

En arbeidstaker kan bli påført utgifter i forbindelse med en arbeidskonflikt eller hvor en arbeidstaker må fratre stillingen av andre grunner. Det kan være sakskostnader i en rettssak, kostnader til juridisk rådgiver etc. Slike kostnader er fradragsberettigede hvis de har tilknytning til en skattepliktig inntekt eller et inntektserverv. Pådrar arbeidstaker seg kostnader for å beholde jobben, vil kostnadene være fradragsberettigede. I praksis vil problemstillingen bare være aktuell hvor kostnadene blir forholdsvis høye, ettersom slike kostnader inngår i minstefradraget. Den øvre grensen for minstefradraget utgjør i dag kr 78 150.

En leder som blir utsatt for kritisk omtale i media, kan ha behov for å slå tilbake og kan pådra seg kostnader i den forbindelse. Slike kostnader kan bli betydelige. Høyesterett tok stilling til omfanget av fradragsretten i Korsvold-saken fra 2008. Saken gjaldt Åge Korsvold, som høsten 2000 fratrådte sin stilling som konsernsjef og administrerende direktør i Storebrand ASA. Bakgrunnen var blant annet påstander om brudd på verdipapirhandellovens regler om egenhandel. Kredittilsynet mente at Korsvold hadde overtrådt disse reglene, og oversendte saken til Økokrim. Dette medførte at Korsvold måtte fratre sin stilling. Saken endte senere med henleggelse som intet straffbart forhold, men Korsvold pådro seg betydelige utgifter for å ivareta sine interesser. Dette gjaldt kostnader knyttet til avviklingen av arbeidsforholdet i Storebrand, herunder juridisk rådgivning, bistand til korrespondanse med Kredittilsynet og Økokrim, medierådgivning, avholdelse av pressekonferanser mv. Korsvold krevde fradrag for totalt cirka kr 2,2 mill. Korsvold mente kostnadene var fradragsberettiget fordi hovedformålet med å pådra seg kostnadene var å kunne oppnå nye stillinger og dermed opprettholde sitt høye inntektsnivå. Ligningsmyndighetene ville bare innrømme fradrag for kostnadene knyttet til sluttavtalen med Storebrand, som utgjorde kr 250 000. På denne tiden var det en viss tvil om hvorvidt det forelå fradragsrett for kostnader som knytter seg til fremtidige arbeidsforhold. Ligningsmyndighetene mente at det bare kunne gis fradrag for kostnader knyttet til konkrete arbeidsforhold, og ikke slik som her, hvor det var usikkert hva slags fremtidige jobber kostnadene ville få betydning for. Høyesterett opphevet ligningen og kom til at hele beløpet var fradragsberettiget. Dommen avklarer dermed at det foreligger fradragsrett selv om kostnadene ikke har tilknytning til et konkret arbeidsforhold.m

figur

  • 1: www.sluttvederlag.no
  • 2: Lignings-ABC 2011/12 s. 1121 pkt. 5.2.
  • 3: Arbeidsmiljøloven§ 15-12 annet ledd annet punktum.
  • 4: Skatteloven § 5-10 bokstav e.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS