Magma topp logo Til forsiden Econa

Tom Bolstad Adm.dir. i Econa tom@econa.no

Stortingets hoder og handlinger

figurDen 8. oktober ble nytt Storting konstituert. Ikke siden 1945 har vår nasjonalforsamling fått så mange nyvalgte. Hvem våre folkevalgte er, og hva de setter seg fore, vil påvirke landets utvikling. Det er både rett og riktig.

Det var en forsnakkelse av Hans Majestet Kong Harald da han under Trontalen i 2007 ba Gud velsigne Stortingets hjerne. I manuset stod gjerning. Hans Majestet fikk uforvarende frem et godt poeng. Det er utvilsomt et poeng å følge med på både hodene og handlingene til våre folkevalgte.

Bakgrunnen til dem som skal vedta våre lover og statens finanser, er naturligvis interessant. Vi har undersøkt yrkes- og utdanningsbakgrunnen til dem som ble valgt inn på Stortinget ved valget 9. september.

Førtifire har ingen høyere utdanning. Blant stortingsrepresentantene har følgelig hele åtte av ti en høyere utdanning. Tilsvarende i befolkningen kun tre av ti. Sammenliknet med befolkningen for øvrig er dermed de folkevalgte godt utdannet.

I alt tjuefem av stortingsrepresentantene har en eller annen form for utdanning innen økonomi, administrasjon og ledelse. Blant disse er ti siviløkonomer, eller de har master innen økonomi og administrasjon. Femten er bedrifts- eller diplomøkonomer, eller de har bachelor i økonomi, administrasjon og ledelse.

Femtifire har sin yrkeserfaring fra offentlig sektor. Førtien fra næringslivet. De fleste med høyere utdanning har studert et av samfunnsfagene, på grunnfags- eller mellomfagsnivå.

Om våre folkevalgtes utdanning borger for godt politisk håndverk, gjenstår å se. Hvordan de ulike representantene vil bruke sin erfaring og skape løsninger for fremtiden, blir uansett interessant å følge.

Vi har gjort bærekraft i finansieringen av velferden til hovedsak for Econas samfunnspolitiske arbeid.

Grunnlaget for fremtidige inntekter legges nå, og de verdiene vi allerede har oppspart, må forvaltes. For også Norge kan gå i luksusfellen.

Befolkningens alderssammensetning sammenholdt med utviklingen i teknologi, levestandard og velferdskvalitet gjør at stadig flere har behov for og krav på samfunnets hjelp og ytelser. Samtidig ser vi en utvikling der færre produserer og dermed bidrar til å dekke velferdskostnadene.

Når hver person i arbeid skal betjene underfinansierte velferdsordninger, og arbeidsstyrkens produktivitet er sviktende, da trenger man ikke være økonom for å forstå utfordringene.

Ennå er det tid. Overskuddsårene for de norske statsfinansene vil med all sannsynlighet vare bortenfor neste stortingsvalg, i 2017. Like sikkert som at fire år er lenge i politikken, er det klart at én stortingsperiode er kort tid om man vil ha forankret nye ideer og bedre løsninger.

figur


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS