Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Styreansvar og nedleggelse av arbeidsplasser

I forbindelse med vedtakelsen av en del endringer i aksjelovene ved lov nr. 88/2006 ga både Regjeringen og Stortinget uttrykk for at styret ansvarsfritt kunne stemme mot nedleggelse av arbeidsplasser, selv om det skjer på aksjonærenes bekostning. Samtidig ble det uttalt at saken stiller seg annerledes hvis styrevedtaket påfører kreditorene et tap. Uttalelsene kan være meget problematiske å forholde seg til for styremedlemmer. Det kan imidlertid innebære mulighet for en generell innskrenkning av styreansvaret.

I forarbeidene til lov nr. 88/2006 kommer Regjeringen og Stortingets justiskomité med et innlegg i den aktuelle debatt om hvordan hensynet til å bevare arbeidsplasser skal spille inn når nedleggelse av virksomhet vurderes. Problemstillingen har vært gjenstand for atskillig debatt, og konklusjonen har vært ansett som usikker.

I proposisjonen reiser Justisdepartementet spørsmålet om de alminnelige reglene om styreansvar

«kan medføre ansvar for beslutninger som tar sikte på å bevare arbeidsplassene, selv om nedleggelse og eventuelt oppløsning av selskapet ville ha gitt aksjeeierne større økonomisk gevinst. Spørsmålet ble i praksis reist fra visse hold under diskusjonen om nedlegging av treforedlingsbedriften Union i Skien i 2005. Dette vil rettslig sett bero på om vedkommende volder selskapet en skade som er erstatningsbetingende.

Etter departementets oppfatning vil det normalt ikke utløse erstatningsansvar dersom et styremedlem mv. i et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap treffer (eller medvirker til …) beslutninger som tar sikte på å opprettholde driften og arbeidsplassene, selv om en eventuell nedleggelse og oppløsning ville ha gitt aksjeeierne en større økonomisk gevinst. Annerledes vil situasjonen kunne være der beslutningen i realiteten vil innebære at en tapsbringende virksomhet opprettholdes for kreditorenes regning.»1

Innstillingen fra Stortingets justiskomité, som på dette punktet var enstemmig, slutter seg til departementets oppfatning. Justiskomiteen legger samtidig til:

«Dette er å ta samfunnsansvar og skal ikkje utløyse erstatningsansvar. Det vert ei anna sak dersom ein opprettheld verksemda for kreditors rekning.»2

Skal uttalelsene overhodet tillegges vekt?

Det er noe uklart om, og i hvilken grad, slike etterfølgende lovgiveruttalelser (ofte kalt «etterarbeider») tillegges vekt når domstolene skal avgjøre konkrete rettsspørsmål, for eksempel om det foreligger grunnlag for å idømme styreansvar i et bestemt tilfelle. Dette vanskelige rettsteoretiske spørsmålet skal ikke forfølges her.

Forutsettes det at de ovennevnte uttalelsene fra Regjeringen og den enstemmige Justiskomiteen skal tillegges vekt når det skal avgjøres om det kan være grunnlag for styreansvar, er uttalelsene problematiske av flere grunner. Dette gjelder uavhengig av om man har mer eller mindre sympati for de politiske vurderinger som ligger bak dem.

De alminnelige vilkår for styreansvar

For at styreansvar skal kunne bli aktuelt, må noen ha lidt et tap som er en tilstrekkelig nærliggende følge av styrets feil eller forsømmelse. Styreansvaret er et culpaansvar. Ansvaret kan for eksempel være aktuelt dersom et styrevedtak er truffet etter en uforsvarlig overfladisk saksbehandling.

Uttalelsene fra Regjeringen og den enstemmige Justiskomiteen tar ikke sikte på å gjøre endringer i de alminnelige vilkår for erstatningsansvar. Det kreves dermed fortsatt at styremedlemmer må ha utvist skyld (culpa), for at styreansvar skal være aktuelt.

Forutsatt at de alminnelige vilkår for erstatningsansvar er oppfylt, skal selskapskreditorene således kunne holde styremedlemmene ansvarlige for sitt tap. Det samme gjelder derimot i henhold til de nye uttalelsene ikke ubetinget for aksjonærer som har lidt tap som en følge av styrets beslutning.

Styrets beslutning om nedleggelse av hele eller deler av virksomheten

I selskaper med sviktende økonomi må det ofte tas stilling til om hele eller deler av virksomheten skal nedlegges og arbeidstakere sies opp. En avvikling av deler av virksomheten kan bidra til økt lønnsomhet i den gjenværende delen, noe som kan være til glede for eierne. Det kan gi større overskudd, men også beskyttelse mot tap på kort eller lang sikt. Nedleggelse av deler av virksomheten kan imidlertid også være viktig for ansatte og kreditorer med tilknytning til den gjenværende virksomheten, ettersom de vil oppleve at denne blir en tryggere arbeidsplass eller sikrere kontraktspart.

Om selskapet skal møte sviktende økonomi med nedleggelse av hele eller deler av virksomheten, er et spørsmål som må avgjøres av styret, med mindre selskapet har en bedriftsforsamling som må involveres.

Når styret skal treffe sin avgjørelse, vil et dilemma være om det skal avstå fra å beslutte nedleggelse for dermed å redde arbeidsplasser, selv om nedleggelse mest sannsynlig ville være det mest rasjonelle økonomisk sett. I forbindelse med behandling av spørsmålet vil nok styret ofte være i sterk tvil om en videreføring av virksomheten bare kan antas å ramme aksjonærene og dermed være ansvarsfritt, og ikke også ramme kreditorene og således kunne utløse styreansvar. Verken Regjeringen eller Stortingets justiskomité gir noen føringer som kan hjelpe styret ved den vurderingen.

Kravet om forsvarlig egenkapital

Skillet mellom uaktsomme styrevedtak som bare vil kunne ramme aksjonærene, og styrevedtak som også kan ramme kreditorene, kan kanskje knyttes til aksjelovenes krav om forsvarlig egenkapital.

Ifølge aksjelovens § 3-4 skal aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

«til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet».

Med bakgrunn i denne regelen er det mulig at uttalelsene fra Regjeringen og Stortingets justiskomité må forstås slik at styret ikke kan bli ansvarlig for aksjonærenes tap dersom selskapet fortsatt har en forsvarlig egenkapital. Når selskapet ikke lenger har en forsvarlig egenkapital, kan det imidlertid tenkes at styret blir ansvarlig i forhold til selskapskreditorene.

Prinsipielt er aksjelovenes krav om forsvarlig egenkapital utvilsomt svært viktig. I praksis er regelen imidlertid et temmelig usikkert og vanskelig parameter å styre etter fordi den er så skjønnsmessig. Styremedlemmer som står overfor en vanskelig vurdering i en sak om hel eller delvis nedleggelse av virksomheten, vil nok lett oppfatte en henvisning til aksjelovenes krav om forsvarlig egenkapital som nokså ubrukelig teori.

Uttalelsenes betydning for styrearbeidet

For et styre som ønsker å beskytte seg mot styreansvar, kan uttalelsene imidlertid likevel vise seg å være et nyttig redskap.

Når selskapets økonomi svikter, bør styret vurdere alle aktuelle tiltak i lys av hensynet til å beskytte arbeidsplasser. Siden styreansvar overfor aksjonærene ifølge Regjeringen og Stortingets justiskomité ikke skal være aktuelt der tapet kan føres tilbake til ønsket om å bevare arbeidsplasser, bør styrevedtakene så langt det er mulig, begrunnes i at de har som siktemål å bevare arbeidsplasser. Styret bør være nøye med at sakspapirer og styreprotokoller gjenspeiler dette.

Man kan vel ikke se helt bort fra at det kommer til å eksistere styrer som kjører frem hensynet til å bevare arbeidsplasser også i tilfeller hvor andre hensyn har vært vel så tungtveiende for styrets vurdering av spørsmålet om nedleggelse.

Konsekvensen: Styreansvaret begrenses

Gjennom sin uttalelse om at beslutninger som tar sikte på å opprettholde driften og arbeidsplassene, selv om en eventuell nedleggelse og oppløsning ville ha gitt aksjeeierne en større økonomisk gevinst, er å ta samfunnsansvar og ikke skal utløse styreansvar, kan Regjeringen og Stortingets justiskomité ha gitt styrene i norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper et middel som i realiteten kan gjøre det vanskeligere å holde styremedlemmene ansvarlig og således innskrenke styreansvaret. Muligheten kan nok bli forsøkt brukt også der hensynet til å bevare arbeidsplasser ikke har vært det mest sentrale for styret.

Noter

  • 1: Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) s. 114.
  • 2: Innst. O. nr. 12 (2005-2006) s. 19.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS