Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Societas Privata Europaea - SPE

For å forbedre små- og mellomstore bedrifters konkurransedyktighet har EU utarbeidet en pakke med tiltak, kalt «Small Business Act». Blant tiltakene som skal bidra til utvikling av europeisk næringsliv og økonomisk vekst i Europa, er forslaget til forordning om en form for europeisk aksjeselskap, SPE – Societas Privata Europaea. Fra før har EU utviklet SE-selskapet, som er et slags europeisk allmennaksjeselskap, se Magma nr. 5/2003. Blir forslaget til SPE-forordning vedtatt, kan norske næringsdrivende allerede i 2010 velge SPE istedenfor aksjeselskap.

Ideen om en europeisk selskapsform for aksjeselskaper i tillegg til det europeiske allmennaksjeselskapet (SE-selskapet) er ikke ny. Det er nesten 40 år siden det første forslaget til regler om et europeisk aksjeselskap ble presentert. I løpet av disse 40 årene har representanter for europeisk næringsliv i samarbeid med juridiske forskere, særlig fra Frankrike og Tyskland, arbeidet ufortrødent for å skape et eget europeisk aksjeselskap.

EUs arbeid med SPE-forordningen

På offisielt EU-hold ble tanken om et europeisk aksjeselskap tatt opp tidlig på 2000-tallet i forbindelse med EUs arbeid med modernisering av europeisk selskapsrett og forbedring av europeiske selskapers corporate governance. Etter påtrykk fra Europaparlamentet tok EU-kommisjonen imidlertid for alvor fatt på arbeidet med å utvikle et europeisk aksjeselskap først i 2007. På dette tidspunktet hadde Kommisjonen allerede gjennomført studier og offentlige høringer for å kartlegge interessen for et slikt europeisk lovgiverinitiativ. Det foreløpige arbeidet hadde vist at det var stor interesse for at det skulle utvikles et europeisk aksjeselskap. Kommisjonens arbeid resulterte i et forslag til en forordning i juni 2008. Forslaget står nå foran behandling i Europaparlamentet og Rådet.

Selv om det ikke er enighet om alle detaljer i forslaget, har det så langt fått meget positiv mottakelse hos blant andre europeiske næringslivsorganisasjoner og på politisk nivå. EU-statenes industriministre har også uttrykt støtte til forslaget.

Kommisjonen under fransk formannskap har lagt opp til et stramt tidsskjema for den videre behandlingen av SPE-forordningen. Målet er at forslaget til forordning skal kunne vedtas før sommeren 2009 med ikrafttredelse 1. juli 2010. Forslaget krever enstemmig tilslutning blant EUs 27 medlemsstater for å bli vedtatt. Som EØS-stat har Norge derimot ingen innflytelse på vedtaket, men Norge vil måtte innrette seg etter EUs beslutning.

Den faktiske bakgrunnen for initiativet

Den faktiske bakgrunnen for Kommisjonens initiativ til en SPE-forordning er at små- og mellomstore bedrifter utgjør mer enn 99 prosent av selskapene i EU, og at de står for cirka 70 prosent av alle arbeidsplassene. Samtidig driver bare 8 prosent av selskapene virksomhet i mer enn én EU-stat, og bare 5 prosent har datterselskaper eller et formalisert selskapsrettslig samarbeid i andre EU-stater.

Det kan være flere grunner til at det store flertallet av selskapene bare driver på nasjonalt nivå, men én av grunnene kan være kostnadene ved å etablere og drive selskaper i flere EU-stater. Det har vært anslått at om en virksomhet under de någjeldende regler skulle etablere datterselskaper i fem EU-stater – Belgia, England, Polen, Spania og Sverige – ville kostnadene til registrering samt til juridisk rådgivning og regnskaps- og revisjonsfaglig bistand med videre i forbindelse med etableringen komme på cirka 45 000 euro.

Siktemålet med å etablere SPE som en egen selskapsform

Forslaget til forordning om SPE skal forbedre små- og mellomstore bedrifters konkurransedyktighet gjennom forenkling av regelverket for etablering og drift av selskapene. Ved å bruke SPE skal næringslivet spares for kostnader til blant annet juridisk rådgivning, forvaltning og administrasjon av det enkelte selskapet.

For eierne skal SPE være et alternativ til de nasjonale formene for selskap med begrenset deltakeransvar. SPE kan dermed brukes istedenfor blant annet et engelsk Ltd., et tysk GmbH, et fransk SAS eller SARL og et norsk AS. Samtidig kan SPE-forordningen være til fordel for større selskaper og samarbeidende grupper. SPE-forordningen legger til rette for at datterselskaper og tilknyttede selskaper i andre land ikke behøver å ha en annen selskapsform enn morselskapet. Driver et selskap virksomhet gjennom andre selskaper i flere EU-stater, kan SPE brukes som selskapsform i alle statene.

Også for investorer skal SPE representere forbedringer. Ettersom reglene for AS-lignende selskaper ikke er harmonisert i Europa, forekommer det betydelige forskjeller mellom de nasjonale varianter av slike selskaper. For private equity-investorer representerer det en kostbar utfordring å skulle administrere investeringer i selskaper underlagt så forskjellig lovgivning som det finnes i Europa. Kanaliseres investeringer til SPE, trenger investorene derimot ikke å forholde seg til ulik selskapslovgivning for selskapene de har investert i. Et SPE kan dessuten også brukes av private equity-investorer som redskap i forbindelse med M&A-transaksjoner.

SPE-forordningen og nasjonal lovgivning

Forslaget til SPE-forordning er en gjennomgående regulering av det europeiske aksjeselskap. SPE-forordningen legger ikke opp til at det i særlig grad skal være supplerende nasjonale selskapsrettslige regler. Derimot vil et SPE være underlagt de alminnelige nasjonale og EU-rettslige regler om blant annet regnskap, arbeidsmiljø og skatt. Spesielt når det gjelder skatt, forutsettes det at SPE skal skattlegges på lik linje med nasjonale selskaper. Det legges opp til at relevante EU-direktiver om skatt skal tilpasses SPE. Trolig vil forutsetningen om beskatning bety at SPE skal skattlegges i Norge på samme måte som norske AS.

Den norske Revisorforening har antatt at spørsmålet om revisjon av SPE er underlagt nasjonal lovgivning. Dette er imidlertid ikke i tråd med forslaget til SPE-forordning. Blant annet spørsmålet om SPE skal ha revisor, skal bestemmes av aksjonærene i selskapets vedtekter (se nærmere nedenfor). Nasjonal lovgivning kan ikke innskrenke aksjonærenes frihet på dette punktet. Skal selskapet senere beslutte at det skal ha revisor, kreves det tilslutning fra et kvalifisert flertall av aksjonærene.

Hvem skal kunne bruke SPE som selskapsform?

Forslaget til SPE-forordning bygger på at selskapsformen aldri skal være obligatorisk for noe foretak, men at SPE skal være tilgjengelig for alle europeiske næringsdrivende uten hensyn til selskapets størrelse.

SPE skal kunne etableres i alle EU-stater, og selskapet skal kunne drive sin virksomhet innenfor en hvilken som helst EU-/EØS-stat uten å måtte endre selskapsform eller identitet. Forslaget innebærer for eksempel at et SPE etablert i England, Tyskland eller Polen kan drive virksomhet i Norge, men også at et SPE etablert i Norge kan drive virksomhet i England, Tyskland eller Polen med videre.

SPE skal bare kunne brukes som selskapsform for ikke-børsnoterte selskaper. For børsnoterte selskaper er SE-selskapet det europeiske alternativet. Børsnoterte selskaper kan imidlertid organisere sine datterselskaper som SPE. Blir forslaget vedtatt, kan for eksempel et norsk ASA bruke SPE som selskapsform for et eller flere av sine datterselskaper. Ønsker eierne at selskapet skal kunne innhente aksjekapital gjennom offentlige emisjoner, kan SPE heller ikke velges. Anvendelsesområdet for SPE er dermed sammenfallende med anvendelsesområdet for norske AS.

Stiftelse av SPE

Stiftelse av SPE skal kunne skje på samme måte i alle EU-stater. Et SPE kan stiftes av både fysiske og juridiske personer. For eksempel vil både norske enkeltpersoner, AS og ASA, ansvarlig selskap med videre kunne stifte et SPE. Også et SPE kan stifte et nytt SPE, typisk hvis det er ønskelig med et SPE som datterselskap.

Når et SPE stiftes, kan dette være fordi det skal igangsettes ny virksomhet. Et SPE kan imidlertid også stiftes som følge av en omdanning av et eksisterende nasjonalt selskap eller ved fusjon eller fisjon av eksisterende nasjonale selskaper. SPE kan stiftes uten at det er noe grenseoverskridende element. I motsetning til SE-selskapet, som må stiftes av minst to selskaper som er hjemmehørende i hver sin EU-/EØS-stat, kan et SPE således stiftes av en eller flere personer som alle er hjemmehørende i én EU-stat.

Foretaksnavnet til et SPE må inneholde forkortelsen «SPE».

Aksjer

SPE-forordningen gir aksjonærene stor frihet til å bestemme i vedtektene hvilke rettigheter og forpliktelser som skal følge av aksjene. Et SPE kan ha aksjer i flere aksjeklasser.

Alle aksjonærer skal være registrert i selskapets aksjonærregister. Aksjonærene og tredjeperson har rett til å se aksjonærregisteret.

Vilkårene for overdragelse av aksjer må fremgå av selskapets vedtekter. Innføring av nye omsetningsbegrensninger for aksjer må vedtas med kvalifisert flertall og tilslutning fra dem som berøres.

Unntaksvis kan en aksjonær i et SPE innløses eller utelukkes fra selskapet. SPE-forordningen har derimot ingen regler om aksjemajoritetens tvangsinnløsning av minoriteten, men vedtektene kan bestemme at både majoriteten og minoriteten skal kunne kreve tvangsinnløsning.

Aksjekapital og utdelinger

Et SPE kan selv bestemme hvor stor aksjekapital selskapet skal ha, og hvordan aksjekapitalen i tilfelle skal tilføres selskapet. Aksjekapitalens størrelse kan dermed tilpasses selskapets kapitalbehov.

SPE-forordningen legger ikke opp til at SPE skal ha en minste aksjekapital, slik blant annet norsk lovgivning om AS og ASA gjør. Forslaget til SPE-forordning bygger her på en realistisk tilnærming til hvilken betydning aksjekapitalen har som kreditorbeskyttelse, se Magma nr. 3/2007 s. 20–22. Selskapskreditorer legger ikke vekt på aksjekapitalens størrelse når selskapets kredittverdighet skal vurderes. Det foreslås derfor at minste aksjekapital i SPE skal være rent symbolsk, nemlig 1 euro.

Dette er den mest kontroversielle delen av forslaget til forordning om SPE. Under arbeidet med forslaget til et europeisk aksjeselskap har det opp igjennom årene vært foreslått at selskapet skulle ha en minste aksjekapital. Uenigheten gjenspeiler to ulike tradisjoner for tilnærming til aksjekapitalen i selskaper av AS-typen. Tradisjonelt har Tyskland bygget på at selskaper av AS- og ASA-typen skal ha en bunden aksjekapital av en viss størrelse. Norge bygger på samme tradisjon. Motsetningen utgjøres av blant andre England, hvor man i selskaper av AS-typen ikke har hatt noen krav til minste aksjekapital. Tyskland har imidlertid nylig vedtatt endringer i GmbH-Gesetz, hvor det tradisjonelle kravet til aksjekapital langt på vei avskaffes for små selskaper.

Motstykket til SPE-forordningens manglende krav til minste aksjekapital er regler som avskjærer selskapet fra å foreta utdelinger hvis ikke selskapets gjenværende eiendeler overstiger selskapets forpliktelser. Vedtektene kan stille strengere krav. SPE-forordningens utdelingsbegrep er vidtrekkende og har en del til felles med definisjonen av utdelinger i den norske aksjelovgivningen. Eiendeler og gjeld skal forstås på samme måte som Regnskapsdirektivet.

Vedtektene kan videre bestemme at selskapets ledelse skal bekrefte at selskapet vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser i ett år fra utdelingsdatoen («solvency certificate»). Viser det seg at utdelingen var basert på en feilaktig bekreftelse, kan det medføre ansvar for selskapets ledelse.

Utdelinger er ikke som i norsk rett knyttet opp mot det siste regnskapsårets årsregnskap. Den selsomme norske diskusjonen om årsregnskap som går ut på dato ved årsskiftet og ikke lenger kan brukes som grunnlag for ekstraordinære, ellers lovlige utdelinger, vil ikke være aktuell for SPE.

Organisatoriske spørsmål

SPE-forordningen legger opp til at eierne skal ha stor frihet til å utforme selskapsforholdet etter egne behov og ønsker. Forordningen stiller derfor bare opp enkelte retningslinjer for den interne organiseringen i et SPE. Blant annet angir SPE-forordningen en del spørsmål som skal avgjøres av selskapets aksjonærer med kvalifisert flertall. SPE-forordningen krever imidlertid ikke at det avholdes generalforsamling med fysisk tilstedeværelse.

Siden SPE-forordningen ikke avgjør mer enn noen ganske få organisatoriske spørsmål, må slike forhold reguleres i selskapets vedtekter. SPE-forordningen inneholder en meget lang og detaljert liste over hvilke spørsmål som aksjonærene skal ta stilling til i vedtektene. Dette gjelder blant annet en rekke forhold vedrørende selskapets stiftelse, aksjer, kapital og organisasjon. Som nevnt foran skal vedtektene blant annet bestemme om selskapet skal ha revisor. Friheten til vedtektsregulering kan ikke innskrenkes gjennom nasjonal lovgivning.

Blant de valgene som selskapsdeltakerne må gjøre, er å bestemme om selskapet skal ha en selskapsorganisasjon som særlig er kjent fra England («the one-tier system»), eller en selskapsorganisasjon som bygger på tysk rett («the two-tier system»). Den selskapsorganisasjon vi kjenner i Norge, avviker noe fra de europeiske systemene, men selskapsorganisasjonen i norske AS uten bedriftsforsamling har en del til felles med «the one-tier system». Selskapsorganisasjonen i norske selskaper med bedriftsforsamling har fellestrekk med «the two-tier system».

Spesielt med tanke på beskyttelse av minoritetsaksjonærer gir SPE-forordningen aksjonærene blant annet rett til å kreve granskning.

Ansattes medbestemmelsesrett forutsettes basert på lovgivningen i staten der SPE-selskapet er registrert.

Vil det gå med SPE som det har gått med SE-selskapet?

EU har satset mye på utviklingen av SE-selskapet. Resultatet har hittil neppe stått i forhold til innsatsen. Riktignok brukes SE-formen av noen viktige europeiske selskaper, mellom andre av Porsche SE, men selskapsformens utbredelse er temmelig beskjeden. SE-selskapet brukes i dag av cirka 100 selskaper i hele Europa. Det er ingen norsk-etablerte SE-selskaper.

Sammenlignet med SE-selskapet knytter det seg en rekke fordeler til SPE, noe som gjør at mange mener at SPE kan få atskillig større betydning enn SE-selskapet.

Det er en utbredt oppfatning at reguleringen av SE-selskapet er lite vellykket. For at det skulle oppnås enighet om forordningen om SE-selskapet, måtte EU overlate reguleringen av en rekke spørsmål til nasjonal lovgivning. Resultatet er blitt at hver EU-/EØS-stat i realiteten har sin egen variant av SE-selskapet. Som nevnt har forslaget til SPE-forordning derimot lagt opp til en gjennomgående regulering av SPE, slik at det ikke blir rom for nasjonal, selskapsrettslig lovgivning. Et SPE blir dermed i større grad et europeisk selskap. Etablerings- og driftskostnadene skulle dermed også bli mindre.

Et SE må ha sitt hovedkontor i staten der det er registrert. Dette gjelder ikke for SPE, som kan ha sitt hovedkontor i en annen stat enn i registreringsstaten og også kan flytte sin virksomhet til en annen EU-/EØS-stat. Forslaget til SPE-forordning er dermed i tråd med nyere avgjørelser fra EF-domstolen, og det gir SPE en mobilitet som SE-selskapet mangler.

Av andre forhold som antas å gjøre SPE attraktiv, er at etableringskostnadene er lave, og at eierne har stor fleksibilitet i utformingen av selskapets interne forhold.

SPE som utfordring for nasjonale myndigheter

SPE-forordningen er foreløpig på forslagsstadiet, og det er uvisst om det vil bli vedtatt og med hvilket endelig innhold. All erfaring tilsier imidlertid at Kommisjonen sjelden lar forslag som den anser som gode, falle selv om det i første omgang skulle møte motstand i Europaparlamentet. Det er derfor grunn til å tro at SPE før eller siden vil bli en realitet i en eller annen form. Nasjonale myndigheter må derfor være forberedt på å forholde seg til SPE i fremtiden.

Forslaget til forordning om SPE legger bare opp til å etablere en ny selskapsform og skal ikke avskaffe selskapsformer som allerede brukes i europeiske stater. Men SPE kommer i tillegg til de øvrige selskapsformene og vil være et alternativ til nasjonale selskapsformer. Dermed vil utviklingen av SPE representere en utfordring for nasjonale myndigheter. En rekke europeiske stater – men ikke Norge – har gjennomført eller arbeider med større lovreformer som en følge av konkurransen om den beste selskapslovgivningen i Europa.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS