Magma topp logo Til forsiden Econa

Geir Lunde er økonom ved ECON - Senter for økonomisk analyse.

Statens eierskap i bankene

Regjeringen går i Kredittmeldingen mot å selge Kreditkassen til MeritaNordbanken. Begrunnelsen er ønsket om å bevare nasjonal kontroll over sentrale finansinstitusjoner og at statlig eierkontroll kan sikre et nasjonalt eierskap. Dessuten mener regjeringen at de to store norske bankene må håndteres likt.

av Geir Lunde

Hensikten med nasjonalt eierskap er etter regjeringens syn at det skal sikre nærhet mellom kundene og ledelse- strategi og utviklingsfunksjoner i finansinstitusjonene. Dette betyr trolig at regjeringen ønsker å sikre at norske kunder får tilgang til gode og konkurransedyktige finansielle tjenester, og at hovedkontorfunksjoner bør beholdes i Norge.

KREDITKASSEN STYRKES VED ET SALG

Vil en overtakelse av Kreditkassen fra MeritaNordbankens side eller en annen utenlandsk finansinstitusjon føre til svekkelse av tilbudet av finansielle tjenester til norske kunder? Nei, oppkjøpstilbudet betyr jo nettopp at banken ønsker å satse på det norske markedet. Å gi et dårligere tilbud til sine kunder enn Kreditkassen gjør i dag, er ikke forenlig med en slik strategi, snarere tvert imot. Mye tyder på at Kreditkassen som en del av et utenlandsk konsern vil stå langt bedre rustet til å gi kundene gode tilbud enn banken alene kan makte. Kreditkassen vil dra nytte av kompetanse som banken selv ikke besitter, og banken vil få redusert sine kostnader som følge av synergier og stordriftsfordeler som kan realiseres ved en fusjon.

KONKURRANSEN SKJERPES PÅ DET NORSKE MARKEDET

Med en utenlandsk institusjon i ryggen vil Kreditkassen intensivere konkurransen på det norske markedet og tvinge andre norske finansinstitusjoner til å forbedre sin konkurransekraft. Ikke minst hvis en sammenligner med en ren norsk løsning med fusjon mellom to norske banker.

MISTER VI VIKTIG KOMPETANSE?

Hovedkontorargumentene er blant annet knyttet til redsel for at viktig kompetanse forsvinner dersom hovedkontoret flyttes ut av landet. Faren for tapping av kompetanse bør gi grunn til bekymring, men i vurderingen av dette konkrete spørsmålet må en holde klarhet i begrepene. Vi snakker om i hvert fall to klasser av kompetanse i banksektoren. For det første er det kompetanse knyttet til de typiske hovedkontorfunksjonene. Dette dreier seg i første rekke om ledelse, strategi og systemutvikling samt produktutvikling. Den andre klassen av kompetanse er knyttet til bedrifts- og næringskunnskap og kundeoppfølging.

Den første typen kompetanse (ledelse, strategi, system- og produktutvikling) er det nytteløst å prøve å låse inne gjennom å nekte å selge aksjer. Dette dreier seg om ferdigheter som er kritiske for selskapets globale konkurransedyktighet. Det er tvert imot en utfordring for selskapene å få tak i den riktige kompetanse, og i noen tilfeller er en eiermessig integrasjon nødvendig.

Den andre formen for kompetanse er knyttet til oppfølging av kundene. Bankene på det norske markedet, enten de er norskeide eller en del av en utenlandsk bank, må opprettholde og videreutvikle denne kompetansen. Denne kompetansen finnes typisk nær kunden og er ikke knyttet til hvor hovedkontoret ligger, eller hvor strategien utformes.

Spørsmål om hvor ledelsen av bankens forretningsområder lokaliseres, er trolig av større betydning enn hvor selve hovedkontoret ligger, og vil i et moderne finanskonsern være geografisk frikoblet fra hovedkontoret. Her nytter det heller ikke med tvang: Banken er avhengig av å lokalisere slike kritiske funksjoner der den beste relevante kompetansen finnes. Kreditkassen har ledende kompetanse på områder som skipsfart og fiskeri. Så lenge Norge klarer å tilby den beste kompetansen på slike områder, vil det være i en ny utenlandsk eiers interesse å la disse funksjonen ligge i Norge, slik MeritaNordbanken også har signalisert.

LIKEBEHANDLING

Argumentet om likebehandling av Kreditkassen og DNB viser med all tydelighet at statlig eierskap kan skape problemer. Som eier bør ikke staten legge vekt på likebehandling, men på å oppnå en bankstruktur som tjener det norske samfunnet på en best mulig måte. Det kan bety at de to bankene bør behandles forskjellig i forhold til fremtidig eierskap og bankstruktur.

SELG KASSA!

Samlet taler det meste etter mitt syn for at et salg av Kreditkassen er fordelaktig. Kundene får bedre og billigere produkter, andre aktører på det norske finansmarkedet må skjerpe seg, og Kreditkassen får styrket sin kompetanse og konkurransekraft. Da bør vi kunne leve med at hovedkontoret ligger utenfor Oslo.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS