Magma topp logo Til forsiden Econa

Henrik Pryser Libell er frilansjournalist og skriver for Magma.

- Stiftelsene trenger √łkonomer

Dårlig forvaltning, manglende internkontroll og lovbrudd, er hovedforklaringen på at Stiftelsestilsynet i fjor og så langt i år har hentet inn 450 millioner kroner, som skal tilbakeføres til stiftelsene. Samtidig øker verdien på stiftelsene. – Større stiftelser trenger høyere økonomisk kompetanse og bedre økonomisk styringsverktøy, sier avdelingsdirektør i Stiftelsestilsynet, Finn Sørhus.

figur



I 2005 ble det etablert 50 stiftelser, med en samlet, ny kapital på 50 millioner kroner.

Samme år trådte en ny stiftelseslov i kraft, og Stiftelsestilsynet begynte sitt arbeid med å rydde opp i jungelen av norske stiftelser. I 2008 ble det etablert hele 250 nye stiftelser, med en samlet kapitaltilførsel på fem milliarder kroner. Sammen med økningen i antall stiftelser, øker også antallet tilsynssaker.

Avslører juks

– Tilsynet er ikke først og fremst opprettet for det offentlige, men det ble en naturlig løsning til slutt at det offentlige skulle forestå tilsynet og kontrollen med de eierløse rettssubjektene, stiftelsene, forklarer tilsynets avdelingsdirektør, Finn Sørhus. - Vi er der først og fremst av hensyn til stiftelsene selv. Stiftelsene eier jo seg selv, så selve formålet er på en måte «eieren», sier Sørhus. Men det er klart at også myndighetene og andre har stor interesse av at stiftelsene forvalter formuen sin godt, at det vedtektsfestede formålet realiseres og at ingen andre «tapper» stiftelsene.

Tilsynet finansieres av stiftelsene selv. Alle stiftelser med egenkapital på over 100 000 kroner må betale en årlig avgift, avhengig av egenkapitals størrelse. De med EK over kr. 1 000 000 betaler i dag 4 200 kroner.

Bakgrunnen for et økt tilsyn var den tidligere mangelen på sterk eierskapskontroll. Oppfølgingen lå tidligere hos fylkesmennene. Men kompetansen var ikke alltid tilstrekkelig, og dermed ble Stiftelsestilsynet en realitet.

– I 2008 hentet vi inn ca. 120 millioner kroner tilbake til stiftelsenes formål. Det var penger som ulovlig var disponert i strid med lov og vedtektenes formål, og på ulike vis og kommet på uvedkommende hender, forklarer Sørhus. Noen av sakene har også resultert i politianmeldelser. Tallene for 2009 og 2010 er, som nevnt ovenfor, vesentlig høyere.

Arbeidet med å avdekke misbruk og regelbrudd er blitt enklere etter hvert som Stiftelsestilsynet har knyttet til seg stadig mer og bedre juridisk og økonomisk kompetanse, forklarer Sørhus. Siviløkonomer og statsautoriserte revisorer blir hele tiden viktigere i Stiftelsestilsynets arbeide, etter hvert som sakene antar et stadig større økonomisk omfang. Tilsynet skal også forholde seg til stiftelsenes styre og ledelse, som ofte er utdannede siviløkonomer, samt stiftelsenes revisorer. Det er viktig at vi møter stiftelsene på samme faglige, høye nivå, sier Sørhus.

Tilsynet vil ikke ramse opp alle de sakene Tilsynet er, og har vært inne i. TIllegg: det er 800 åpne tilsynssaker, men noen er kjent gjennom pressen, som Eckbos legater, Hejes fond, Grønne Norden, Cultiva og Hanne Bergs Minnefond.

God forvaltning betyr mye

– Hva er den vanligste mangelen i stiftelsene?

– Mangel på etablert forvaltningsprosedyre. Det vil si at stiftelsene for eksempel ikke har gode interne kontrollrutiner for egen virksomhet. Ofte ligger mangelen i at styremedlemmene ikke har erfaring fra større organisasjoner og bedrifter. De er ikke fortrolige med slike mekanismer som internkontroll. Ofte er det kanskje for mange «kulturfolk» i en kulturstiftelse og for få «økonomifolk», sier Sørhus. Han tror stiftelsene har mye å lære av andre, mer profesjonelle organisasjoner når det gjelder bl.a. styresammensetting, og mener dette er viktig når en ser på hvor store verdier norske stiftelser forvalter.

– Den registrerte, bokførte egenkapitalen i stiftelsene er på til sammen 60–70 milliarder kroner. Vi har beregnet at den reelle verdien i norske stiftelser samlet sett er på godt over 200 milliarder kroner.

En annen gjenganger er for passiv forvaltning

– Det er en del konservatisme, som preger noen stiftelser, sier Sørhus, og konkluderer med at mange stiftelser med fordel kunne hatt bedre økonomisk kompetanse.

I et eksempel lot en stiftelse pengene stå i lokal sparebank, med under 0, 1 % rente.

– I et slikt tilfelle er det ikke rimelig balanse mellom risiko og avkastning, sier Sørhus.

I et annet tilfelle hadde kulturstiftelse for dårlig budsjettstyring. Stiftelsen hadde en omsetning på 16 millioner, og trodde den gikk med millionoverskudd. Resultatet ble underskudd på åtte millioner kroner.

figur

– God forvaltning dessuten mye. Ta forskjellen på Christian Michelsens Institutt og Nobelstiftelsen. Begge ble etablert på basis av en gave på samme størrelse, men mens Christian Michelsens stiftelse i dag forvalter en kapital på 55 millioner norske kroner, har Nobelstiftelsen 1630 millioner svenske kroner i forvaltningskapital, avslutter Sørhus.

Finn Sørhus er avdelingsdirektør i Stiftelsestilsynet. Han er oppptatt av å sikre forvaltningen i de store verdien norske stiftelser bestyrer.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS