Magma topp logo Til forsiden Econa

Leif Håvar Kvande, NARD AS

Sosiale spareråd mot rekordstor gjeldsvekst

Sparemor1, Snaponomi, Fattig Student, Happy Penger og apper som Spiff, Spink og Dreams. Sparegrisen er digitalisert, og sparerådene flyter fritt på sosiale medier. Kan de hjelpe stadig mer forgjeldede nordmenn?

Sparing er hipt, sies det, men tall fra Gjeldsregisteret, Finanstilsynet, Norges Bank og Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at gjeld er enda mer populært. De siste 30 årene har gjeldsgraden økt jevnt og trutt og er nå rekordhøy, på over 200 prosent.

Kanskje er det i ferd med å snu? Spareapper som Dreams, Spiff, Spink og Spare er til sammen lastet ned bortimot 500 000 ganger i Norge. Og på sosiale medier som Facebook, Snap og Instagram dukker det opp stadig nye spareprofiler. Forbrukerfrue, Sparemor1, Snaponomi, Pengesnakk, Gjerrigknarken, Gjeldsfri, Spareglede og Happy Penger er bare noen få, som alle har flere tusen følgere hver.

figur

Legges antall følgere til grunn, og de mange kommentarene på innlegg, er rådene til stor hjelp for nordmenn i pengeskvis med spareønsker.

Spar 100 000 på ett år

figur

Rettferdig fordeling. Økonom og journalist Siw Slevigen startet sparekontoen Happy Penger på Instagram for å hjelpe de som har minst kunnskap om penger slik at de blir rikere. Foto: Happy Penger.

I 2019 startet siviløkonom og journalist Siw Slevigen Instagram-kontoen «Happy Penger» og bloggen «Aldri mer inkasso». Ved inngangen til 2020 la hun på «Spare 100 000 kroner på 1 år» med mål om at minst 1 000 nordmenn skulle spare minst 100 000 kroner i løpet året. Aller mest vil hun at flere kvinner blir millionærer.

– Hvorfor?

– Kunnskap om økonomi og kapitalen er urettferdig fordelt. Og de som har minst, kan også minst. Der vil jeg hjelpe til og gjøre en forskjell for folk. Dessuten, verden trenger flere kvinner med penger, for penger gir makt og frihet, svarer Slevigen.

Hun trekker frem sin bakgrunn med to økonom­foreldre som både lærte henne mye om økonomi og ga henne et godt økonomisk fundament for voksenlivet.

Ifølge SSB sparer en vanlig norsk husholdning 48 000 kroner i året. Dette er imidlertid ikke penger vi putter på sparegrisen, per se. Det aller meste av de 48 000 kronene er avdrag på boliglånet. Om vi tar med verdiøkningen på boligen og måler sparingen som endring i nettoformue, sparer en vanlig norsk husholdning om lag 94 000 kroner i året.

Alle kan bli millionærer

– De fleste nordmenn kan bli nettomillionærer. I stedet blir altfor mange gjeldsslaver. Totalt har nordmenn 159 milliarder kroner i forbrukslån. Jeg ønsker at folk skal forløse sitt økonomiske potensial, fortsetter sivil­økonomen.

For å få Instagram-kontoen til å gå viralt endret Slevigen vinklingen fra inkasso til å få mest mulig glede av pengene, enten du har gjeld eller ikke. Siden det er så mye skam forbundet med inkasso, blir ikke inkasso-innhold delt i særlig grad.

Slevigen har delt inn veien til å bli millionær i seks trinn:

  • Har dyr gjeld. Mer gjeld enn jeg kan betjene. Ingen oversikt.
  • Betaler ned dyr gjeld. Har en plan for å bli kvitt gjelden.
  • Ingen dyr gjeld. Sparer til buffer. Vil spare mer.
  • Har buffer. Sparer til bolig. Vil spare mer.
  • Eier bolig. Bygger formue med aksjer og snuser på ekstra inntekt.
  • Har formue på 1 million eller mer. Jobber for å bli økonomisk uavhengig og så rik som jeg vil bli.

Hacke hjernen til å like sparing

Slevigen har selv smakt på kostnadene ved irrasjonelle økonomiske valg.

– Jeg kunne bruke 5 000 i måneden på Godt Brød, Deli De Luca og andre impulskjøp. Jeg var økonom og kunne matematikken, men følelsene hang ikke med. Økonomien lærer oss at vi er fornuftige og rasjonelle forbrukere, men slik er det ikke. I valget mellom en kaffe latte i dag eller bedre pensjon om 30 år, vinner kaffekoppen.

Slevigen anbefaler å bruke en av spareappene slik at man kan spare det beløpet man hadde tenkt å bruke på impulskjøp. Spareappene er laget slik at du får likes og belønning når du sparer.

– Å kontrollere impulskjøp handler om å kontrollere hjernen. Vi blir bombardert med budskap om at vi fortjener det eller det, kjøp nå og betal senere og så videre. For å få kontroll over impulskjøpene som er styrt av reptilhjernen, anbefaler jeg å planlegge alle kjøp én dag i forveien. Og du får bare kjøpe det du har planlagt. Og spar beløpet som du ikke bruker. Da vil du etter hvert hacke hjernen til å like sparing, råder Slevigen.

Ifølge Gjeldsregisteret har 3,2 millioner nordmenn, 75 prosent av alle over 18 år, usikret gjeld. Det dreier seg om 159 milliarder kroner i forbrukslån og 53 milliarder i utestående kredittkortgjeld. Det gir totalt 212 milliarder kroner eller 66 000 i snitt på hver.

figur

Halvert matbudsjett ga Forbrukerfrue

Økonom Kjersti Grønseth startet med Forbrukerfrue i 2018.

– Det var en kombinasjon av at jeg hadde tatt grep om matutgiftene og halvert matbudsjettet samt gjort andre smarte ting, som ga meg oversikt over økonomien. Disse erfaringene ville jeg dele med flere, starter Grønseth.

Hun ble trigget av en DNB/OECD-undersøkelse som viste at kvinner i de fleste land har dårligere økonomikunnskaper enn menn. Overraskende nok er Norge blant landene med størst kunnskapsforskjell mellom menn og kvinner, og økonomikompetansen er dårligst blant de yngste kvinnene.

Instagram-arbeidet gjorde henne også oppmerksom på ytterligere forbedringspotensial i egen økonomi.

– Vi hadde billån og sparte i banken. Nå har vi ikke billån, har bygget en buffer på tre ganger månedlige levekostnader og sparer i fond, sier Grønseth.

Om vi tar en titt på den samlede boliggjelden i Norge, utgjør den i dag nesten 3 000 milliarder kroner. Fra 2012 til 2018 økte boliggjelden fra 1 860 milliarder til 2 787 milliarder kroner, en vekst på nøyaktig 50 prosent. I samme tidsrom steg boligprisen med nesten 33 prosent. Gjeldsveksten var dermed 17 prosentpoeng høyere enn bolig­verdiveksten.

figur

Fire sparetips

Forbrukerfrue har følgende generelle råd rundt sparing:

  • Betal ned alle dyre lån, inkludert billån. Stå igjen med studielån og boliglån. Jobb for å få ned gjeldsgraden ved å betale ned på boliglånet og renteutgiftene ved å sammenligne lån hos ulike banker.
  • Få på plass en økonomisk buffer.
  • Spar i aksjefond. Start gjerne med et globalt indeksfond, fordi du da sprer risiko på selskaper over hele verden og betaler lite i gebyr.
  • La lønnen komme inn på en masterkonto uten tilknyttet kort. Fordel deretter pengene derfra til ulike kontoer øremerket til ulike utgifter som mat, kos, reiser og så videre.

En overfladisk analyse av mange av de private spare­kontoene på Instagram viser at det er velkjente og fornuftige spareråd som går igjen:

  • Få oversikt og kontroll over økonomien.
  • Betal ned dyr gjeld.
  • Lag budsjett.
  • Unngå kredittkort.
  • Spar først, kjøp senere.

Flesteparten av sparekontoene drives av kvinner, og mange er veldig åpne rundt mangel på økonomisk kompe­tanse, overforbruk, forbrukergjeld og inkasso­saker.

Trenger ikke bruke penger for å vise dem

Forbrukerfrue Grønseth synes det er veldig positivt at så mange deler sin personlige spare- eller gjeldfri-reise.

– Når det gjelder å gi konkrete råd om eksempelvis aksjekjøp, er det viktig å være kritisk. Det er ganske strenge regler for finansiell rådgivning, og det er alltid risiko knyttet til investeringer, sier Grønseth.

– Du halverte matbudsjettet. Hvordan gjorde du det?

– Det handler om planlegging og prioritering. Det høres enkelt ut, men jeg får veldig mange tilbakemeldinger på at det er vanskelig for folk å planlegge. Start med å velge noen enkle og rimelige middagsretter som går igjen hver uke. Bruk hjemlevering en periode. Da unngår man impulshandling og får oversikt over hva maten koster, svarer Grønseth.

Hun trekker også frem adferdsøkonomi, at man må gjøre det enkelt for seg selv å ta fornuftige valg, at man definerer en ramme for eget forbruk.

– Det er frigjørende å komme dit at man ikke trenger å bruke penger for å vise at man har det. At det handler om prioriteringer og gode valg fremfor at man ikke har råd.

SSB åpner for at boliglånsvekst har erstattet sparing, og skriver at boligverdistigning «vil bidra til muligheter for økt belåning av boligen. Derfor ser vi tendenser til at nordmenn i større grad enn før bruker boligen som bank. Med andre ord, stigende boligpriser gjør det mulig å øke låneopptaket, slik at lån har erstattet tradisjonell banksparing».


Econa er foreningen for høyt utdannede innen økonomi og administrasjon. Er du ikke medlem?
Sjekk medlemstilbudene og meld deg inn i dag.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS