Magma topp logo Til forsiden Econa

Trine Karlsen er utdannet innen markedskommunikasjon, innovasjon og entreprenørskap på Handelshøyskolen BI. Hun har jobbet som vitenskapelig assistent ved institutt for Innovasjon og økonomisk organisering siden 2010. Trine forsker nå på kvinner i styrer og styrearbeid under Morten Huses ledelse, og er i forstudier til planlagt Phd i sosialt entreprenørskap og Womenomics.

Morten Huse er professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen BI og president i European Academy of Management (EURAM). Hans arbeid er i stor grad rettet mot å forstå styrer ut fra strategi- og organisasjonsperspektiver. I løpet av de senere årene har han gjennomført en del studier om kvinner i styrer. På grunn av dette engasjementet er han også medlem av Catalyst Europe Advisory Board. Huse er fagredaktør i Magma 7/2011.

STYRER OG STYREARBEID I RASKT VOKSENDE BEDRIFTER

figurGasefigurllebedrifter er en betegnelse på raskt voksende bedrifter; en type bedrifter som er svært viktig for samfunnet og et naturlig objekt for forskning. Hva er en gasellebedrift? Hva er den opprinnelige bakgrunnen for begrepet? Kan gasellebedrifter være børsnoterte? Er det spesielle kjennetegn ved finansiering av gasellebedrifter, og hva er det vi bør vite om styrer og styrearbeid i gasellebedrifter? Dette er noen av spørsmålene vi prøver å svare på i denne utgaven av Magma.

Gassellebedriftene ble i sin tid omtalt med dette begrepet av David Birch, og det var gasellebedriftene som de viktigste bidragsytere til å skape arbeidsplasser og samfunnsmessig vekst (Birch and Medoff 1994). I fagdelen av Magma presenterer vi derfor denne gangen problemstillinger knyttet til styrearbeid og ser på anbefalinger for styrearbeid i raskt voksende bedrifter. I denne omgang ser vi primært på styrearbeidet i vekstbedrifter, og mindre på hva som skal til for å fremme vekst. Styrene blir ikke nødvendigvis sett på som en suksessfaktor, og vekst er noe som kan finne sted i alle typer av bedrifter.

Målet er å gi innblikk i hvordan gasellebedriftene bruker styrene sine, og samtidig gi anbefalinger om hvordan de bør brukes.

En vekstbedrift blir gjerne definert som en bedrift som har gjennomsnittlig vekst i omsetning eller sysselsetting på minst 20 prosent per år over en treårsperiode, og som ved begynnelsen av perioden hadde minst ti ansatte (Spilling og Børing 2011). Spilling og Børing definerer en gasellebedrift som et foretak som ikke er eldre enn fem år ved utgangen av overnevnte treårsperiode. Basert på denne definisjonen er altså forskjellen på en gaselle- og en vekstbedrift at gasellebedriften realiserer veksten raskere etter tidspunkt for oppstart enn andre.

Ut i fra disse definisjonene har Spilling og Børing beregnet at det i dag finnes litt over 2000 vekstbedrifter og ca. 700 gasellebedrifter i Norge. Dette er tatt ut fra en totalpopulasjon på over 150.000 bedrifter, som ble startet etter 2000, og som fortsatt eksisterte i 2006. Vekstbedrifter og gasellebedrifter finnes i ulike størrelsesgrupper, og i ulike bransjer, men de er ikke like godt representerte i alle bransjer. De finnes også spredt over hele Norge, selv om de er noe mindre representert i utkantsområdene.

I diskusjonen om styrer og styrearbeid møter vi ofte erfaringer eller påstander som synes å stå i et motsetningsforhold til hverandre. På den ene siden finnes blant annet anbefalinger om eierstyring og selskapsledelse (NUES), og på den annen side diskusjonene om hvordan styrer og styrearbeid kan bidra til å skape verdier i bedriften sammen med ledelsen. Mange er også usikre på hvordan de ulike kodene og anbefalingene om eierstyring og selskapsledelse skal anvendes på små bedrifter, i familiebedrifter, i offentlig eide bedrifter og også i raskt voksende bedrifter. Hvordan bør NUES- anbefalingene anvendes? Bør det kanskje utvikles egne koder for ulike typer av bedrifter?

Dette nummeret av Magma skal bidra til å støtte forskning, politikk og praksis på det aktuelle temaet. Temaet er også et prioritert område fra den politiske siden, som blant annet vises gjennom arbeidet i Innovasjon Norge. Vi håper dette Magmanummeret derfor også kan bli et referansenummer for kommende studier i Norge når det gjelder dette temaet. Dessuten er det vårt håp at det vil gi føringer for videre politisk satsing i vekstbedrifter.

I artiklene finnes det flere lister av konkrete forslag på hvordan styrer kan bidra til å skape verdier i vekstbedrifter. Disse listene avviker i vesentlig grad fra lister laget for store børsnoterte selskap. Vi tror at anbefalingene i dette nummeret direkte vil kunne bidra til praktisk utvikling av styrer i vekstbedrifter og andre bedrifter, som ikke naturlig kjennetegnes ved et skille mellom eierskap og ledelse.

Nummeret presenterer fem fagartikler:

  1. Morten Huse: Styrer og styrearbeid i gasellebedrifter
  2. Merete Lütken: Styrer i vekstselskaper er ikke som andre styrer
  3. Truls Erikson og Ekaterina Bjørnåli: Styret som ressurs og ressursene i styret
  4. Alessandro Minichilli og Morten Huse: Styreoppgaver i vekstselskaper: Sammenligning på tvers av livssyklusfase
  5. Jinsong Gao og Pingying Zhang: Exploring the fit between growth strategy and governance structure in Chinese entrepreneurial firms

De fem artiklene bidrar både samlet og enkeltvis til å forstå hvordan styrer i vekstbedrifter (herunder også gasellebedrifter, kunnskapsbedrifter og entreprenørielle bedrifter) vil være forskjellige fra de styrene som omtales i den generelle corporate governance-debatten. De forskningsbaserte artiklene er også kritiske til mange av de forutsetninger og teorier som ofte preger styredebatten, fordi disse ofte beskriver en situasjon er som er forskjellig fra den som preger hverdagen til styrer i vekstbedrifter.

I den første artikkelen tar Morten Huse (Handelshøyskolen BI) for seg styrearbeidet i de såkalte gasellebedriftene. Huse (2011) beskriver sin erfaring som styreleder i tre bedrifter i forskjellige livssyklusstadier, og viser at styrearbeid ikke er statisk, men endrer seg etter hva bedriften krever at styret. Hans generelle utgangspunket er at det ikke finnes noen beste måte å organisere og sette sammen et styre på, men at styrearbeidet er situasjonsbestemt og må legges opp ut fra den fasen vekstbedriften er i. Det diskuteres hva som er godt styrearbeid i gasellebedrifter, og hvordan styret kan bidra til å skape verdier i raskt voksende bedrifter. Blant annet nevnes det at gasellebedrifter og deres entreprenører ofte vil ha glede av styremedlemmers omdømme. Gaselle-bedrifter har ofte finansiering av vekst som et hovedproblem, som kan innebære at venturekapitalister og foretaksengler blir inkludert i styrene. Dette kan føre til forandringer i styrets oppgaver og arbeidsformer. Balansert og situasjonsbestemt styrearbeid er nøkkelbegrep i Huses artikkel, og han presenterer anbefalinger for godt styrearbeid i gasellebedrifter.

Med utgangspunkt i sin praktiske erfaring med styrearbeid, tar deretter Merete Lütken (Pargas DA) for seg kjennetegn ved vekstbedrifter og de spesielle krav som stilles til styret i de ulike vekstfasene. Hun mener at det hurtige tempoet i vektselskap stiller store krav til styresammensetning og styrets evne til å balansere disse hensynene. Lütken beskriver noen av faremomentene styret kan møte gjennom å presentere tre ulike vekstfaser for bedrifter. De ulike fasene preges av a) de første entusiastene, b) ressursbygging og c) helhet og perspektiv. Hver fase sees i forhold til styresammensetning, arbeidsform, dilemmaer i styrearbeidet og risikostyring. Hun argumenter for at økt bevissthet rundt disse forholdene i hver fase vil bidra til mer effektive og målrettede styrer. Mange styrer har også et forbedringspotensial når det gjelder å evaluere sitt eget arbeid. Lütken (2011) konkluderer med at å være styremedlem i et vekstselskap er krevende og intenst, men også spennende og tilfredsstillende.

I den tredje artikkelen tar Truls Erikson (Universitetet i Oslo) og Ekatarina Bjørnåli (NIFU) et eksternt utgangspunkt i synet på styrets oppgaver, og betrakter hva styret kan gjøre for å hjelpe entreprenører i vekstbedrifter i tidlig fase. Med utgangspunkt i kjennetegn ved kunnskapsbedrifter, er de kritiske til å overføre teorier og kunnskap fra klassisk agentteori, som tar utgangspunkt i kontrollproblemene som oppstår for eiere har i større bedrifter, der det er stor avstand mellom eierskap og ledelse. Erikson og Bjørnåli (2011) undersøker videre i hvilken grad lederteamets effektivitet påvirkes av styrets ressurser. Forfatterne har identifisert 300 innovative vekstbedrifter i kunnskapsintensive sektorer, og ser på i hvilken grad styrets ressursbredde og ressursdybde bidrar til lederteamets effektivitet. De tar utgangspunkt i den internasjonale styrelitteraturen om styrekapital, humankapital og sosialkapital. Forfatterne initierer at styremedlemmer med nøkkelkunnskaper som bedriftens lederteam mangler, bidrar til økt effektivitet i bedriften. Her konkluderes det med at styrets ressursbredde bidrar til økt levetid, og videre vekst. I tillegg bidrar også styrets ressursdybde i form av nettverksbygging, legitimering og rådgivning til ledelsens effektivitet. De anbefaler videre bedrifter å velge sine styremedlemmer strategisk med tanke på ressursbredde og ressursdybde.

I artikkelen til Alessandro Minichilli (Bocconi universitetet - tidligere utvekslingsdoktorand ved Handelshøyskolen BI) og Morten Huse (Handelshøyskolen BI) sees det nærmere på styreoppgaver i ulike faser av bedriftens livssyklus. Styreoppgaver i vekstbedrifter sammenlignes med styreoppgaver i andre fase av bedriftens livssyklus. Det er valgt en inndeling i ulike livsfaser, basert på dimensjoner av organisasjoners kontekst og struktur, og ikke med utgangspunkt i størrelse og alder. Minichilli og Huse (2011) viser resultatene av en undersøkelse i fire hunder norske bedrifter. I artikkelen trekker forfatterne frem styrets involvering i oppgaver knyttet til rådgivning, kontroll og nettverksbygging. Det empiriske resultatet viser at styrer er spesielt aktive i vekstbedrifter. I vekstfasen deltar de aktivt i så vel rådgivning og kontroll som nettverksbygging. I nyetablerte virksomheter engasjerer styret seg ofte i internt rettede oppgaver, og styremedlemmene ser behovet for å hjelpe den nyetablerte ledelsen. I senere faser av bedriftens utvikling er det tilsvarende vekt på eksternt rettede oppgaver så som kontroll og nettverksbygging.

Investorer, bedrifter, politikere og forskere retter i stadig høyere grad oppmerksomhet mot Kina. Mange ønsker å etablere seg eller å arbeide med bedrifter der, men det er fortsatt mye uvitenhet om hvordan styrer og styringsstrukturer der fungerer. Den femte artikkelen er skrevet av Jingsong Gao (doktorgradsstudent ved Handelshøyskolen BI) og Pingying Zhang (University of Northern Florida - tidligere doktorgradsstudent ved Handelshøyskolen BI). Artikkelen ser på effektive sammenhenger mellom bedrifters vekststrategi og styringsstruktur i kinesiske entreprenørielle bedrifter. Gao og Zhang (2011) tar utgangspunkt i at styringsstruktur påvirker bedrifters vekst. Den empiriske studien er fra Kina, og forfatterne fant ut at i entreprenørielle vekstbedrifter vil eier/leder oftest være hovedaksjonær, og denne vil normalt også være styreleder. Dette kan ha positive effekter for den enkeltes beslutningsdyktighet, og påvirke hvordan overordnede konkurransestrategier blir implementert og fulgt opp. Gao og Zhangs funn er i hovedsak basert på entreprenørielle bedrifter som etablert seg på børser i andre land. En tydelig beslutningsstruktur synes å være viktig vellykket børsnotering for raskt voksende bedrifter.

Litteratur

  • Birch, D.l. og Medoff, J. (1994) Gazelles, I Salomon, L.C. og Stevenson, A.R. (red) Labor markets, employments policy and job generation, Boulder: Westview Press
  • Eriksson, T. og Bjørnåli, E.(2011) Styret som ressurs og ressursene i styret. Magma, nr 7/2011
  • Gao, J. og Zhang, P. (2011) Exploring the Fit between growth strategy and Governance structure in Chinese entrepreneurial firms. Magma, nr 7/2011
  • Huse, M. (2011) Styrer i Gaselle bedrifter. Magma, nr 7/2011
  • Lütken, M. (2011) Styrer i vekstselskaper er ikke som andre styrer. Magma, nr/7 2011
  • Minichilli, A. og Huse, M. (2011) Styreoppgaver i vekstbedrifter: Sammenligning på tvers av livssyklusfaser. Magma, nr 7/2011
  • Spilling, O.R. og Børing, P. (2011). Vekstforetak i Norge 2006-2009 - analyse basert på sysselsettingsfilene, upublisert foreløpig utkast juni 2011, Oslo: NIFU

© Econas Informasjonsservice AS, Rosenkrantz' gate 22 Postboks 1869 Vika N-0124 OSLO
E-post: post@econa.no.  Telefon: 22 82 80 00.  Org. nr 937 747 187. ISSN 1500-0788.

RSS