Magma topp logo Til forsiden Econa

Standardsetting på regnskapsfeltet – på stedet hvil?

figur-author

Innledning

I over 40 år har rettsreglene på regnskapsfeltet vært utfylt av privat standardsetting.

Fram til slutten av 1980-tallet ble arbeidet med å fastsette slike utdypende regnskapsregler utført av Den norske Revisorforening (den gang Norges Statsautoriserte Revisorers Forening). Reglene som ble utarbeidet, ble kalt «anbefalinger til god regnskapsskikk», men var i praksis like detaljrike og hadde tilsvarende gjennomslagskraft i regnskapspraksis som dagens regnskapsstandarder.

De siste 30 årene (fra april 1989) har Norsk RegnskapsStiftelse (NRS) 1 utarbeidet «regnskapsstandarder» for å tilstrebe at norske regnskaper bygger på regnskapsfaglig kvalitet, er sammenlignbare og dessuten bygger på den internasjonale utviklingen. Schwencke (2002, s. 108–111) har drøftet norsk standardsetting mer inngående. Helt siden starten har NRS sett hen til full IFRS i sitt arbeid (Hanstad 2018, s. 51). 2 Revisorer, regnskapsansvarlige og akademikere har som medlemmer av Regnskapsstandardstyret (RSS) i NRS utført dette arbeidet vederlagsfritt. Våre myndigheter har all grunn til å gi honnør til dette arbeidet. Mitt inntrykk er at norsk standardsetting på regnskapsfeltet nyter respekt langt utover Norges grenser.

Vi fikk ny regnskapslov i 1998 – med virkning fra 1999. Loven bygget på EØS-avtalen og sikret blant annet at EU-direktivene innen regnskap lå til grunn. Standardsetting fortsatte med uforminsket kraft etter innføring av den nye lovgivningen, og det ble stadig klarere at standardene skulle tilpasses internasjonale standarder. I desember 2012 besluttet NRS å forlate utviklingen av de tradisjonelle norske standardene. I stedet skulle NRS utarbeide en egen regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs. I april 2014 ble et forslag til standard basert på dagens lovgivning sendt på høring.

NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt – manglende oppfølging

I NOU 2015: 10 foreslo regnskapslovutvalget en norsk tilpasning til det konsoliderte regnskapsdirektivet fra 2013 (European Union, 2013). Lovforslaget la til grunn at IFRS for SMEs skal være grunnlaget for en framtidig norsk regnskapsstandard.

Norsk RegnskapsStiftelse fortsatte sitt arbeid med å fastsette en regnskapsstandard etter at innstillingen ble fremmet. Men arbeidet ble videreført innenfor rammen av den regnskapsloven som ble foreslått av regnskapslovutvalget.

I juni 2017 ble det fremmet en proposisjon (Finansdepartementet, 2017) på grunnlag av NOU 2015: 10 og NOU 2016: 11. Den inneholdt imidlertid ikke noen forslag knyttet til innstillingens hovedforslag som nevnt ovenfor. Det er videre bebudet en ny proposisjon våren 2019 som tar sikte på å tilpasse regnskapsloven til EU-direktivet. Det forventes ikke at denne proposisjonen drøfter NOU 2015: 10 i full bredde.

Standardsetting på vent fra 2017

Proposisjonen som ble fremmet i juni 2017, inneholdt som nevnt ingen forslag knyttet til bruk av IFRS for SMEs. Arbeidet med standardsetting i NRS ble derfor straks lagt på is. NRS ønsket jo å ferdigstille standarden samtidig som en ny regnskapslov skulle iverksettes.

Konsekvenser av manglende oppfølging er drøftet av Hanstad (2018).

I mars 2018 tok styret i Norsk RegnskapsStiftelse en ny beslutning i saken vedrørende standardsetting. Standarden som ble sendt på høring våren 2014, skulle sluttføres innen utgangen av 2018. Dette kom noe bardus på medlemmene av RSS, men flertallet av medlemmene i RSS var innstilt på å ferdigstille arbeidet innen årets utgang.

Tre av de største revisjonsselskapene i Norge, som også har medlemmer i RSS, protesterte imidlertid på vedtaket. Den 14. mai 2018 sendte således EY, Deloitte og PwC et brev til styret i Norsk RegnskapsStiftelse hvor de argumenterer for å stoppe arbeidet med en standard basert på IFRS for SMEs til loven endres. På bakgrunn av dette brevet endret styret i Norsk RegnskapsStiftelse i oktober sitt vedtak fra vårparten. Aktiviteten på standardsettingsområdet skulle igjen nullstilles.

Det er snart ti år siden Norsk RegnskapsStiftelse har arbeidet med en systematisk oppdatering eller nyskaping av norske regnskapsstandarder. Etter vedtaket høsten 2018 ser det ut til at det fortsatt kan gå noen år uten standardsetting i Norge. Spørsmålet som kan reises, er om Norge over tid kan leve med at regnskapsavleggelsen for aksjeselskaper baserer seg på regnskapsloven og lite oppdaterte standarder 3. Når myndighetene ser at dette går relativt bra, kan det jo tenkes at de er komfortable med dagens situasjon, og ikke ser behov for endringer.

Det er nok noe urimelig å skylde på de store revisjonsselskapene for at vi ikke har videreført arbeidet med en standard, jf. brevet som det vises til ovenfor. Hvis norsk regnskapsregulering fortsatt skal holde et høyt nivå og sikre informative regnskaper, er det viktig at regnskapslovutvalgets forslag følges opp av departementet relativt raskt (Hanstad, 2018).

Norsk RegnskapsStiftelse har i denne sammenheng påtatt seg et ansvar for å klargjøre at overgangen fra dagens ordning til en norsktilpasset versjon av IFRS for SMEs ikke skaper «innføringskostnader og varig økte kostnader» (Hanstad, 2018, s. 48). NRS oversendte derfor fredag 21.12.2018 et brev til Finansdepartementet som skal vise dette. Brevet inneholder en GAP-analyse som viser sentrale forskjeller mellom dagens ordning og norsktilpasset IFRS for SMEs. Dessuten vedlegges eksempelregnskaper i oversendelsen, som er egnet til å vise at de regnskapsmessige virkningene er få og lite betydelige.

Brevet inneholder ikke noe om noteendringer. For små foretak innebærer imidlertid den nye reguleringen en forenkling når det gjelder noter. Dette skyldes primært at EU-direktivet fra 2013 forbyr norske myndighet å gi notekrav for denne klassen regnskapspliktige utover et minimum.

GAP-analysen viser også at byrdene knyttet til omlegging til norskbasert IFRS for SMEs er få. Muligens er plikten til å foreta en dekomponering av anleggsmidler for mellomstore foretak et av de større nye kravene. Et tilsvarende regelverk foreligger allerede i Norge, men mangler i regnskapspraksis tilsier likevel at et krav til dekomponering vil merkes i praksis for mellomstore aksjeselskaper. Fordelen med en slik omlegging av praksis er selvsagt at norske regnskaper blir mer internasjonaliserte og informative.

Avslutning og ønske

Som nevnt er situasjonen ved årsskiftet 2018 at norsk standardsetting står på stedet hvil. Det ser imidlertid ut til at en samlet regnskaps- og revisorbransje (inklusive de store revisjonsselskapene) ønsker standardsetting basert på IFRS for SMEs. Det er derfor all grunn til å være optimistisk med tanke på en slik utvikling.

Det finnes imidlertid flere løsninger når det gjelder regnskapsregulering i Norge. En norsk versjon av IFRS for SMEs er som nevnt den ene. Når det gjelder en annen løsning, har Hanstad (2018, s. 51) «store problemer med å se hva det skulle være». Jeg tror det er klart hva som er alternativet: en regnskapsregulering uten standarder, det vil si som utelukkende er basert på regnskapsloven. La oss holde regnskapsfanen høyt og unngå slik regulering.

Som tidligere nevnt har Finansdepartementet bebudet en proposisjon våren 2019 som tar sikte på å tilpasse regnskapsloven til EU-direktivet fra 2013. Avslutningsvis vil jeg gjerne fremme et lite ønske i den sammenheng. Dersom følgende forslag inkluderes i denne proposisjonen, kan det tas et langt skritt i retning av internasjonalisering på regnskapsfeltet:

  • Implementere direktivets grunnleggende regnskapsprinsipper samtidig som regnskapslovens grunnleggende prinsipper i lovens § 4–1 tas ut; jf. NOU 2015: 10 kapittel 5.
  • Implementere en adgang til å benytte virkelig verdi i regnskapsloven innenfor direktivets rammer, jf. NOU 2015: 10 kapittel 6. Dette er gjort i en rekke EU-land.

Med disse forslagene på plass kan det relativt raskt utarbeides en regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs i Norge i tråd med hovedforslaget i NOU 2015: 10.

  • 1: Det er ikke skrivefeil at det er en stor S i Norsk RegnskapsStiftelse. I praksis skriver mange navnet med liten s, dvs. Norsk Regnskapsstiftelse.
  • 2: Mer presist uttrykt må man nok si at NRS i de første årene også lot seg inspirere av andre standarder, som US GAAP og UK GAAP.
  • 3: På et område som varige driftsmidler finnes dessuten ingen standard.
  • European Union (2013). Directive 2013/34/EU of the European Parliament and of the Council of 26. June 2013 on the annual financial statements, consolidated financial statements and related reports of certain types of undertakings (text with EEA relevance). Official journal L 182/19.
  • Finansdepartementet (2017). Prop. 160 L (2016–2017). Endringer i regnskapsloven mv. (forenklinger).
  • Hanstad, Per (2018). Regnskapsreguleringen i Norge – hva er egentlig status? Magma, 21(1), 47–51.
  • NOU 2015: 10 (2015). Om lov om regnskapsplikt.
  • NOU 2016: 11 (2016). Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv.
  • Schwencke, Hans Robert (2002). Accounting for Mergers and Acquisitions in Europe. Amsterdam: International Bureau of Fiscal Documentation (Publisert på nettet).

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS