Magma topp logo Til forsiden Econa

Per Helge Stoveland er advokat ved advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers DA.

Skauge-utvalgets forslag til aksjonærbeskatningsmodell

Skauge-utvalgets utredning ble som kjent lagt frem i februar. Utredningen er nå til behandling i Finansdepartementet, og det vil nok ta noe tid før det foreligger en proposisjon med forslag til nye regler. Tidsperspektivet er at nye regler skal få virkning fra og med 2005. Størst interesse har det knyttet seg til den nye aksjonærbeskatningsmodellen, den såkalte utbytte- og gevinstbeskatningsmodellen med skjerming. Hva går modellen ut på, hvem blir vinnere og tapere i den nye modellen, og hvordan kan en tilpasse seg den?

av Per Helge Stoveland

Modellen foreslås først og fremst innført for aksjeselskaper. Utvalget foreslår at det innføres en lignende modell også for deltakerlignede selskaper og enmannsforetak, men her gjenstår det nok en del utredningsarbeid. Det er vel ikke usannsynlig at den eksisterende delingsmodellen vil bli videreført for deltakerlignede selskaper og enmannsforetak. Modellen foreslås å erstatte dagens godtgjørelses- og RISK-system for personer. For selskaper foreslås det at godtgjørelses- og RISK-systemet videreføres inntil videre.

Modellen går i korthet ut på at aksjonæren får en ekstra skatt på utbytteutdelinger som overstiger en beregnet alternativavkastning (skjermingsfradrag). Ved beregningen skal en ta utgangspunkt i aksjonærens kostpris på aksjene. Kostprisen multipliseres med en såkalt skjermingsrente, som skal tilsvare risikofri rente etter skatt. Når en personlig aksjonær mottar utbytte eller realiserer gevinster som overstiger årets beregnede alternativavkastning, tillagt eventuelle ubenyttede skjermingsfradrag fra tidligere år, vil det overskytende bli beskattet på aksjonærens hånd som alminnelig inntekt (28 prosent).

Dersom utbyttet ligger under den beregnede alternativavkastningen, vil differansen mellom utdelt utbytte og skjermingsfradraget bli lagt til den opprinnelige kostprisen ved beregningen av neste års skjermingsfradrag. Når aksjen realiseres, vil den skattepliktige gevinsten utgjøre salgsprisen fratrukket kostpris og tidligere års ubenyttede skjermingsfradrag.

Det foreslås enkelte begrensninger knyttet til tapsfradraget. Direkte tap, det vil si der aksjenes salgspris er lavere enn aksjenes opprinnelige kostpris, kan uten begrensninger trekkes fra mot alminnelig inntekt i realisasjonsåret. Tap som følge av ubenyttede skjermingsfradrag kan kun trekkes fra mot andre aksjeinntekter (utbytter eller gevinster). Ubenyttet skjermingsfradrag kan imidlertid fremføres med rente dersom det ikke kan utnyttes i årets aksjeinntekt.

KOSTPRISEN

Kostprisen på aksjene blir viktig i det nye systemet om det blir vedtatt. Kostprisen danner grunnlaget for beregningen av skjermingsfradraget og dermed hvor stor del av overskuddet som kan tas ut uten ekstra beskatning. For skattyter er det dermed om å gjøre at kostprisen/skjermingsgrunnlaget er høyest mulig. Som utgangspunkt vil kostprisen utgjøre det som er betalt for aksjen. I mange tilfeller vil kostprisen være svært lav. Selskapet har for eksempel i sin tid blitt etablert med 100 000 kroner i aksjekapital, som også utgjør kostprisen på aksjene. I dag kan selskapet ha en betydelig verdi og ha årlige overskudd på flere millioner. I forbindelse med overgangen til det nye systemet er det foreslått at opparbeidede RISK-verdier skal kunne tas med som en del av skjermingsgrunnlaget. Hvis aksjene kunne vært solgt skattefritt per 01.01.92 ved overgangen til den forrige skattereformen, er det foreslått atligningsmessig formuesverdi per 01.01.92 skal kunne benyttes som kostpris. Derimot skal ikke takstverdi kunne benyttes hvis inngangsverdien per 01.01.92 ble oppregulert på grunnlag av takst. Selv med disse begrensede mulighetene til oppregulering av kostprisen er det på det rene at kostprisen på aksjene ved overgangen i mange tilfeller ikke på langt nær vil gjenspeile aksjenes verdi.

For å få øket kostprisen er det flere ting som kan gjøres. En mulighet er å omgjøre opparbeidet kapital til innbetalt kapital før ikrafttredelsen. Kapitalen må da deles ut for så å bli skutt inn igjen i selskapet. En annen mulighet er å selge aksjer til beslektede selskaper. Hvis inngangsverdien på aksjene ble oppregulert ved takst per 01.01.92, kan den takserte verdien benyttes som inngangsverdi hvis aksjesalget bringer gevinst (men ikke hvis det blir tap). Hvis markedsverdien tilsvarer takstverdien, unngår en gevinstbeskatning, samtidig som takstverdien vil kunne benyttes som skjermingsgrunnlag.

Siden det bare er personlige aksjonærer som vil få den nevnte ekstraskatten, vil det for personlige investorer ofte ikke være hensiktsmessig å eie en stor aksjeportefølje personlig. Hvis en ønsker å ta ut midler fra ett selskap for å benytte midlene i et annet selskap, vil en få utbyttebeskatning. Hvis aksjeporteføljen derimot eies av et holdingselskap, vil en kunne omplassere midlene mellom selskapene i konsernet uten beskatning. Ekstrabeskatningen vil da skje først når den personlige aksjonæren tar ut midler fra holdingselskapet. De som ikke har etablert en slik holdingmodell, vil få en skattebelastning ved etableringen av en slik modell, med mindre det utarbeides overgangsregler. Skauge-utvalget foreslår at det vurderes å innføre en særskilt overgangsregel, slik at en kan etablere en konsernmodell uten gevinstbeskatning.

Modellen vil kunne gi incentiver til å yte lån til selskapet i stedet for å skyte inn egenkapital. Renter er fradragsberettigede for selskapet og skattepliktige for aksjonæren. Noen dobbeltbeskatning finner i utgangspunktet ikke sted. Det er lett å se at modellen inviterer til å finansiere selskaper med lån til renter som ligger over skjermingsfradraget, fremfor egenkapital. For å unngå stor grad av lånefinansiering fremfor egenkapitalfinansiering foreslår Skauge-utvalget at renteinntekter skal kunne dobbeltbeskattes i den grad lånerenten ligger over den sjablonmessige skjermingsrenten. Dette foreslås å gjelde for personlige skattytere. Det foreslås at den ekstra skatten skal kunne ilegges uavhengig av om långiver er aksjonær eller ikke. Derimot mener utvalget at det bør foretas en nærmere vurdering av om børsnoterte låneinstrumenter bør unntas fra den eventuelle ekstra skatten på renteinntekter over et visst nivå.

Hvis en aksjonær som har opparbeidet seg store skattekreditter i norske selskaper, flytter ut av landet, vil en eventuell utdeling per i dag kun ilegges kildeskatt, som utgjør maksimalt 25 prosent, som oftest mindre. Aksjegevinster vil vanligvis ikke bli underlagt norsk beskatning. Utvalget har vurdert om det bør innføres en utflyttingsskatt for å begrense de tilpasningsmuligheter aksjonærmodellen kan åpne for. Dette er imidlertid tvilsomt i forhold til EØS-avtalen. Derfor foreslås det ikke noen slik skatt, noe som vil kunne innebære at tilbakeholdt overskudd kan tas ut etter utflyttingen uten at en får denne ekstra beskatningen.

VINNERE OG TAPERE

Skauge-utvalget mener at det er betydelige svakheter knyttet til gjeldende delingsmodell. Modellen innebærer store satsforskjeller mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt. Virksomheter med aktive eiere og lite innslag av kapitalobjekter rammes undertiden hardt av delingsmodellen. På den annen side vil en del virksomheter ha tilpasset seg modellen, for eksempel ved å ha med passive eiere. Den foreslåtte modellen skiller ikke mellom aktive og passive eiere. De som har tilpasset seg delingsmodellen ved å overdra aksjer til passive eiere, vil dermed kunne få en betydelig skatteøkning. Dette vil forsterke seg hvis kostprisen på aksjene er lav, for eksempel i familieeide bedrifter hvor aksjene er arvet. Hvis bedriften går godt, vil overskuddet kunne ligge langt over skjermingsfradraget.

Bedrifter som gjennom mange år har tilbakeholdt overskudd i bedriften, vil kunne få seg en overraskelse hvis planen er å dele ut store deler av overskuddet etter 2005. Skal en dele ut tilbakeholdt overskudd, bør en vurdere å gjøre dette før de nye reglene trer i kraft.

Et forhold som mange føler er urettferdig med den gjeldende delingsmodellen, er at en får ekstra skatt på overskuddet selv om en bruker overskuddet innenfor bedriften. Bedriftseiere som tar ut forholdsvis lave utbytter og lar det meste av overskuddet være igjen i bedriften, vil kanskje ha grunn til å være tilfreds med den nye modellen om den blir vedtatt.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS