Magma topp logo Til forsiden Econa

Frode Fjelldal-Soelberg er opprinnelig fra Flatanger i Nord-Trøndelag. Han er lektor fra SLHK (Høgskolen i Buskerud) og underviser i markedsføring ved Handelshøgskolen i Bodø.

Gowindage Chamara Jayanath Kuruppu er opprinnelig fra Sri Lanka. Kuruppu har vært stipendiat ved Handelshøgskolen i Bodø.

Jan Terje Henriksen er født i Lofoten og har vokst opp i Bodø. Han er utdannet ingeniør og har en MSc i Energy Management fra BI (1996). Jan Terje Henriksen er en av arkitektene bak etableringen av Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø.

Rapp Nilsen har hovedfag i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Bergen. Før hun startet som stipendiat ved Handelshøgskolen i Bodø, har hun blant annet arbeidet for Høgskolen i Harstad og de to FN-organisasjonene UNIDO og FAO. Rapp Nilsen arbeider nå som forsker ved Norut Samfunn, kontorsted Harstad.

Marina Z. Solesvik er opprinnelig fra Ukraina. Hun har vært stipendiat ved Handelshøgskolen i Bodø, og hun er nå ansatt på Høgskolen Stord Haugesund.

May Kristin Vespestad er født i 1979 i Sveio (Haugesund). Hun har en bachelor i reiseliv fra Høgskolen i Harstad og mastergrad i reiseliv fra Høgskolen i Finnmark. Hun har jobbet som prosjektleder og har siden 2005 vært ansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Harstad.

Spennende doktorgradsproduksjon i Bodø

figur

Handelshøgskolen i Bodø (HHB) hadde 25-årsjubileum i 2010 - og uteksaminerte seks doktorander i jubileumsåret. Her er Jan Terje Henriksen (ph.d.) (t.v.), Gowindage Chamara Jayanath Kuruppu (ph.d.) og Frode Fjelldal-Soelberg (ph.d.).

Fra første januar i år er er Handelshøgskolen i Bodø (HHB) et selvstendig fakultet ved Norges nye universitet - Universitetet i Nordland. I sitt 25 år i fjor ble det uteksaminert seks doktorander i Bodø.

Når forretningsplanen ikke er nok

Hvert år etableres det om lag 50 000 bedrifter i Norge, og dette kan være et risikabelt eventyr for entreprenøren. Så mange som halvparten må legge inn årene etter kun to år, mens bare én av tre bedriftsetableringer overlever tre driftsår. Det er knyttet stor interesse til sammenhengen mellom strategisk planlegging og vellykket bedriftsetablering både i fagfeltet og ellers i samfunnet, men det er vanskelig å peke på noen klare sammenhenger.

Det offentlige virkemiddelapparat, blant andre Innovasjon Norge, opererer like fullt med forretningsplanen som et ideal for strategiutvikling.

På grunn av en svært prekær ressurssituasjon i etableringsfasen har entreprenørene stor appetitt på offentlig støtte. Dette fører til en rekke tilpasningsstrategier der entreprenørene tilpasser seg kravene på en mekanisk og overfladisk måte.

Statlig regnskap i Sri Lanka

Funnene i studien viser at reformer i Sri Lanka i økende grad kan knyttes til dannelsen av stadig flere accountability-nivåer, med fokus på de finansielle og kvalitative aspektene ved offentlig tjenesteyting. Det ser imidlertid ut til at accountability-nivåene ikke fungerte som forventet.

Det har vist seg nødvendig å ha byråkratisk forankring for å få budsjettreformer i Sri Lanka til å vedvare. Videre viser studien en løs eller fullstendig frikobling mellom regnskap og budsjett. Både normative og mimetiske tendenser eksisterte innenfor de ulike politiske modellene. Mer tvangspregede endringsprosesser, fremmet av internasjonale institusjoner, ser ut til å ha fått innpass som en følge av liberaliseringen av den økonomiske politikken i 1978. Det er imidlertid behov for mer forskning på reformer som denne studien har sett på.

Ringvirkninger i petroleumssektoren er mulig

Et av hovedspørsmålene er om såkalte ringvirkninger fra petroleumsutbygginger kan bidra til å snu den negative befolkningsutviklingen i Nord-Norge. For å kunne svare på et slikt spørsmål er det nødvendig å forstå den norske petroleumssektoren i et historisk perspektiv. I tillegg er begrepet ringvirkninger brukt i ulike sammenhenger og med ulike betydninger for ulike aktører. Henriksen foreslår en definisjon av ringvirkninger basert på Giddens' (1984) struktureringsteori.

Henriksen viser at de politiske målsetninger på 1960- og 70-tallet fokuserte på å utvikle lovverk og reguleringer som var til nasjonens beste. Fire ulike petroleumsutbygginger er studert: Norne, Ormen Lange, Skarv og Snøhvit. Disse utbyggingene viser at hensynet til nasjonal økonomi veier tyngre enn hensyn til utvikling av lokalsamfunn. Henriksen argumenterer for at det er mulig både å nå nasjonens økonomiske målsetninger og få positiv økonomisk utvikling i lokalsamfunn. Dette krever en justering i de formelle prosessene for petroleumsutbygginger slik at lokale og regionale aktører blir en mer aktiv del av formelle beslutningsprosesser.

Lokale og regionale aktører må få en større forståelse for tankemønstrene (diskursen) i norsk petroleumssektor, og for å få til en positiv næringslivsutvikling i lokalsamfunn bør kontrakter blant annet deles opp i mindre enheter, tidsfrister justeres, eller deler av innkjøpsavdelingen flyttes ut, slik som BP gjør i forbindelse med Skarv-utbyggingen. Petroleumsselskapene kan nettopp fungere som tilretteleggere og døråpnere for å styrke de profesjonelle båndene mellom nye og etablerte aktører.

BP Norge og Total E&P Norge har både bistått med data og med delfinansiering av avhandlingen.

Reelle økonomiske valg i klimadebatten

Det har foregått en enorm global økonomisk utvikling, spesielt i de siste 50 år. Samtidig har det blitt et stadig økende press på natur og fundamentale ressurser som jord, vann og klima. Dette presset fører til store og irreversible endringer i naturen. Disse endringene rammer hardest og mest brutalt de mennesker og regioner som ikke har fått ta del i den økonomiske velstanden.

Heidi Rapp Nielsens avhandling tar utgangspunkt i hvordan begrepet bærekraftig utvikling har vært brukt i økonomisk teori, med tilhørende praksis, og argumenterer for hvordan begrepet bør brukes. Det overordnede forskningsspørsmålet er hvordan vi kan endre situasjonen fra den tradisjonelt økonomiske svake bærekraften, i retning av en sterk bærekraft. Studien legger til grunn de naturvitenskapelig dokumenterte resultatene om menneskeskapte klimaendringer. I lys av dette analyseres to økonomiske instrumenter; karbonfangst og lagring, og de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond utland.

I studien utvikles det videre en refleksiv modell der økonomer i større grad må redegjøre for underliggende etiske, ontologiske og metodologiske premisser. En slik tilnærming vil gjøre handlingsalternativene i økonomien tydeligere. Dette vil øke bevisstheten om at vi har reelle valg, og at vi gjennom våre valg bidrar til en svak eller sterkere bærekraftig utvikling, viser Heidi Rapp Nilsen i sin doktoravhandling ved Handelshøgskolen i Bodø, Universitetet i Nordland.

Når samarbeidet trengs mest

Arbeidet konkluderer med at samarbeidsstrategier gjør bedriftene i stand til å utnytte muligheter og nøytralisere trusler og gir teoretiske og metodiske bidrag til kunnskapsbasen. Funnene tyder på at ressurs- og kompetansebehov for bedrifter innen skipsbygging varierer i hver fase av skipsbyggingssyklusen. Skipsverft rapporterer spesifikke begrunnelser for å etablere samarbeidsrelasjoner med andre firmaer i henhold til hver fase av skipsbyggingssyklusen. Funnene tyder på at en samarbeidsstrategi hjelper bedrifter innenfor skipsbygging til å håndtere usikkerhet knyttet til hver enkelt skipsbyggingssyklus.

Et viktig metodisk funn i avhandlingen er knyttet til formell konseptanalyse. Konseptanalyse er en matematisk metode for dataanalyse for å støtte beslutninger knyttet til partnerens evaluering og utvelgelse for samarbeid. Studien antyder implikasjoner for forskere, beslutningstakere og utøvere fra skipsverft, banker, leverandører og skipsmeglere. Studien belyser flere muligheter for videre forskning.

Ut på tur i nord

Natur har alltid hatt betydning i norsk reiselivssammenheng. I de senere årene har man også sett at stadig mer oppmerksomhet rettes mot naturbaserte opplevelser. Å skape opplevelser er ikke enkelt eller entydig - og sett i en internasjonal sammenheng blir det enda mer utfordrende.

Avhandlingen består av fire artikler som belyser naturbaserte turismeopplevelser fra ulike vinkler. Hensikten er å studere hvordan slike opplevelser kan forstås, hvordan de markedsføres internasjonalt, hvilken rolle mellomledd kan ha, og hva turistene legger vekt på.

Avhandlingen viser at norske naturbaserte opplevelser markedsføres relativt likt internasjonalt. Videre kan mellomleddet spille en betydelig rolle i formidlingen av slike opplevelser. Turister fra forskjellige land vil ikke nødvendigvis ha samme syn på naturbaserte opplevelser, og disse turistene vektlegger også ulike elementer av opplevelsen. Internasjonale forskjeller vil i så måte måtte tas i betraktning i produksjons- og markedsføringssammenheng. Naturbaserte turismeopplevelser har høy grad av samproduksjon og konsum. Det er derfor spesielt viktig å kjenne markedet for å kunne tilpasse kommunikasjon og selve produktet til de enkelte segment.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS