Magma topp logo Til forsiden Econa

Erik Bruce er sosialøkonom og senioranalytiker i Nordea Markets.

Stigende ledighet, men ingen grunn til å pøse på med penger

Dårlige økonomiske nyheter har en tendens til å bli fulgt av nye dårlige nyheter. Blir bedriftene mer forsiktige med å ansette folk og kjøpe nytt utstyr, vil både forbrukerne og produsentene rammes. De vil igjen redusere sin etterspørsel, som igjen rammer nye bedrifter, osv. Ved slike vendepunkter i økonomien kan prognoser ofte skifte relativt dramatisk. Det må også i høyeste grad kunne sies om Norges Banks skifte i synet på økonomien.

av Erik Bruce

Sent i oktober mente Sentralbanken at en styringsrente på 7 prosent og en uendret valutakurs lik gjennomsnittet de siste tre månedene ville gi en utvikling i økonomien som på sikt var i samsvar med inflasjonsmålet på 2 1/2 prosent. Tidlig i mars la de fram nye prognoser med nesten samme forutsetning om valutakursen, men etter et rentekutt på 1 1/2 prosentpoeng var styringsrenten nå 5 1/2 prosent. Likevel er bildet av økonomien betydelig mer pessimistisk. Arbeidsledigheten vil øke mye, og dermed blir lønnsveksten så moderat at inflasjonen om to år faktisk kommer under målet. Med andre ord er det ifølge Norges Bank rom for ytterligere pengepolitiske lettelser for å hindre for høy ledighet og for lav inflasjon.

POLITIKKEN FUNGERER ETTER HENSIKTEN

Norges Banks snuoperasjon er kanskje det beste forsvar for inflasjonsstyring vi har fått. Norges Bank satte opp renten i fjor fordi de mente at presset i økonomien var for høyt. Nå har utsiktene endret seg vesentlig, og vi får pengepolitiske lettelser fordi presset blir for lavt. Inflasjonsstyring, særlig når horisonten er to år, er mye det samme som å sørge for en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting, slik at økonomien verken blir overopphetet eller vi går inn i en nedgangskonjunktur. En kan godt kritisere Norges Bank fordi de har feilvurdert utviklingen, men den type feil må vi leve med uansett hva slags økonomisk politikk vi fører. Skulle vi forsøkt å føre motkonjunkturpolitikk med statsbudsjettet, ville antakelig Finansdepartementet vurdert situasjonen helt annerledes i fjor høst enn nå.

Det er særlig to forhold som kan forklare skiftet i synet på hva slags rente vi trenger. Økonomien utenom industrien utviklet seg svakere enn ventet. Det hadde lite med den sterke kronen å gjøre. I tillegg ble det klart at effekten av en sterk krone og mange år med høy lønnsvekst i kombinasjon med betydelig svakere internasjonale konjunkturer kunne gi et langt kraftigere tilbakeslag for industrien enn ventet.

Figur 1: Svakere -- men fortsatt sterk -- krone

figur

Rentekuttene, varsler om nye kutt og uttalelser om at kronen var for sterk, har bidratt til at vi har fått en relativt kraftig kronesvekkelse. Det er isolert sett gode nyheter for norsk industri, men kronen vil fortsatt være relativt sterk i forhold til nivået for noen år tilbake. Sammen med år med høy lønnsvekst og svak utvikling i våre eksportmarkeder vil det gi sterk økning i industriledigheten, i alle fall i år.

LEDIGHETEN VIL ØKE

I tillegg vil nok mange bedrifter i resten av økonomien og enkelte kommuner forsøke å redusere kostnadene gjennom kutt i arbeidsstokken og lave investeringer. Så selv om Norges Bank har lagt om pengepolitikken, vil vi se en relativt sterk økning i ledigheten i år. Det vil øke kravene om en omlegging av finanspolitikken i ekspansiv retning, og presset i retning av økt pengebruk ved revidert budsjett i mai/juni blir stort. Stortinget har allerede økt utgiftene i år med to--tre milliarder kroner. Skulle regjeringen i revidert budsjett enten forsøke å trumfe igjennom at disse utgiftene skal dekkes inn på andre områder, eller at vedtakene reverseres, har den antakelig underskrevet sin egen avskjedssøknad. En viss glidning i ekspansiv retning er trolig ikke til å unngå. Det vil neppe påvirke rentebeslutningen i Norges Bank vesentlig. Noe helt annet er det dersom en skulle pøse på med nye tilleggsbevilgninger for å få fart på økonomien. Da vil vi sannsynligvis få høyere renter enn vi ellers ville hatt, og dermed antakelig også en sterkere krone.

HØYERE RENTER NÅR TING GÅR GODT OG ØKTE OFFENTLIGE UTGIFTER NÅR DET GÅR DÅRLIG?

Den kanskje viktigste innvendingen mot å bruke pengepolitikken framfor finanspolitikken til å regulere konjunkturene er at konkurranseutsatt sektor må stå for mye av innstrammingene. Høyere renter gir sterkere valuta, tap av konkurranseevne og nedbygging av industrien. Problemet vil imidlertid bli enda større hvis vi bruker pengepolitikken (rentene) til å stramme til, men finanspolitikken når vi trenger stimulanser. Det er den sikreste veien til en for stor skjermet sektor og vesentlige ubalanser på lengre sikt. Så sant ikke utsiktene forverres dramatisk de kommende månedene, er det mest fornuftige å la Norges Bank fullføre den ekspansive pengepolitiske omleggingen de har startet. Uansett hva vi gjør nå, vil ledigheten øke framover, men Sentralbanken har signalisert at de vil føre en pengepolitikk som sikter inn mot å snu utviklingen på arbeidsmarkedet i løpet av 2004.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS