Magma topp logo Til forsiden Econa

Magne Gaasemyr er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Har vært journalist og ansvarlig redaktør i Økonomisk Rapport, og sjefredaktør i Bergens Tidende.

Store ord, men sørgelig lite resultat

Da Jens Stoltenberg kom til makten for halvannet år siden, var han ikke snau med løftene. Allerede i regjeringserklæringen proklamerte han at hans regjering skulle gjennomføre en storstilt satsing på fornyelse av offentlig sektor. Vi var blant dem som ønsket ham lykke til med dette spennende moderniseringsprosjektet.

Dessverre fikk pessimistene rett. Erfaringen etter atten måneder er at her har det vært mye skrik og lite ull. Administrasjonsminister Jørgen Hårek Kosmo var i starten stadig i vinden med planer og tiltak som skulle gjennomføres. Etter hvert ble han tilnærmet usynlig, i hvert fall utad. Trolig skyldtes det at Kosmo måtte gi altfor mange konsesjoner til Kommuneforbundet, som først og fremst vil bevare alt som før. Det blir det ikke mye modernisering av. At valget endte i den totale katastrofen for Arbeiderpartiet, hadde selvsagt mange andre årsaker også. Men det sier vel sitt om regjeringens resultat at den store fanesaken den skulle arbeide med, overhodet ikke ble fokusert i valgkampen.

I skrivende stund synes det åpenbart at Høyre og Kristelig Folkeparti, sammen med Venstre, kommer til å danne ny regjering. Da ligger det an til selvransakelse og oppgjør i Arbeiderpartiet. Om resultatet blir lederskifte, venstredreining eller en Tony Blair-lignende høyredreining, skal bli spennende å se. Før partiet har kvittet seg med LOs jerngrep og sier takk og farvel til det fagligpolitiske samarbeidet, tror ikke jeg det blir i stand til verken å appellere til nye velgergrupper eller å holde på de gamle.

For alle som er opptatt av skolen, både av hensyn til den enkelte elev og det samfunnet skolen skal forberede elevene til, er regjeringsskiftet et lyspunkt. Etter de løftene som ble gitt i valgkampen, er den nye regjeringen, for sin egen troverdighets skyld, nødt til å sette skolen øverst på den politiske agenda. De må stille opp med nytenkning, og de må stille opp med penger. For skal vi få en kvalitativt bedre skole, er det ingen tvil om at det vil koste penger, ikke bare til skolebygg, men til læremidler, mer lønn til flinke lærere osv.

Like viktig er det at den dogmatiske og gammeldagse skolepolitikken Trond Giske sto for, kastes på båten. I stedet for en ensrettet skole bør det i mye større grad oppmuntres til eksperimentering og nyskapning, det bør bli lettere å etablere friskoler, og disse bør økonomisk likestilles med den offentlige skolen. Da vil de flinke lærerne få større mulighet til å utfolde seg, og det vil komme elevene, og i neste omgang hele samfunnet, til gode.

figur

Redaktør


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS