Magma topp logo Til forsiden Econa

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Styremedlemmers fratreden

Hvis ikke aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper har et lovlig sammensatt styre, skal selskapet tvangsoppløses. Når styremedlemmer fratrer i løpet av valgperioden, kan det derfor bli nødvendig å avholde ekstraordinær generalforsamling for å velge nye styremedlemmer.

I lagmannsrettsdommen i RG 2006 side 280 hevdet selskapet imidlertid at det ikke behøvde å velge nye styremedlemmer etter to styremedlemmers fratreden, fordi selskapet fortsatt hadde ett styremedlem, noe som måtte anses som tilstrekkelig. Selskapet hevdet også at det ikke hadde mottatt Foretaksregisterets varsel om tvangsoppløsning, og at det av denne grunn ikke under noen omstendighet kunne tvangsoppløses. Borgarting lagmannsrett var ikke enig, og beslutningen om tvangsoppløsning av selskapet ble dermed opprettholdt.

Lagmannsrettsdommen i RG 2006 side 280 gjaldt et aksjeselskap som ifølge sine vedtekter skulle ha et styre bestående av ett til fem medlemmer. Selskapets generalforsamling hadde opprinnelig valgt tre styremedlemmer. Ett av styremedlemmene trakk seg imidlertid i valgperioden, noe han ga melding om til Foretaksregisteret. Meddelelsen ble fulgt opp i brev av 1. april 2004 fra Foretaksregisteret hvor registeret underrettet selskapet om at styremedlemmet hadde meldt fratreden som medlem av dets styre, og at han på dette grunnlag ikke lenger var registrert som styremedlem i selskapet.

Senere ble ett av de to gjenværende styremedlemmene ilagt konkurskarantene. Ved brev av 30. august 2004 underrettet Foretaksregisteret selskapet om at styremedlemmet hadde fått konkurskarantene, og at han som følge av dette var fjernet som styremedlem.

I både det første og det andre brevet fra Foretaksregisteret til selskapet sto det blant annet:

«Hvis styret fortsatt er i samsvar med allmennaksje-/aksjeloven og enhetens vedtekter etter at vedkommende er fjernet, er det ikke nødvendig å sende inn melding til Foretaksregisteret om valg av nytt styre.»

Selskapet tok ikke konsekvensen av styremedlemmenes fratreden og avholdt ikke ekstraordinær generalforsamling for å foreta suppleringsvalg. Dermed hadde selskapet bare ett styremedlem.

Da påleggene fra Foretaksregisteret om å bringe styret i overensstemmelse med aksjeloven ikke var fulgt, ble selskapet tvangsoppløst i henhold til aksjeloven § 16–17 (1). Selskapet anla sak med påstand om at tvangsoppløsningen skulle oppheves. Søksmålet førte ikke frem, og selskapet ble tvangsoppløst.

Selskapets anførsler om hvorfor det ikke kunne tvangsoppløses

Selskapet mente at det fulgte av vedtektene at det kunne fungere lovlig med bare ett styremedlem. Suppleringsvalg kunne utstå i medhold av aksjeloven § 6–8 (2) fordi styret fortsatt var vedtaksført.

Selskapet pekte videre på at kjennelsen om konkurskarantene for styremedlemmet var påkjært til lagmannsretten. Riktignok ble kjæremålet senere avvist, men dette skjedde etter at prosessen med tvangsoppløsning av selskapet var igangsatt. Kjæremålet over konkurskarantenen ble avvist ved kjennelse av 3. desember 2004 og postforkynt for styremedlemmet den 12. februar 2005. Selskapet mente at det i hvert fall ikke behøvde å velge nytt styremedlem før styremedlemmets konkurskarantene var rettskraftig avgjort.

Selskapet hevdet også at det ikke hadde mottatt underretning fra Foretaksregisteret om tvangsoppløsning av selskapet, noe det skulle ha gjort i henhold til aksjeloven § 16–16 (2) jf. (1). Dette kunne imidlertid ha sammenheng med at selskapet hadde flyttet til ny adresse, og at svært mange postforsendelser i denne perioden ikke kom frem til selskapet.

Aksjelovens normalregler om antall styremedlemmer

Det minste antall styremedlemmer som aksjeselskaper kan ha, følger av aksjeloven § 6–1. Aksjeselskaper skal normalt ha tre styremedlemmer eller mer. Har selskapet bedriftsforsamling, skal selskapet alltid ha minst fem styremedlemmer. I aksjeselskaper med en aksjekapital på mindre enn tre millioner kroner, kan selskapet ha ett eller to styremedlemmer. Da skal det også alltid velges minst ett varamedlem.

Antallet styremedlemmer skal være angitt i selskapets vedtekter. I vedtektene kan antallet angis som et fiksert tall, for eksempel som «fem styremedlemmer», eller innenfor et intervall, for eksempel som «fra ett til fem styremedlemmer». Er antallet angitt innenfor et intervall, er det generalforsamlingen som bestemmer hvor mange styremedlemmer som skal velges innenfor det spillerommet som vedtektene gir. Dette skjer normalt i forbindelse med styrevalget.

Styremedlemmers frivillige eller tvungne fratreden

Styremedlemmer som er valgt av generalforsamlingen, har ifølge aksjeloven § 6–7 en ubetinget rett til å fratre «dersom særlige grunner foreligger». Det må gis et rimelig forhåndsvarsel til styret om dette. For eksempel kan et styremedlem som er uenig i beslutninger som styreflertallet trumfer igjennom, trekke seg fra styrevervet.

Et styremedlem kan også bli nødt til å fratre som en følge av at dette besluttes av en domstol som har ilagt styremedlemmet konkurskarantene. Konkurskarantene kan ifølge konkursloven § 142 ilegges den som «med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med [en] konkurs … eller den virksomhet som har ført til insolvensen, eller … det må antas at vedkommende på grunn av uforsvarlig forretningsførsel er uskikket til å stifte et nytt selskap eller å være styremedlem eller daglig leder (administrerende direktør) i et slikt selskap». Er konkurskarantene ilagt en person som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med konkursen eller den virksomhet som har ført til insolvensen, kan retten beslutte at vedkommende skal fjernes som styremedlem, varamedlem eller daglig leder i blant annet aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Opphører vervet for et styremedlem før tjenestetiden er ute og det ikke finnes varamedlem, er hovedregelen i aksjeloven § 6–8 (1) at styret skal sørge for valg av nytt styremedlem for resten av tjenestetiden. Dette gjelder imidlertid ikke hvis styret fortsatt er beslutningsdyktig, jf. aksjeloven § 6–8 (2).

Lagmannsrettens utgangspunkt

I den aktuelle saken tok lagmannsretten utgangspunkt i at det ville være opp til generalforsamlingen i det enkelte tilfelle å bestemme hvor mange styremedlemmer selskapet skulle ha innenfor de rammer som fulgte av vedtektene. Etter lagmannsrettens oppfatning måtte generalforsamlingens tidligere vedtak om dette gjelde inntil vedtaket eventuelt måtte bli endret av generalforsamlingen. At ett av styremedlemmene fratrådte der vedtektene anga antallet styremedlemmer innenfor et intervall, kunne ikke uten videre medføre en tilsvarende endring i det antall styremedlemmer selskapet skulle ha. Inntil generalforsamlingen hadde bestemt noe annet, måtte det derfor legges til grunn at selskapet som utgangspunkt skulle ha tre styremedlemmer.

Det første styremedlemmets fratreden

Etter at det første styremedlemmet fratrådte, var det gjenværende styret fortsatt vedtaksført. Normalt kan styret treffe beslutning når mer enn halvparten av styremedlemmene deltar i styrebehandlingen, jf. aksjeloven § 6–24 (1). Så lenge to av tre styremedlemmer deltok i styrebehandlingen, kunne styret i selskapet dermed treffe beslutninger.

Aksjeloven § 6–8 (2) bestemmer at generalforsamlingen kan vente med å avholde suppleringsvalg til den ordinære generalforsamlingen dersom styret fortsatt er beslutningsdyktig. Så lenge styret hadde to styremedlemmer, kunne suppleringsvalget derfor utstå til den ordinære generalforsamlingen.

Det andre styremedlemmets fratreden

Det andre styremedlemmets fratreden førte imidlertid til at selskapets styre ikke lenger var beslutningsdyktig. At det gjensto ett av tre styremedlemmer, var ikke nok til at styret kunne treffe noen beslutning. Etter lagmannsrettens oppfatning hadde selskapet derfor plikt til å avholde ekstraordinær generalforsamling for enten å foreta suppleringsvalg eller bestemme at styret skulle ha færre enn tre styremedlemmer.

Et spørsmål var om selskapet behøvde å ta hensyn til en konkurskarantene som var påkjært og således ikke endelig avgjort. Lagmannsretten la imidlertid til grunn at det fulgte direkte av konkursloven § 143 at kjennelsen om konkurskarantene hadde virkning fra den opprinnelig ble avsagt. At konkurskarantenen var påkjært, hadde derfor ingen betydning. Plikten til å foreta suppleringsvalg oppsto i prinsippet allerede da konkurskarantene var ilagt.

Selskapet hevdet at det ikke hadde mottatt varsel om tvangsoppløsning

Ifølge aksjeloven skal Foretaksregisteret gi et selskap som står i fare for å bli tvangsoppløst fordi det ikke har et lovlig styre, varsel om at det blir tvangsoppløst hvis det ikke bringer forholdet i orden innen en nærmere angitt frist.

I den aktuelle saken hevdet selskapet at det ikke hadde oppfattet at det måtte foreta suppleringsvalg fordi det ikke hadde mottatt Foretaksregisterets varsel om at det sto i fare for å bli tvangsoppløst.

Etter lagmannsrettens oppfatning var dette imidlertid noe selskapet selv måtte bære risikoen for. Ifølge foretaksregisterloven skal selskapet melde adresseendring til Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold. Når selskapet hadde forsømt å melde adresseendringen, kunne det ikke påberope seg ikke å ha mottatt varsel om tvangsoppløsning.

 

 


© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS