Magma topp logo Til forsiden Econa

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

Sissel Rødevand (aktuar) og Fredrik Haugen (samfunnsøkonom) har begge lang erfaring fra forsikringsbransjen. De driver selskapet Actecan, og inngår i Magmas spaltistkorps.

Stortingsbehandling av ny uføretrygd i desember

Haugen_Fredrik_SH_fmtRodevand_Sissel_SH_fmt

Stortinget skal i desember behandle et forslag fra regjeringen om at dagens uførepensjon i folketrygden skal erstattes av en ny uføretrygd. Vedtas forslaget, vil vi blant annet få nye regler for fastsettelse av uføretrygd, nye skatteregler for ytelser til uføre og nye regler for opptjening og uttak av alderspensjon fra folketrygden for uføre. Nytt regelverk vil også påvirke uførepensjonen fra tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor.

Ny uføretrygd og nye skatteregler for uføre

Regjeringen har lagt frem et lovforslag der den foreslår at dagens uførepensjon i folketrygden skal erstattes av en ny uføretrygd. Den nye uføretrygden foreslås beregnet med utgangspunkt i inntekten i de tre beste av de fem siste årene før uførheten oppsto. Inntekt opp til 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G) skal medregnes. Uføretrygden beregnes dermed etter et helt annet prinsipp enn dagens uførepensjon, der ytelsen bygger på inntekt i hele yrkeskarrieren, og lønn opp til 12 G medregnes.

Tabell 1 Hovedforslag til endringer i uføreytelser fra folketrygden

  Dagens uførepensjon Ny uføretrygd
Beregning av ytelse i forhold til lønn 20 beste inntektsår, 40 års tjenestetid 3 av de 5 seneste årene
Øvre lønnstak 6 G 12 G
Skatt Pensjonsskatt Inntektsskatt
Regulering av ytelsen Som G (lønnsvekst) Som G (lønnsvekst)
Opptjening av alderspensjonsrettigheter Til 67 år Til 62 år
Overgang til alderspensjon Ved 67 år Ved 67 år
Kombinasjon av uføreytelse og arbeidsinntekt Friinntekt på 1 G ett år etter innvilget uførepensjon. Uføregrad reduseres ved høyere inntekt. Kan ha inntekt fra dag én. Uføreytelsen reduseres gradvis ved inntekt over 0,4 G. Uføregraden står fast.

Samtidig med at beregningsreglene endres, er det foreslått endringer i skattereglene for uføreytelser. Mens dagens uførepensjon skattlegges som pensjon, skal ny uføretrygd skattlegges som lønn. Denne endringen vil bety at skattenivået blir høyere enn i dag. For å kompensere for økt skatt økes uføretrygden til 66 prosent av tidligere inntekt. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig økning på om lag 15 prosent i forhold til dagens uførepensjon. Regjeringen har anslått at nye beregningsregler og nye skatteregler samlet vil øke gjennomsnittlig uføreytelse etter skatt for nye uføre med tre prosent sammenliknet med en videreføring av dagens system.

Kombinasjon av arbeid og uføretrygd

Det skal bli enklere å kombinere uføreytelsen med arbeidsinntekt. Dagens ordning, der man ett år etter at uførepensjonen er innvilget, kan ha en friinntekt på 1 G, og uføregraden reduseres dersom inntekten overstiger friinntekten, avvikles. I stedet skal uføre kunne ha arbeidsinntekt ved siden av uføreytelsen fra dag én, og uføretrygden skal reduseres gradvis dersom arbeidsinntekten overstiger en beløpsgrense på 0,4 G. Retten til innvilget uføretrygd skal ikke endres dersom en har inntekt over beløpsgrensen.

Regulering av uføretrygden

Dagens regler for regulering av folketrygdens uføreytelse skal videreføres. Det vil si at uføretrygden årlig skal reguleres i takt med lønnsveksten i samfunnet.

Hvem omfattes?

De nye reglene for uføretrygd skal bare gjelde fullt ut for nye uføretilfeller etter at reglene har trådt i kraft. Personer som på dette tidspunktet allerede mottar uførepensjon, skal overføres til det nye regelverket. For disse vil ytelsen bli fastsatt på en slik måte at den enkelte får om lag samme uføreytelse etter skatt som tidligere.

Alderspensjon til tidligere uføre

Muligheten for tidlig uttak av alderspensjon i folketrygden gjør at det er behov for å gjennomgå reglene for når uføre skal gå over på alderspensjon, og hvordan uføre skal tjene opp rett til alderspensjon mens de er uføre. Regjeringen foreslår at de som mottar en uføreytelse fra folketrygden, fremdeles skal få alderspensjon fra 67 år. Videre skal opptjening av alderspensjonsrettigheter skje på bakgrunn av inntekt før en ble ufør. Opptjeningen skal bare skje frem til 62 år. Årskullene som ikke fullt ut er omfattet av ny alderspensjon i folketrygden, skal fortsatt få opptjening til 67 år.

Delvis skjerming mot levealdersjustering

Med pensjonsreformen er det innført en ordning med levealdersjustering av folketrygdens alderspensjon. Øker levealderen, må nye alderspensjonister stå lenger i arbeid enn tidligere årskull for å få samme alderspensjon.

Siden de som er uføre ikke arbeider, har de ikke den samme muligheten som andre til å motvirke effekten av levealdersjusteringen ved å fortsette i arbeidet. Fordi det foreløpig er uklart hvordan de som står i arbeid, tilpasser seg innføringen av levealdersjustering, har regjeringen foreslått at uføre i årskullene 1944–1951 skal skjermes med om lag halvparten av virkningen av levealdersjusteringen. Reglene for skjerming mot levealdersjustering skal vurderes på nytt i 2018.

Hva betyr endringene for tjenestepensjon?

Hvilken betydning innføringen av ny uføretrygd og nye skatteregler for uføreytelser vil kunne ha for tjenestepensjonsordninger og andre inntekter den uføre måtte ha, er kun delvis vurdert i regjeringens lovforslag.

Offentlige ordninger

I offentlig sektor vil økningen i uføreytelse fra folketrygden føre til en tilsvarende reduksjon i utbetalingen fra de offentlige tjenestepensjonsordningene. Offentlig ansatte kan dermed oppleve at samlet uføreytelse før skatt er den samme som før, men siden skatten øker, blir samlet utbetalt pensjon lavere. Uten endringer i tjenestepensjonsordningene vil dermed offentlig ansatte kunne få en klart dårligere uføreordning enn tidligere.

Regjeringen skriver i lovforslaget at den, i samarbeid med partene i offentlig sektor, tar sikte på å tilpasse de offentlige tjenestepensjonsordningene til de foreslåtte endringene. Offentlig ansattes uførepensjon skal i utgangspunktet økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til redusert kjøpekraft.

Private pensjonsordninger

Også i de private tjenestepensjonsordningene tas det som regel utgangspunkt i et gitt ytelsesnivå i ordningen, for eksempel 66 prosent, og deretter gjøres et fratrekk for en beregnet ytelse fra folketrygden. Ytelsene fra de private tjenestepensjonene bør derfor endres dersom det innføres en ny uføretrygd.

Nye skatteregler for uføreytelser vil imidlertid kunne få større betydning for private tjenestepensjonsordninger enn for offentlig tjenestepensjon. Dette skyldes at det ikke er gitt at arbeidsgivere i privat sektor på samme måte som det legges opp til i offentlig sektor, kan og vil betale inn ekstra til pensjonsordningen for å kompensere for skatteøkningen. Endringene vil kunne ramme både eksisterende og fremtidige uføre.

For individuelle pensjonsordninger er det åpenbart at det ikke kan innbetales mer for å kompensere for eventuell endret skatt på uføreytelser.

Lovforslaget omtaler ikke forholdet til private pensjonsordninger. Trolig vil banklovkommisjonen få i oppdrag å utrede nødvendige tilpasninger for disse ordningene. Denne kommisjonen er allerede gitt i oppdrag å vurdere tilpasninger av de såkalte pensjonslovene til endringene i folketrygdens alderspensjon.

Åpen høring i Stortinget

Stortinget arrangerte en åpen høring om de aktuelle forslagene 17. oktober. De fleste som deltok i høringen, var positive til forslaget om innføring av en ny uføretrygd. Det ble imidlertid lagt frem en rekke forslag til justeringer i de foreslåtte nye reglene, blant annet knyttet til inntektsgrensen for beregning av uføretrygd på 6 G, reglene for kombinasjon av arbeid og uføretrygd, og reglene for skjerming for levealdersjustering.

Innføres ikke før i 2015

Ettersom Arbeids- og velferdsetaten (NAV) har behov for å forberede overgangen til nye regler, blant annet ved at de må utvikle nye IT-løsninger, er det foreslått at reglene ikke skal tre i kraft før tidligst i 2015.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS