Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er dr.juris og professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI. Han skriver fast om aktuelle juridiske emner i Magma.

«Styrelov til glede og besvær»

I

Lov nr. 120/2003 om likestilling i styrer i statsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper mv.2 representerer en norsk verdensoppfinnelse.3 Riktignok finnes det noen land som vurderer regler om kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrene, 4 men det er foreløpig ingen land i verden som har fått en lovgivning lik den som det norske Barne- og likestillingsdepartementet har sørget for at vi nå har. I Norge har imidlertid diskusjonene om denne loven hittil ligget atskillig nærmere teologien enn jusen, med tro, håp og kjærlighet som bærende betraktninger.

Som jus-professor er det naturlig at jeg konsentrerer meg om juridiske sider ved loven om kjønnsrepresentasjon i styrene. Men fordi jeg offentlig har vært – og fortsatt er – temmelig skeptisk til denne formen for jus, føler jeg et behov for å starte foredraget med min trosbekjennelse. Jeg håper at dette kan motvirke uberettiget mistro til mitt nokså kritiske budskap.

II

For meg er det – som vi jurister sier – en vitterlig kjensgjerning at kvinner representerer en utvilsom ressurs, også i næringslivet. Dette krever like lite bevis som at det hos oss er lyst om dagen og mørkt om natten.5 Norge trenger å få utnyttet den ressurs som kvinner utgjør, best mulig. Det er behov for flere kvinner i styrer og ledelse i næringslivet. Og den nye loven har etter min mening så langt hatt en svært positiv effekt ved at den har fått norsk næringsliv til å lete frem flinke kvinner, som kanskje ellers ikke ville kommet frem i lyset – i hvert fall ikke allerede nå.

Jeg har også kunnet bidra til at noen av de unge, flinke kvinnene jeg kjenner, har fått viktige styreverv. Dette er jeg personlig ikke rent lite stolt av.

III

De positive sidene ved loven om kjønnsrepresentasjon i ASA-styrer er likevel ikke nok til å oppveie de svakheter som hefter ved lovregulering som reguleringsmetode på dette området, og ved denne loven spesielt.

Den nåværende likestillingsministeren har offentlig gitt uttrykk for at hun anser loven som godt forberedt.6 Det er vanskelig å tro at hun her kan bygge på lesing av de offentlig tilgjengelige lovforarbeidene.7 De viser nemlig at de faglige innvendingene mot lovforslaget fra de forskjellige offentlige fagetatene var massive, uten at den forrige regjeringen synes å ha gjort særlige anstrengelser for å rette opp svakhetene. Resonnementet synes å ha vært noe i retning av at om bare viljen var tilstrekkelig stor, så ville man nok få dette til.

Svakhetene i loven om kjønnsrepresentasjon i ASA-styrer blir dessuten spesielt tydelige fordi den norske reguleringen av kjønnsrepresentasjon i styrene er strengere enn den som hittil har vært vurdert i noe annet land. I andre land har man vurdert regler med en betydelig lavere påbudt kvinneandel og svært lang overgangsperiode før reglene skal tre i kraft. I Frankrike har man således nylig fått regler med krav om 20 prosent kvinneandel innen fem år. Samtidig påbyr de norske aksjelovene en av Europas mest kompliserte selskapsstrukturer. Styrevalg er – kort sagt – temmelig vanskelig i Norge, og den nye loven om kjønnsrepresentasjon i ASA-styrer har gjort de vanskelige reglene enda vanskeligere.

Det finnes dessuten alternative reguleringsmåter, som kunne ha en god del av den samme positive virkningen og færre skadevirkninger.8 Jeg har tidligere gått inn for at det burde inntas en skarp bestemmelse om kjønnsrepresentasjon i den norske Anbefaling om eierstyring og selskapsledelse («Norsk Corporate Governance-anbefaling»), men dette forslaget er ikke blitt fulgt opp. For meg er det vanskelig å se det på annen måte enn at næringslivet dermed spilte sine kort temmelig klosset den gang det enda var tid, før lovgivningsprosessen begynte å leve sitt eget liv.

IV

Det behov for skolering som den nye loven åpenbart har skapt, er imidlertid vi på BI parate til å gjøre vårt for å dekke. Vi har et aktivt forskermiljø som driver med styreforskning, og vi har – om jeg må få lov til å si det – meget gode utdanningsprogrammer både på masternivå og lavere nivå med tanke på styrearbeid.9 På masterprogrammet Det verdiskapende styret er det nå for første gang en overvekt av kvinner på kullet, med ca. 60 prosent kvinneandel. Men for at behovet for kvalifiserte styrekvinner skal kunne dekkes, er det nødvendig med en kraftig overrepresentasjon av kvinner i lang tid fremover. (En annen sak er at også «gutta» kan ha behov for bedre styrekompetanse; selv om man er født hannkjønn, er man ikke automatisk kvalifisert som styremedlem.)

V

Den nye loven om kjønnsrepresentasjon i ASA-styrer har vist at behovet for skolering definitivt er til stede, men kanskje enda mer hos politikere og andre deltakere i den offentlige debatt enn hos de som skal kvalifisere seg for styrearbeid.

For eksempel er den utbredte oppfatningen om at full etterlevelse av den nye loven vil gi 40 prosent kvinner i styrene, i hvert fall ikke basert på nevneverdig forståelse av allmennaksjeloven.10 Det fremgår blant annet direkte av loven at et ASA med tre eiervalgte styremedlemmer – selvfølgelig – vil kunne oppfylle lovens krav med 33 1/3 prosent kvinner i styret, og et ASA med tre eiervalgte styremedlemmer og én ansattevalgt kan overholde loven med 25 prosent kvinner i styret. Har selskapet åtte eiervalgte og fire ansattevalgte styremedlemmer, kan lovens krav også oppfylles med 33 1/3 prosent kvinner i styret. På den annen side må et selskap med fire eller seks eiervalgte styremedlemmer (og ingen ansattevalgte) ha 50 prosent kvinner i styret.

Etter det jeg vet, finnes det ikke tilstrekkelig statistisk materiale til å si nøyaktig hvor stor kvinneandelen minimum skal være dersom næringslivet følger loven til punkt og prikke.11 Dette skyldes at minimum kvinneandel beror på en lang rekke forskjellige parametere; styrevalg er langt fra så enkelt som de aller fleste deltakere i den offentlige debatten tror. For at statistikken skal kunne gi et dekkende bilde av hvordan loven etterleves, må den for hvert enkelt selskap ta høyde for variasjoner i antallet styremedlemmer, antallet ansatte, om det ene kjønn utgjør mindre enn 20 prosent av de ansatte i selskapet, om selskapet har bedriftsforsamling og hvilket alternativ som er valgt for ansatterepresentasjon der det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. På grunn av de mange lovlige varianter som dermed kan tenkes, må man derfor vurdere hvert enkelt selskap for seg for å finne ut hvor stor kvinneandelen i styret skal være.

Med mindre vi skal være veldig spissfindige, blir prosenten i det enkelte ASA-selskap liggende et eller annet sted mellom 25 og 50 prosent. Personlig tror jeg at prosentandelen for alle ASA-selskaper sett under ett, befinner seg i nivået rundt 35 prosent, men antakelsen har ingen vitenskapelig forankring.

Et annet punkt hvor det etter min mening tydelig har vært utvist manglende forståelse, er i diskusjonene om hvilke selskaper som bør være underlagt et lovbestemt krav om kjønnsrepresentasjon. Noen kan ikke skjønne hvorfor «store» AS ikke må oppfylle tilsvarende krav, mens andre hisser seg opp over at det skjer omdannelser av ASA til AS med den følge at selskapene ikke lenger trenger å følge reglene om kjønnsrepresentasjon.

La meg plage dere litt med en liten repetisjon av helt elementær selskapsrett omkring skillet mellom AS og ASA.12 Dette er ikke et skille mellom «små» og «store» selskaper. Allmennaksjeloven er skrevet med tanke på selskaper med stor aksjespredning (mange aksjonærer), mens aksjeloven er skrevet med tanke på selskaper med liten aksjespredning. Aksjelovene sier imidlertid ikke noe om hvor skillet går mellom «liten» og «stor» aksjespredning. Det er opp til aksjonærene selv å velge hvilken kategori de ønsker å sortere under. Valget må aksjonærene gjøre på bakgrunn av hvilke regler man ønsker å være underlagt. Det er teoretisk mulig å ha et ASA med bare en eneste aksjonær, og det kan tenkes AS med tusenvis av aksjonærer. Som den store hovedregel er det imidlertid ingen grunn til å velge ASA-formen dersom selskapet har én eller få aksjonærer. Da vil man normalt måtte forholde seg til flere temmelig uhensiktsmessige regler. Reglene i aksjeloven er på den annen side ikke spesielt godt tilpasset selskaper med mange aksjonærer. Skal selskapets aksjer være notert på Oslo Børs, må ASA-formen benyttes.

I lys av dette er det lett å se hvorfor det lovbestemte kravet om kjønnsrepresentasjon har vært begrenset til ASA. Det er i denne kategorien vi finner nokså mange selskaper hvor eierne (som ofte er menn) ikke selv ønsker og har grunn til å forvente styreplass for seg selv, eller hvor eierne ikke har berettigede forventninger om at bestemte personer skal inneha styrevervene. I AS, hvor det er færre aksjonærer, og hvor aksjonærene i større grad selv ofte ønsker å sitte i styret, er det derimot mindre grunn til å kreve kjønnsrepresentasjon. Dersom for eksempel Arbeiderpartiets kvinnegruppe – kanskje nokså hypotetisk – skulle ønske å skille ut noe av sin virksomhet i et AS og driver virksomheten frem til stor omsetning og mange ansatte, synes jeg at vi bør ha forståelse dersom man der skulle være temmelig lunken til å kvotere inn menn i selskapets styre.

Lovgivningen om kjønnsrepresentasjon ville imidlertid truffet enda bedre dersom den bare hadde tatt sikte på børsnoterte ASA. Det har nemlig vist seg at det finnes en del ASA med få aksjonærer og relativt beskjeden virksomhet som har valgt denne selskapsformen på grunn av visse finansieringsmuligheter som bare står til disposisjon for ASA. Det er trolig først og fremst disse som nå av flere forskjellige grunner ikke ser seg tjent med ASA-formen og derfor lar seg omdanne til AS. Om et lite ASA med for eksempel tre menn eller tre kvinner som eneste aksjonærer og styremedlemmer skulle ønske å bli et AS, er det – slik jeg ser det – ingen grunn til å hisse seg opp.

Ytterligere et punkt hvor man kan stusse over forståelsen av jusen, gjelder diskusjonene om tvangsoppløsning av selskaper som ikke oppfyller lovens krav. Blant annet på bakgrunn av all støyen som vi nylig har sett i forbindelse med nedleggelsen av Norske Skog Union, kan man lure på hvorfor mange politikere ønsker en regel om tvangsoppløsning. Jeg kan garantere at vi før eller senere får oppleve at et selskap som står overfor en vanskelig nedbemanningsprosess, vil manøvrere seg inn i en posisjon hvor man kan få en aktiv hjelp fra det offentlige til å få oppløst selskapet og nedlagt virksomheten som en følge av manglende overholdelse av reglene om kjønnsrepresentasjon.13

Regler om tvangsoppløsning er for øvrig heller ikke spesielt godt tilpasset reglene om ansattes styrerepresentasjon. Lovgivningen har aldri hatt noen regel om at de ansatte kan tvinges til å velge styremedlemmer. Og da er det formentlig heller ikke særlig hensiktsmessig om selskapet kunne bli tvangsoppløst dersom de ansatte ikke klarer eller ønsker å velge tilstrekkelig mange kvinner eller menn.

VI

La oss på denne bakgrunn se litt nærmere på allmennaksjelovens krav til kjønnsrepresentasjon i ASA-selskapenes styre.

Allmennaksjeloven § 6-11a inneholder en detaljert regulering av andelen styremedlemmer av hvert kjønn. Bestemmelsen kommer til anvendelse uten hensyn til om det er generalforsamlingen alene eller sammen med de ansatte som velger styret. Den gjelder også for selskaper der valg av styret hører under bedriftsforsamlingen.

Utgangspunktet, som ikke gjelder for styremedlemmer som skal velges blant de ansatte, er følgende:

«(1) I styret i allmennaksjeselskap skal begge kjønn være representert på følgende måte:

1. Har styret to eller tre medlemmer, skal begge kjønn være representert.

2. Har styret fire eller fem medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst to.

3. Har styret seks til åtte medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst tre.

4. Har styret ni medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst fire, og har styret flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 prosent.»

For styremedlemmer som skal velges av og blant de ansatte, kreves det bare at begge kjønn skal være representert med minst én, uansett om de ansatte skal velge 2, 3, 4 eller flere styremedlemmer. De ansatte slipper helt unna kravet om at begge kjønn skal være representert i styret «dersom et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet på det tidspunkt valget skjer».

Lovbestemmelsen gir nokså umiddelbart grunnlag for minst to slags refleksjoner.

Den ene er at kravet om kjønnsrepresentasjon er atskillig mer lempelig i forhold til ansatterepresentanter enn for eierrepresentanter. Lovforarbeidene går ikke nærmere inn på begrunnelsen for dette, men den kan neppe være en annen enn at kravene som gjelder i forhold til eierrepresentantene, ble ansett som for lite fleksible til at de ansatte kunne være sikret å velge de beste kandidatene ved sitt valg av representanter til styret.14 At mangel på fleksibilitet er et argument som har fått gjennomslag i forhold til de ansattes valg av styremedlemmer, men ikke for eiernes valg, er tankevekkende. Mangelen på fleksibilitet har vært den kanskje viktigste innvendingen mot lovreguleringen av kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapers styre. Det samme gjelder for øvrig for alle kvoteringsregler uansett livsområde. Og det har nok ikke vært helt uten skadefryd man har kunnet observere at politikernes selvpålagte kvoteringskrav ga for liten fleksibilitet da den nåværende regjeringen skulle settes sammen.

En annen refleksjon over allmennaksjeloven § 6-11a er at reglene er kjønnsnøytrale – loven krever en viss representasjon fra begge kjønn. Reglene om kjønnsrepresentasjon er altså ikke en egen «kvinnelov», slik mange later til å tro. Dette kan kanskje gi overraskende utslag. Noen eksempler har jeg allerede nevnt. Det klassiske eksempel gjelder imidlertid styret i Statoil ASA.15 Da Statoil, som allerede lenge har bestrebet seg på å følge reglene om kjønnsrepresentasjon, for noen år siden skulle velge ny styreleder etter Leif Terje Løddesøl, ble det i den offentlige debatt uttrykt et sterkt ønske om at Statoil burde få en kvinnelig styreleder. Og dette kunne sikkert vært et viktig og riktig signal å gi. Ut fra det som fremkom i pressen, synes det imidlertid som om ingen av de daværende kvinnelige styremedlemmene ønsket vervet som styreleder. En mulighet kunne da ha vært å hente en kvinnelig styreleder utenfra. Men i så fall måtte man kaste ut en av kvinnene som allerede satt i styret, ettersom «kvinnekvoten» allerede var fylt opp; det ville blitt for få menn i Statoil-styret dersom enda en kvinne skulle velges inn i dette styret. Resultatet ble som kjent at Jannik Lindbæk ble valgt til ny styreleder. Lindbæk er altså kvotert inn i styret i Statoil.

VII

Så lenge det er et allment ønske i et ASA at selskapet skal ha et styre som oppfyller lovens krav, representerer ikke reglene om kjønnsrepresentasjon de største juridiske problemer, skjønt også i denne situasjonen finnes det utfordringer.

For selskaper med et velfungerende mannsdominert styre kan det bli aktuelt å utvide antallet styremedlemmer for å få plass til nye, kvinnelige styremedlemmer. Antallet styremedlemmer skal være angitt i selskapets vedtekter, enten som et fast antall eller bestemt som ”fra X til Y styremedlemmer”. Er det behov for å endre vedtektene, må det treffes beslutning om dette på selskapets generalforsamling i henhold til vanlige regler om vedtektsendringer. Beslutningen må treffes med to tredjedels flertall av stemmer og kapital som er representert på generalforsamlingen.

Har selskapet én eneste aksjonær eller en dominerende aksjonær, vil denne uten å måtte ta hensyn til andre aksjonærer kunne bestemme styrets sammensetning, herunder fordelingen mellom kvinner og menn. Slik har det alltid vært og det gjelder uten hensyn til om eneaksjonæren eller storaksjonæren er staten eller private. Dette betyr blant annet at reglene om kjønnsrepresentasjon i statsaksjeselskaper og statsforetak ikke er spesielt spennende fra en juridisk synsvinkel. Nyheten er bare at eieren nå må forholde seg til det lovbestemte kravet om kjønnsrepresentasjon. Dette forutsetter kanskje en liten runde med selskapets juridiske rådgiver, men juridisk sett er denne situasjonen temmelig uproblematisk så lenge selskapet ikke har ansatterepresentanter i styret.

I selskaper med flere aksjonærer lar nok eiernes valg seg lettest gjennomføre der selskapet har en valgkomité til å forberede et samlet valg som skal foretas av generalforsamlingen. Valgkomité er ikke noe lovregulert organ, men den norske Corporate Governance-anbefalingen16 går inn for at selskapene skal ha en valgkomité, og det er nokså vanlig, i hvert fall i større selskaper, at det finnes en slik komité til å forberede valget. Valgkomiteen kan fremsette et samlet forslag til styre, og i den forbindelse sørge for den lovpålagte kjønnsfordeling.

Reglene om de ansattes direkte valg av styremedlemmer, som dels følger av allmennaksjeloven, dels av tilhørende forskrifter («representasjonsforskriften»),17 er atskillig mer kronglete. Uavhengig av lovreglene om kjønnsrepresentasjon er valgreglene temmelig vanskelige med flertallsvalg og forholdstallsvalg som alternativer.

Etter representasjonsforskriften slik den lyder etter en endring i desember 2005, skal forslaget på kandidater omfatte personer av begge kjønn. Ved valget skal det underrepresenterte kjønn rykke opp, selv om vedkommende kandidat har fått færre stemmer enn den eller de foranstående. Dermed vil det i hvert fall bli svært synlig hvem som er kvotert inn som styremedlem for de ansatte. Om det vil oppleves som ubehagelig eller uheldig at en kandidat fra det underrepresenterte kjønn rykker forbi mange som de ansatte heller ville hatt som sine styrerepresentanter, skal jeg ikke ha uttalt meg om. Har valget foregått som forholdstallsvalg og kandidatene velges fra forskjellige lister, skal opprykket skje slik at den listen som har fått færrest stemmer, må stille med det underrepresenterte kjønn. I praksis betyr vel dette at den største fagforeningen har full frihet til å velge bare menn eller bare kvinner, mens den minste fagforeningen må innrette seg.

Der de ansatte i forskjellige selskaper i et konsern har krav på representasjon i styret i morselskapet, skal det også skje en slags form for opprykk slik at begge kjønn blir representert i konsernstyret. Det aner meg at det ikke nødvendigvis vil være helt enkelt å få sydd til en løsning for kjønnskvotering der ansatte i forskjellige konsernselskaper skal velge styremedlemmer til morselskapet. Her kommer man neppe utenom solid juridisk rådgivning

VIII

Det er imidlertid ikke når ønsket om å etterleve Norges lover og regler går foran alt annet, at jusens sanne vesen viser seg; da kunne man klart seg med Kardemommeloven18 med noen få tilføyelser. Det er når det er konflikt, at det er behov for regler. Og når det er konflikt i tilknytning til styrevalget, vil problemene som følger av reglene om kjønnsrepresentasjon, komme raskt til syne.

Loven tar for eksempel ikke spesielt sikte på å avklare situasjonen der flere aksjonærgrupper ønsker representasjon, og ingen av dem har kvinnelige kandidater. Det klassiske eksempel er her Trygve Hegnar og Gyldendal ASA.19Som en betydelig minoritetsaksjonær i Gyldendal krevde Hegnar for noen år siden styreplass for seg selv, men han ble visstnok møtt med at han gjerne skulle få være representert i styret, hvis han utpekte en kvinne til å være styremedlem. Hegnar svarte da at han var interessert i selv å sitte i styret, og at det var helt uaktuelt for ham å skifte kjønn. Eksempelet, som stammer fra tiden lenge før lovbestemmelsen om kjønnsrepresentasjon trådte i kraft, viser hvordan reglene vil kunne bli brukt i aksjonærkonflikter. Og her har vi knapt nok sett begynnelsen, selv om vi vel kunne ane en ikke helt ulik situasjon i forbindelse med styrevalget i Orkla ASA våren 2005. Aksjonærkonflikter hvor det ikke finnes klare løsninger, er alltid negative for selskapene, de ansatte og omgivelsene, og de er som regel temmelig kostbare å rydde opp i.

Ikke sjelden har aksjonærene forsøkt å forhindre aksjonærkonflikter ved å fordele styreplasser ved hjelp av vedtekter eller aksjonæravtaler. Tar ikke vedtektsbestemmelsene eller aksjonæravtalene høyde for reglene om kjønnsrepresentasjon, kan det bli et delikat problem å avgjøre hvem av aksjonærene som i så fall skal ta belastningen med kjønnsrepresentasjonen på bekostning av deres vedtektsbestemte eller avtalebaserte rett til selv å sikre seg en eller flere styreplasser. Og for den som heretter skal utforme vedtektsbestemmelser og aksjonæravtaler som skal bestemme styresammensetningen, utgjør reglene om kjønnsrepresentasjon en spesiell utfordring. Vi snakker her om at advokatarbeidet er blitt vanskeligere, og dette må næringslivet – som kjent – gjerne betale temmelig dyrt for.

IX

Det er nok en viss mulighet for at norske lovgivende myndigheter også kan få noen særlige utfordringer som en følge av allmennaksjelovens regler om kjønnsrepresentasjon.

En utfordring ligger i at det nok vil vise seg et behov for mer detaljerte regler om kjønnsrepresentasjon, etter hvert som svakhetene ved regelverket for alvor blir synlige.

Videre er det kjent at det for tiden pågår diskusjoner mellom den norske regjeringen og ESA om reglene om kjønnsrepresentasjon.20 Diskusjonen om den norske lovgivningen er i overensstemmelse med EUs likestillingsdirektiv (76/207/EEC), er nok ikke endelig avsluttet.

I forskermiljøet har det dessuten vært diskutert om reglene om kjønnsrepresentasjon kan utgjøre et hinder for grenseoverskridende fusjoner og dermed være i strid med EØS-avtalens diskrimineringsforbud samt andre EU-regler om selskapsrett.

Det har også vært hevdet at oppløsning av selskaper som ikke tilfredsstiller allmennaksjelovens krav til kjønnsrepresentasjon, er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) første tilleggsprotokoll art. 1 om eiendomsretten, men også at de andre sidene ved reglene om kjønnsrepresentasjon kunne fortjene en grundig vurdering i lys av EMK.

Dessuten er det nok også på dette området grenser for hvor fantasirik norsk lovgiver kan være i forhold til å gi særnorske regler, før næringslivet vil gjøre bruk av de muligheter som EU-retten byr på.21 Dette kan for eksempel skje ved å etablere et europeisk (allmenn)aksjeselskap (SE-selskap),22 fusjonere det norske selskapet med et selskap i en annen EU- eller EØS-stat eller drive virksomhet i Norge gjennom filial av et utenlandsk foretak (NUF).23 Hittil har vel ikke reglene om kjønnsrepresentasjon vært oppfattet som tilstrekkelig grunn til å gjøre bruk av de mulighetene som EU-retten kan tilby, men reglene om kjønnsrepresentasjon kan tenkes å bli utslagsgivende for selskaper som ikke lenger vil være underlagt en lovgivning som anses som uhensiktsmessig.24 Av slike norske regler finnes det atskillig flere enn allmennaksjeloven § 6-11a. Men reglene om kjønnsrepresentasjon kan bli dråpen som får begeret til å flyte over.

Det er også noe av et paradoks at den samme regjeringen som har sørget for å sette loven om kjønnsrepresentasjon i styrene i kraft, har varslet ny lovgivning som skal legge noe av beslutningsmyndigheten i forhold til lederlønninger til generalforsamlingen. Dermed løftes avgjørelsesmyndigheten i disse spørsmålene fra et selskapsorgan hvor det skal være kjønnsrepresentasjon, og over til eiernes organ. Og andelen kvinnelige aksjonærer i norske ASA ligger svært mye lavere enn 40 prosent.

X

Lovgivers fremtidige utfordringer på dette området skal jeg ikke dvele mer ved.

Nå er det nok de praktiske utfordringer ved «Den store kvinnejakten» som står for tur. Frem til overgangstiden for reglene er over og reglene skal være fullt effektive i 2008, skal det fremskaffes en lang rekke gode kvinnelige styrekandidater – trolig mange hundre – for å oppfylle lovens krav til kjønnsrepresentasjon i styrene til norske ASA-selskaper. Dette representerer utfordringer for selskapene og deres eiere, hodejegere og utdanningsinstitusjonene, samt spennende muligheter for styrekandidatene.

Lykke til med jakten!

Noter

  • 1: Artikkelen bygger på et foredrag som opprinnelig ble avholdt iforbindelse med aktualitetsseminaret ved Handelshøyskolen BI, Oslo, den31. januar 2006, «Styrevalg 2006: Den store kvinnejakten?»
  • 2: Se nærmere Sundby: Nye norske regler om representasjon av begge kjønn iallmennaksjeselskapers styre, Nordisk Tidsskrift forSelskabsret 2004:2 s. 173-181; Bråthen: Lovbestemtkjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapers styre, Magma 2004 nr. 5/6 s. 9-14.
  • 3: I dette foredraget fokuseres utelukkende på reglene omkjønnsrepresentasjon i styret i ASA.
  • 4: Dette gjelder bl.a. Sverige og Frankrike.
  • 5: I Frankrike ble det den 23. februar 2006 vedtatt en lovendring i lov 26.juli 1983 art. 21 som skal gi minimum 20 prosent kvinner i bl.a. styreti selskaper av ASA-typen (SA) i løpet av fem år. I Sverige arbeides det forslag til regler om kjønnsrepresentasjon
  • 6: Bekkemellem: Høyre bør snu enda en gang, Dagens Næringsliv,leserinnlegg, 25.10.2005 s. 3.
  • 7: Ot.prp. nr. 97 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 13. juni 1997nr. 44 om aksjeselskaper, lov 13. juni 1997 nr. 45 omallmennaksjeselskaper og i enkelte andre lover (likestilling i styrer istatsaksjeselskaper, statsforetak, allmennaksjeselskaper mv.).
  • 8: Jf. Bråthen: Lovbestemt kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeselskapersstyre, Magma 2004 nr. 5/6 s. 13-14. Ut fra denstatus som Corporate Governance-anbefalingen har, skal det mye til for åfravike reglene om kjønnsrepresentasjon. Men i eksempelet som er nevnt ipunkt VI nedenfor, kunne man i Statoil kanskje ha rettet ryggen og valgten kvinnelig styreleder med begrunnelse i at dette var særlig viktig utfra Statoils spesielle situasjon og posisjon.
  • 9: Se http://www.bi.no/templates/kurs____14326.aspx, http://www.bi.no/templates/kurs____13002.aspx,http://www.bi.no/templates/kurs____31732.aspx.
  • 10: Se nærmere Bråthen: Etterlevelse av loven sikrer ikke 40 prosentkvinneandel i ASA-styrene, Magma 2005:4 s. 10-14.
  • 11: I pressemelding av 8.12.2005 skriver Justisdepartementet at det pr. juli2005 var bare 68 av til sammen 519 allmennaksjeselskaper som oppfyltekravene. Det er ikke kjent hvordan Regjeringen har kommet frem til dettetallet. Er det utelukkende basert på en forutsetning om at selskapeneskal ha 40 % kvinner i styrene, er grunnlaget definitivt ikketilstrekkelig. Det heter videre at kvinneandelen i styrene var pågjennomsnittlig 16 prosent. Dette tallet viser at kjønnsrepresentasjonenikke var i tråd med allmennaksjeloven for alle ASA sett under ett.
  • 12: Se for eksempel Bråthen: Selskapsrett (Oslo 2002)s. 34-36.
  • 13: I pressemelding av 8.12.2005 opplyser Justisdepartementet at detarbeides med en regel som gir adgang til å hindre tvangsoppløsning ipåvente av at mangler når det gjelder styret, daglig leder og revisor,blir rettet opp. I den forbindelse vil Regjeringen ifølgepressemeldingen igjen gjøre en vurdering av om det skal gis entvangsmulkt i påvente av at forholdet rettes opp. Regelen skal være et for Regjeringen i helt spesielle tilfeller, og innebærer ingendispensasjonsadgang eller unntaksmulighet for selskapene.
  • 14: Jf. Kapital nr. 1/2006 s. 116-117.
  • 15: Jf. Sundby, NTS 2004:2 s. 174.
  • 16: Jf. Norsk anbefaling Eierstyring og selskapsledelse (CorporateGovernance) punkt 7.
  • 17: 17 FOR 1998-12-18 n. 1205.
  • 18: Kardemommeloven lyder slik: «Man skal være grei og snill, og for øvrigkan man gjøre som man vil», jf. Egner: Folk og røvere iKardemomme by (Oslo 1955, fornyet utgave 2001) s. 5.
  • 19: Jf. Sundby, NTS 2004:2 s. 178.
  • 20: Sehttp://odin.dep.no/bld/norsk/tema/likestillingnytt/makt/kjonnsbalanse/069051-990003/dok-bn.html.
  • 21: Jf. Sundby: Det nye selskapsrettslige landskap, Lov ogRett 2005 s. 387 flg.
  • 22: Jf. for eksempel Bråthen: Styremedlem og aksjonær (Bergen 2004) s.154-159. Artikkelen Societas Europaea - SE-selskapet er også trykt iMagma nr. 5/2003 s. 7-11.
  • 23: Jf. for eksempel Bråthen: ”Nystiftet selskap med begrenset ansvar tilsalgs for kr 3 999”, Magma nr. 3/2004 s. 7-10.
  • 24: Jf. Sundby: Det nye selskapsrettslige landskap, Lov ogRett 2005 s. 422.

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS