Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Styreinstruks i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper

En god styreinstruks kan utvilsomt ha positiv betydning for styrearbeidet. I visse tilfeller krever dessuten aksjelovene at aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal ha en styreinstruks. Den rettslige betydningen av de påbudte styreinstrukser er imidlertid nokså beskjeden.

av Tore Bråthen

Ifølge aksjelovene § 6-3 skal det være styreinstruks i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper hvor de ansatte har representasjon i styret. Andre aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper kan ha styreinstruks. Slike styreinstrukser er imidlertid ikke lovregulert og blir ikke nærmere omtalt i det følgende.

Begge aksjelovenes regel om at det skal være en styreinstruks, er begrunnet i hensynet til de ansattes representasjon i styret. Tanken har nok vært at særlig de ansattes representanter skal kunne søke veiledning i styreinstruksen, og at de skal kunne påberope seg styreinstruksen i forbindelse med utøvelsen av styrevervet.

Plikten til å ha styreinstruks gjelder derfor utvilsomt der de ansatte er representert i styret i henhold til aksjelovenes alminnelige regler om de ansattes direkte valg av styremedlemmer. Det er kanskje noe usikkert om selskapene også har plikt til å ha styreinstruks dersom bedriftsforsamlingen velger styremedlemmer. Men i disse tilfellene er de ansatte normalt representert i styret, derfor bør reglene om styreinstruks også gjelde når bedriftsforsamlingen velger styremedlemmer.

Har selskapets ansatte representasjon i styret, inntrer plikten til å ha styreinstruks uavhengig av om kravet er reist av de ansattes representanter i styret eller av andre. Det hører under styrelederens ansvarsområde å sørge for at det tas initiativ til utforming av en styreinstruks som er i overensstemmelse med lovens krav.

Ifølge aksjelovene skal styreinstruksen gi «nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling». Styreinstruksenes minimumsinnhold følger direkte av loven. Loven angir imidlertid ikke uttømmende hvilke emner som kan reguleres i styreinstruksen. Ifølge lovforarbeidene kan en styreinstruks «også [...] ha bestemmelser om taushetsplikt og inhabilitet som gjengir hva som følger av ellers gjeldende rettsregler». Loven hindrer heller ikke styreinstruksen i å ha regler om andre emner enn styrets arbeid og saksbehandling.

Når det gjelder styreinstruksens nærmere innhold, krever aksjelovene for det første at styreinstruksen skal ha «regler om hvilke saker som skal styrebehandles». Verken loven eller lovforarbeidene sier noe om hvordan dette skal fremgå av styreinstruksen. Trolig vil lovens minimumskrav være oppfylt ved en bestemmelse som fastslår styrets oppgaver i forbindelse med forvaltningen av selskapet, samt styrets tilsynsansvar. Aksjelovenes § 6-12 og 6-13 kan gi veiledning om hvordan dette punktet skal utformes.

Det bør imidlertid også slås fast at styret skal behandle alle saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Eventuelt kan styreinstruksen her være mer detaljert og komme med nærmere opplysninger om hva som skal regnes som saker av uvanlig art eller av stor betydning.

Videre bør det stå at styret skal behandle saker som særskilt lovbestemmelse legger til styret. Hvorvidt styreinstruksen også må spesifisere styrets oppgaver etter disse lovbestemmelsene, er kanskje ikke helt klart. Men ettersom både aksjeloven og allmennaksjeloven inneholder cirka 60 bestemmelser om styrets forskjellige oppgaver, kunne styreinstruksen bli svært omfattende om den skulle angi alle sakene. Flere av lovbestemmelsene om styrets oppgaver gjelder dessuten nokså spesielle situasjoner som det ikke er behov for å omtale i styreinstruksen. Aksjelovene har for eksempel flere bestemmelser om styrets oppgaver i forbindelse med at selskapet stiftes. Styreinstruksen behøver derfor trolig ikke å inneholde nærmere spesifisering av de oppgavene som særskilte lovbestemmelser legger til styret. Det kan ikke være påkrevd å utforme styreinstruksen som en lærebok i styrearbeid; opplæring i styrearbeid bør skje på andre måter.

Innenfor enkelte av de områder som ifølge uttrykkelig lovbestemmelse hører under styret, kan styreinstruksen inneholde mer detaljerte regler. Styreinstruksen kan for eksempel inneholde nærmere regler om styrets befatning med selskapets kjøp og salg av egne aksjer.

For det andre skal styreinstruksen inneholde regler om «daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret». Når det gjelder den daglige ledelse, følger det imidlertid også av aksjelovene at styret kan fastsette særskilt instruks om dette. Styreinstruksen forutsettes å inneholde regler om daglig leders oppgaver i forbindelse med forberedelse av styremøter, møteplikt i styret m.v. Regler om daglig leders arbeidsoppgaver overfor styret kan utformes etter mønster av blant annet aksjelovenes § 6-14 og 6-21 (2).

Når det gjelder daglig leders plikter overfor styret, bør styreinstruksen spesielt gjenspeile plikten til både «minst hver tredje måned [hver måned i ASA], i møte eller skriftlig, [å gi] styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling», og dessuten gi styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker dersom dette kreves av styret eller et styremedlem.

For det tredje skal styreinstruksen inneholde «regler for innkalling og møtebehandling». Dette kravet kan oppfylles ved at styreinstruksen bestemmer at styrebehandling «varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist», samt at styret «skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Årsregnskap og årsberetning skal behandles i møte. Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling».

Andre emner som ikke er påkrevd, men som det likevel kan være aktuelt å regulere i styreinstruksen, kan være protokollasjon, styremedlemmenes deltakelse i konkurrerende virksomhet og fordeling av arbeidsoppgaver innenfor styret til utvalg, til styrelederen eller til andre styremedlemmer.

Aksjelovene krever at styreinstruksen skal fastsettes av styret selv. Ifølge lovforarbeidene har dette sammenheng med at styret er nærmest til å vurdere hva som vil være en hensiktsmessig arbeidsordning. På den annen side kan styret dermed også endre eller fravike styreinstruksen.

Loven forutsetter trolig at generalforsamlingen, til tross for sin generelt overordnede stilling, ikke kan fastsette styreinstruksen. Generalforsamlingen kan heller ikke kreve å få styreinstruksen til godkjennelse. På den annen side kan generalforsamlingen gi styret instruks om hva som skal stå i styreinstruksen. Generalforsamlingen kan for eksempel bestemme at styreinstruksen skal foreskrive at bestemte saker ikke kan behandles av styret før generalforsamlingen eller aksjonærene er konsultert. Styret kan ikke fravike en slik instruks fra generalforsamlingen så lenge den ligger innenfor det generalforsamlingen ifølge loven eller selskapets vedtekter kan gi instruks om. Ønsker generalforsamlingen å ha innflytelse over styreinstruksens innhold, må generalforsamlingen gi styret instruks om punkter som skal inntas i styreinstruksen.

Når det gjelder styreinstruksens betydning, er det klart at den vil ha en opplysningsfunksjon. Styremedlemmene kan søke veiledning i og påberope seg styreinstruksen under utøvelsen av styrevervet.

For det første kan styremedlemmene påberope seg styreinstruksens regler om innkalling og møtebehandling. Betydningen av dette må imidlertid ikke overvurderes. Regler om innkalling og møtebehandling følger også direkte av loven. Hvorvidt styret skal behandle saker i møte, avgjøres ifølge loven i første omgang av styrelederen (se Magma nr. 2/1999). Det enkelte styremedlem har imidlertid en ubetinget rett til å kreve at styret skal behandle saker i møte. Innkalling til styremøte må dessuten skje iht. lovens regler, ellers vil styret være avskåret fra å behandle saken.

For det annet kan styremedlemmene påberope seg styreinstruksens regler om hvilke saker som skal styrebehandles. Men heller ikke betydningen av dette må overvurderes. Det følger direkte av loven hvilke saker som skal styrebehandles. Et problem er imidlertid at loven til dels bruker skjønnsmessige kriterier for å karakterisere sakene som skal styrebehandles. For eksempel kan ikke daglig leder avgjøre «saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning». De vanskeligheter dette måtte skape for styremedlemmene, oppveies imidlertid langt på vei av at det enkelte styremedlem har en ubetinget rett til å kreve at styret behandler bestemte saker.

I den grad styreinstruksen sier noe om kompetansefordelingen mellom styret og daglig leder, har styreinstruksen derimot betydning. Styreinstruksen må her anses som en instruks fra styret til daglig leder om hvilke saker som hører under styret, og hvilke saker daglig leder kan avgjøre. En slik instruks er daglig leder bundet av.

Som nevnt kan styreinstruksen endres eller fravikes av styret. Det er således styret selv som har hånd om styreinstruksen. Styret kan derfor eventuelt beslutte å sette styreinstruksens regler helt eller delvis til side. Et styremedlem som påberoper seg styreinstruksen, kan dermed oppleve at styret beslutter å se bort fra styreinstruksen i den aktuelle saken. Styrets beslutning om å endre eller fravike styreinstruksen må treffes med samme flertall som andre styrebeslutninger og i henhold til ordinære saksbehandlingsregler.


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS